Iverksatte sikkerhetstiltak rundt tiltaltes bolig

Det var politibetjentens nærmeste sjef, politioverbetjent Kjell Eivind Rilvaag ved Kongsberg politistasjon, som fortalte om sikkerhetstiltakene. Rilvaag ble ført som karaktervitne av forsvarteamet til politibetjenten, som er tiltalt for grov kroppskrenkelse under en pågripelse 30. oktober i fjor.

— Han har vært en veldig dyktig og bra politimann. Veldig solid politimann. Veldig snill. Ærlig, blid og hyggelig mann. Han er godt likt av publikum, er min erfaring, sa Rilvaag.

Ingen klager

Den tiltalte politibetjenten har jobbet ved patruljeseksjonen i Kongsberg hele karrieren.

— Jeg har aldri fått noen klager på tiltalte for noe vold eller andre ting, sa hans nærmeste sjef, og la til: — Han har vært god både på det praktiske og operative. (…) Han er veldig godt likt av kollegaene.

Politioverbetjenten fortalte at han også har vært på oppdrag sammen med den tiltalte kollegaen.

— Vi har vært i stressende situasjoner sammen, i en aksjon der det ble brukt kniv for noen år siden. Da var han rolig og kalkulert i det oppdraget. Tiltalte hadde god dialog med gjerningspersonen og fikk tatt fra ham kniven, fortalte politibetjentens sjef.

Alvorlige trusler

Rilvaag sa at hans viktigste oppgave de siste månedene har vært å ivareta sin medarbeider.

— Han har hatt det tøft. Han har vært imponerende flink til å stå på beina. Men det har kommet en god del trusler og trykk gjennom denne saken etter at videoen ble lekket til Dagbladet, sa politoverbetjenten og fortalte at det på et tidspunkt måtte iverksettes sikkerhetstiltak rundt tiltales bolig.

— Det var en del trusler på Facebook om at man skulle komme og ta ham, sa Rilvaag da han avga telefonisk avklaring i retten.

Flere andre politifolk stod i kø i Buskerud tingrett torsdag for å gi den tiltalte politibetjenten meget gode skussmål.

Har analysert videoen

En av vitnene som ble ført av forsvarer John Chr. Elden, politioverbetjent Arne Guddal fra Sør-Øst politidistrikt, ble gjentatte ganger forsøkt avskjært av både aktor Marit Storeng fra Spesialenheten og bistandsadvokat Morten Kjensli. Guddal arbeider som innsatsleder og er tidligere instruktør i operative disipliner ved Politihøgskolen. Som ekspert innen verbal og fysisk konflikthåndtering, hadde Guddal på vegne av forsvarerteamet gått gjennom overvåkingsvideoen for å vurdere politiets opptreden rent politifaglig. Han sa at han hadde analysert videoen grundig og sett den minst 200 ganger.

— Vi kommer innimellom i ulike oppdrag der vi må gjøre tjenestehandlinger og voldshandlinger som for utenforstående kan fremstå som voldsomme. Men det er en del av jobben, sa Guddal.

— Det er mange oppdrag som kan eskalere plutselig. Da er det min situasjonsforståelse som er avgjørende. Jeg må handle der og da i forhold til den trusselen jeg føler jeg står overfor, påpekte han.

Protester

Da kom de første protestene fra både aktor og bistandsadvokat Morten Kjensli.

— Hva slags spm har du stilt egentlig? spurte Kjensli, rettet til advokat Elden.

— Jeg har ikke stilt noen som ennå, repliserte Elden. Deretter forsøkte rettens administrator å påpeke at vitnet ikke skulle vurdere om handlingene i den konkrete enkeltsaken var lovlige eller ikke.

Deretter fikk Guddal fortsette.

— De som har jobbet ute over lang tid, får ofte en annen risikoforståelse enn yngre og mer uerfarne kolleger, sa han.

— Slik jeg vurderer den taktiske tilnærrmingen til tiltalte, som initierer hele hendelsesforløpet, er at rett etter at vekteren kommer og han stiller seg mellom fornærmede og vekteren. Det går ikke mange sekunder før tiltalte kommer gående. Min vurdering er at tiltalte har en rolig gange mot fornærmede…

Aktor Marit Storeng avbryter på ny.

— Er ikke dette juridiske vurderinger som retten skal gjøre?

Etter en kjapp, ny rådslaging i retten, får Guddal på ny fortsette.

— Gjør en riktig vurdering

Guddal fortsetter der han slapp.

— Min vurdering er at når tiltalte kommer opp til situasjonen, stiller han seg rolig ved siden av. Han står der for å skaffe seg oversikt. Han tar en rask situasjonsvurdering og finner ut at det er lurt å skille partene. Det er litt dårlig stemning, fastslår Guddal og sier at det viktigste er å forebygge en eskalering.

