Får ikke svar om antall politipatruljer

– Vi har ikke tilstrekkelige kunnskaper om ressursdisponering og antall politipatruljer før reformen til å kunne sammenlikne. Politiet er imidlertid styrket med om lag 1600 politiårsverk siden 2013, og politibemanningen er økt i samtlige politidistrikt. Dette gir økt rom både til patruljevirksomhet og etterforskning, svarer justisminister Kallmyr, på et skriftlig spørsmål fra Senterpartiets justispolitiske talsperson, Jenny Klinge.

Klinge kaller svaret «triste greier».

– Det er ille at en regjering setter i gang en reform uten å ha noe sammenligningsgrunnlag, sier hun til Politiforum.

– Og hvis man ikke har disse tallene nå, må det være mulig å sette forskere og gode folk på saken for å finne ut av hvordan det var før, slik at man kan sammenligne med situasjonen i dag. Det finnes mange politifolk rundt om i landet som kan si noe om hvordan situasjonen har vært før, legger hun til.

LES OGSÅ: Kallmyr: - Når politifolk opplever at de er færre på jobb, har vi et systemproblem

Har lenge etterlyst svar 

Klinge påpeker at regjeringspartiene gang på gang har begrunnet nedleggelse av lensmannskontorer med at politifolk skulle ut fra kontorene og inn i patruljer i stedet.

Nå ønsker hun å vite, helt konkret, hva man har fått igjen for å legge ned 122 lensmannskontorer. Derfor mener hun statsminister Erna Solberg må kunne gi et svar på hvor mye mer politi som er ute og kjører patrulje nå, sammenlignet med før politireformen.

Klinge har lenge etterlyst svar, og i begynnelsen av august stilte hun et skriftlig spørsmål til justisminister Jøran Kallmyr. Der spurte hun om statsråden ville sette i gang et forskningsprosjekt for å undersøke hvor mange politipatruljer som er ute i Norge i dag sammenlignet med før politireformen – og hva patruljene som er ute faktisk gjør.

– Patruljering har blitt enda viktigere i politireformen enn det var før. Da er ambisjonen for meg å få enda flere patruljerende politifolk i gata, sa Kallmyr onsdag denne uken, under Arendalsuka, i en debatt om reformen i regi av Politiets Fellesforbund (PF).

Likevel kan han ikke si noe om antall patruljer.

Difi med evaluering

– For å få bedre kunnskap om lokal tilstedeværelse, om patruljevirksomheten er tilstrekkelig og om situasjonen har bedret seg i løpet av reformperioden, skal dette inngå i Difis evaluering av reformen, skriver Kallmyr, i svaret til Klinge.

Ifølge statsråden har Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) fulgt reformarbeidet siden våren 2016 og levert statusrapporter i 2016, 2017 og 2018. Difis endelige evaluering kommer våren 2020 og vil fokusere på måloppnåelse og effekter av reformen.

– Økt patruljering over hele landet var rett og slett en av forutsetningene for reformen slik den ble presentert, og det burde være overkommelig å få oversikt over hvor mange patruljer som finnes på landsbasis eller per politidistrikt nå i forhold til før reformen, mener Klinge. 

Hun synes det er for dårlig at det bare vises til Difis evaluering.

– På et vis er det positivt at Kallmyr er den første statsråden som sier at man skal ha dette inn i Difi-evalueringen, men det er likevel ikke tilstrekkelig at tallene bare skal inngå der, sier Klinge.

Fremtidig oversikt

Politiets Fellesforbund har siden mai etterlyst en oversikt som viser hvor mange årsverk som er øremerket patruljetjenesten før og etter omorganiseringen i perioden 2016-2018.

– Når både fagforbundet og politikere som er opptatt av dette, ikke får noen gode svar, da har departementet et problem, sier Klinge.

Nå planlegger hun å legge frem et forslag for Stortinget, som går ut på å gjennomføre et forskningsprosjekt eller lignende.

– På den måten kan man gå grundig inn i situasjonen – og også finne ut hvordan kommende justisministere skal kunne ha en oversikt over antall patruljer.

LES OGSÅ: Støre: - Ap kan ikke lenger støtte politireformen