- Hvis man fortsetter den praksisen som er nå, hvor mange politifolk ikke vet hvordan de skal håndtere dette, tror jeg at forbruket av hasj og annen narkotika kommer til å være minst like høyt som det er nå. Jeg er så redd for at ungdom føler at hasjen ikke er så farlig, men for enkeltpersoner er det faktisk det. Det har jeg sett gjennom mitt arbeid som forebygger, sier Kari Benjaminsen.
Hun er tidligere leder av forebyggende avdeling ved Drammen politistasjon, og nå etterforskningsleder for E-jour i Sør-Øst.
Hun sikter til at nye retningslinjer fra Riksadvokaten har skapt stor usikkerhet blant politifolk og jurister. Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund, har også uttalt at politiet nå rett og slett ikke vet hva de skal gjøre for å forebygge overfor ungdom.
– Det er ganske fortvilende, sa Unn Alma Skatvold, til NRK.
Nedstemt rusreform
Til tross for at den forrige regjeringens rusreform ble nedstemt i Stortinget, har mye endret seg i forbindelse med politiets håndtering av narkotikasaker.
Etter at Riksadvokaten i april i fjor sendte et brev til politidistriktene for å klargjøre regelverket for ransaking og andre inngrep i mindre alvorlige narkotikasaker, meldte Statsadvokaten om at dette skapte stor usikkerhet og førte til at politioppgaver ikke utføres, av frykt for å gjøre feil.
De konkluderte med at saker som burde forfølges, forfølges ikke.
Riksadvokaten gikk ut med nye retningslinjer til politiet 13. mai i år, som beskriver hvordan politiet skal forholde seg til rusavhengige som tas med narkotika til eget bruk.
Bakgrunnen for retningslinjene var to saker i Høyesterett, hvor retten gjennomførte en betydelig nedjustering av strafferettslige reaksjoner i disse sakene, og bakgrunnen var «lovgiversignalene som kom til uttrykk ved Stortingets behandling av Solberg II-regjeringens forslag om en rusreform».
Benjaminsen mener det forebyggende aspektet er fraværende, og mener det er for lite fokus på hvordan politiet nå skal jobbe forebyggende overfor ungdom.
- Mengden THC, som er virkestoffet i hasj som gir deg den rusen du vil ha, er økt sammenlignet med tidligere. Stoffet er rett og slett sterkere. Virkestoffet er såpass at noen går rett i psykose, og det kan være ved første gangs bruk. Ungdommer i ungdomspsykiatrien, som har fått en negativ opplevelse ved bruk av hasj, og som er på institusjon for å få hjelp, forteller at de angrer på at de begynte å røyke. De ønsker ikke noen form for legalisering og ber om at politiet skal uroe i miljøet, og det har vi jo nesten sluttet med, sier Benjaminsen.
- Jeg har snakket med en far, som fortalte om sønnen sin som så vidt hadde vært borti hasj, og som gikk rett i psykose. Faren forteller at det er innleggelser av sønnen hele tiden, og det er da jeg synes det er skummelt at det er politikere som sier at de ønsker å legalisere dette. De gir inntrykk av at dette ikke er farlig. Men for enkelte personer er det faktisk det, sier hun.
Hun uttaler at for henne er det viktigst at ungdom får seg en
jobb, og mester fritid og familie. Benjaminsen mener de som ønsker å legalisere hasj, også bør ta innover seg de negative konsekvensene.
- Noen tenker sikker at de har røyka selv og det har gått bra med dem, men det går ikke bra med alle. Det er så mange aspekter i dette at jeg synes det er på tide at noen sier noe om dette, sier hun.
Unge særlig utsatt
Benjaminsen peker på at forskning har vist at cannabis også er svært uheldig for utviklingen av hjernen, og spesielt hos unge personer.
Hun viser til spesialist i klinisk nevropsykologi, Siri Helle, som har skrevet doktorgradavhandling om sammenhengen mellom cannabis og psykosetilfeller. I et intervju med TV 2 uttalte hun at hun tror det vil bli flere psykosetilfeller, så lenge ungdommer ikke vet hvor sterk cannabisen er.
Hun tror likevel ikke det ville hjulpet med et monopol på cannabis, for å kunne skille mellom de ulike typene.
– Da tror jeg det også ville vært et annet marked hvor man kunne få høy THC, og at de heller ville foretrukket det. Jeg tror ikke det ville hjulpet, sier nevropsykologen, til TV 2.
Svend Davanger, professor i medisin ved Universitetet i Oslo, har tidligere uttalt til Politiforum at cannabis kan føre til at man utvikler schizofreni og alvorlige lungesykdommer, og at stoffet påvirker hjernens reguleringssystem. Dette kan få en uheldig påvirkning på livene man lever, ifølge Davanger.
Han viste også til at strukturen i hjernen forandres i områder som er viktige for hukommelse og tenkning, som hippocampus og prefrontal cortex. De negative effektene av cannabis er større for unge mennesker i alderen 15 til 25 år.
Disse aspektene mener Benjaminsen får for lite plass i diskusjonen.