— Jeg synes det er rent faglig sett er en riktig vurdering. Han tar et kontaktgrep på armen til Simensen (formærmede, red.anm). Deretter eskalerer situasjonen. Det virker som om fornærmede trekker til seg armen, sier Guddal og gjengir informasjon fra avhør der tiltalte har forklart at fornærmede sa «ikke ta på meg».

Det fører til en ny diskusjonsrunde i retten om vitnets forklaring og avgrensing av dette, før Guddal på ny får fortsette. Han begynner med å kommentere nedleggelsen av fornærmede, som en slags «mellomting mellom bakover og fremover nedleggelsesteknikk».

— Det går ikke lenge før Simensen evner å komme seg over på magen. Det er fra det tidspunktet der at tiltalte begynner å slå, slik jeg ser det på videoen, sier Guddal og påpeker at opplevelsen av den trusselen du står oppe i, eies av den som begynner å slå».

Men legger nøkternt til:

— Jeg ser at fornærmede kjemper mot politifolkene i 17 minutter. Ikke bare i to-tre minutter. (…) Simensen har en mulighet til å avstå fra å yte motstand mot politiet fra det øyeblikket han blir tatt i armen. Utifra mine politifaglige perspektiver er det min oppfatning at politiet står i en farlig situasjon. Det kommer flere venner til og som forsøker å gripe inn.

Styrt innsats

Innsatslederen mener batongslagene som tiltalte tildeler fornærmede er styrte og kontrollere.

— Når fornærmede kommer opp, nesten i full stilling, får han et batongslag i låret. Deretter går han på tiltalte, og får et batongslag nummer to. Han fortsetter likevel mot tiltalte, oppsummerte Guddal og peker på at batongslagene starter mot låret, og deretter høyere opp, fortsatt uten respons. Til slutt kommer det slag mot hoderegionen.

Guddal mener at også situasjon som nummer to, da fornærmede lå på plenen noen meter unna, var en forsvarlig og nødvendig politihåndtering.

— SImensen kjemper fortsatt. De sliter med å sette på ham håndjern. Han skriker «horunger» og at han skal ta hevn, oppsummerte Guddal.

I sin vitneforklaring korrigerte han også spesialenhetens virkelighetsbeskrivelser fra situasjonen, der det i en rapport blir skrevet at en av de fornærmede går mot politifolkene, mens han egentlig løper. I to omganger.

— Her er politiet bevæpnet. Vi har skudd i kammer. Vi kjemper for å få kontroll på Simensen, sier Guddal og påpeker at det er kaotisk, med en masse mennesker som forsøker å gripe inn og hindre politiets arbeid.

— Det er en potensielt svært farlig situasjon for politiet, konkluderer han. Han er ikke like imponert over andre som var involvert i innsatsen, utover den tiltalte politibetjenten.

— Det er en polititjenestekvinne på stedet som har ganske kort fartstid. En av de andre har ikke på seg tjenestebelte eller våpen, når det er besluttet at politiet skal være generelt bevæpnet. Det er et ledelsesproblem, påpekte Guddal og la til:

— Tiltalte er den eneste på stedet som har IP3-godkjenning. Han er UEH-mannskap.

Ren kampkniv

Under forklaringen ble han bedt om å kommentere kniven og batongen som ble funnet dels på stedet og dels på fornærmede etter hendelsen.

— Dette er i praksis en ren kampkniv. Det er et rent voldsprodukt, sa Guddal og la til: — Skadepotensialet er veldig stort. (…) Det er ikke så ofte at vi ser slike kniver.

På ny bryter bistandsadvokaten inn.

— Jeg skjønner at forsvarer har behov for bistand til å holde prosedyre, sa Morten Kjensli.

Elden overså bemerkningen og ba vitnet fortsette.

— Dette våpenet er designet for å kutte store blodårer og det er derfor det er en spesielt farlig kniv.

Politioverbetjenten har i ettertid forsøkt å få avklart hvor kniven ble funnet. I retten ble det opplyst at denne ble funnet i en av lommene på fornærmedes jakke. Guddal mente at videoopptaket kan gi antydninger om at fornærmede forsøkte å skaffe seg tilgang til kniven under hendelsen.

— I starten fikler Simensen veldig i sin høyre jakkelomme, sa Guddal.

Denne kniven ble først funnet ved innbringelse av fornærmede til Drammen politistasjon.

— Det er kritikkverdig at politifolk på stedet ikke foretar en grundig kroppsvisitering av en person som har ytt motstand mot politiet, sa Guddal.