- Når politikere vil få hasj inn i ordnede former, vil de få THC-innholdet ned og at det skal selges på for eksempel apotek. Men det vil ikke få det bort fra gata. Kommer det til å gå 14-åringer inn på apoteket for å kjøpe hasj? Har de tenkt å sette en aldersgrense for salg? De som er under denne aldersgrensen, hvor tror de at de kommer til å gå og kjøpe? Da alkohol ble lovlig i Norge, trodde man at man skulle bli kvitt ulovlig innførsel. Det er bare å se på hva Tollvesenet beslaglegger. Det er svære trailere med alkohol, som er på vei inn i landet vårt. Fra mitt ståsted er man litt naiv hvis man tror at man skal få bukt med illegalt narkotikasalg, sier Benjaminsen.
LES OGSÅ: Tillitsvalgt om Riksadvokaten: Kontroversielt og tvilsomt
Rusreformeutvalg
Benjaminsen mener det nå er svært viktig at forebyggere fra politiet er med i utvalget som skal legge fram forslag til en ny rusreform.
- Det bør være forebyggere med i utvalget. Det er ikke mulig å måle det forebyggende arbeidet, men vi har reddet mange. Det forebyggende perspektivet må også tas med i diskusjonen med politikerne, sier hun.
Benjaminsen sier hun stusser over Riksadvokatens retningslinjer, hvor det ikke skal utmåles straff for oppbevaring av mindre mengder narkotika til rusavhengiges egen bruk. Hun stiller spørsmål ved hvordan politiet skal avdekke om en ungdom er avhengig eller ikke.
- For å vite om noen skal straffes, må vi vite hvor lenge de har brukt dette, og hvor ofte de bruker det. Er de avhengig av dette? I så fall skal man, høres det ut som, ha lov til å ha med seg noe hasj. Da kan jo de som selger narkotika bare si at de er avhengige, og ha på seg de dosene som de kan regne seg frem til ikke medfører straff, sier Benjaminsen.
Hun legger til at hun, i likhet med rusreformutvalget, ønsker at rusmisbrukere skal få helsehjelp. Men hun mener at selv om flertallet på Stortinget stemte ned forrige regjerings rusreform, har deler av den under hånden gått gjennom via Riksadvokaten likevel.
- Det virker litt sånn på oss. Vi ser at virkemidler vi tidligere har hatt blir fratatt oss. Det blir vanskeligere å ta bakmenn. Sånn som det er nå må man satse på at man får tips. Selv om du stopper en ruskjører er det ikke sikkert du får ransaking av bilen engang, selv om de er påvirket, sier hun.
- Jeg tenker at da beskytter vi ikke samfunnet. Da beskytter vi bare den enkelte, legger hun til.
Benjaminsen forteller om kolleger som ser at det er svært vanskelig å få til en ransaking, og at de egentlig ikke vet hvordan dette skal fungere.
- Spesielt ikke for ungdom. Vi opplever også at vi tar veldig mange i forbindelse med ruskjøring. Så er det noen som sier at «siden politiet har mistet muligheten til å ta folk ute på ransaking, bruker de ruskjøring og tar dem for det». Men hvor er den forebyggende tanken i det utsagnet? Vi ønsker ikke å ha ruskjørere ute blant oss andre som er edru når vi kjører bil, for de kan jo forårsake ulykker, sier hun.
- Føler du at det er en mistenkeliggjøring av politiets motiver?
- Ja, det føler jeg. Mine kolleger sier til meg at det nytter ikke å si noe til media for de mener vi har en agenda. Jeg er usikker på hvilken agenda de mener det er. Min agenda er å forebygge, å passe på ungdommen, å få foreldre til å åpne øynene og se hvor farlig dette kan være for enkelte personer, og at ungdom tar et standpunkt tidlig i livet om å ikke bruke dette. Hvis de bruker det, er det noen av dem som beklageligvis kommer i situasjonene jeg har snakket om. Vi vil ta vare på ungdommene våre, sier Benjaminsen.
- Sist og men ikke minst har vi mange barn som lider fordi alkohol er fritt tilgjengelig. På vegne av barna
trenger vi ikke å legalisere et rusmiddel til. Jeg etterlyser engasjement fra helsevesen og psykiatrien, og håper flere snart vil si noe, sier hun.
LES OGSÅ: Riksadvokat, du må gjøre det mulig for politiet å avsløre narkotikabruk blant unge!
Mehl: - Nødvendig
Justisminister Emilie Enger Mehl forklarer at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet i løpet av 2023.
- Rusavhengige må møtes med behandling og oppfølging, samtidig som regjeringen går imot en generell avkriminalisering av narkotika. Arbeidet med stortingsmeldingen skjer i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet, sier hun.
Mehl presiserer at Politiet har sammen med flere andre etater en viktig rolle i arbeidet med å bekjempe narkotikakriminalitet.
- Det er nødvendig at politiet har virkemidler for å kunne drive godt forebyggende arbeid. Å hindre at barn og unge begynner med narkotika er svært viktig. Narkotikamisbruk får store konsekvenser for enkeltmennesker, pårørende og samfunnet, sier hun.
- Regjeringen vil se på hvilke virkemidler politiet har til disposisjon i mindre alvorlige narkotikasaker, og om det er behov for klargjøring eller justering av disse. For regjeringen er det viktig å ta bekymringene og innspillene fra politietaten på alvor. Derfor vil dette være en sentral del av det videre arbeidet. Politiets praktisering av tvangsmidler og eventuelle endringer av regelverket må uansett holde seg innenfor de rammene Grunnloven og EMK setter, sier hun.
