Så mye penger vil partiene utenfor regjering gi politiet

Siden regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2019, har kritikken haglet fra flere opposisjonspartier. Nå har nesten alle opposisjonspartiene på Stortinget lagt fram sine alternative budsjetter.

Tre av partiene legger store summer på bordet, for å sikre ansettelser og bedret økonomi i politidistriktene:

• Senterpartiet vil gi 520 millioner ekstra til politiets driftsbudsjett.
• Kristelig folkeparti vil gi 416 millioner kroner ekstra.
• Arbeiderpartiet vil styrke politiets driftsbudsjett med 400 millioner kroner.

Miljøpartiet vil også gi et kraftig løft til politiet, med 225 millioner kroner, men konsentrerer pengene rundt miljø- og dyrekriminalitet. SV og Rødt har justisfeltet lenger ned på sin prioriteringsliste, og vil gi politiet henholdsvis 65 millioner og 85 millioner kroner mer.

Høyre: – Disse løftene bør tas med noen kilo salt

Peter Frølich, som sitter i justiskomiteen for Høyre, advarer mot å la seg blende av de mange nullene opposisjonspartiene har foreslått.

– Opposisjonen har overbydd regjeringers statsbudsjetter siden parlamentarismen ble innført i 1884. Løftene bør tas med noen kilo salt. For eksempel finansierer Senterpartiet sine politiløfter med «mindre konsulentbruk». Dette er som å betale monopolpenger, og det vet de nok innerst inne selv, sier Frølich.

Han er ikke videre imponert over opposisjonspartienes pengefrieri.

– Høyre vinner aldri et kappløp med venstresiden om å bruke mest penger til alle mulige formål. De vil øke skatter og avgifter med 10 milliarder, og da er det lett å være julenisse med budsjettmidler. Man kan isolert sett bli blendet av å se ekstra midler bli drysset på politiet, men skatteøkninger er dårlig politikk for landet.

Forespeiler penger til nyutdannede

Ap, Sp og Krf foreslår alle i sine alternative budsjetter å gi penger som kan brukes til å ansette nyutdannede. For Arbeiderpartiets del forutsetter det at en større pott til distriktene benyttes til formålet, mens Sp og KrF forespeiler henholdsvis 140 og 160 millioner kroner til å ansette nyutdannede.

Disse to summene er på nivå med tidligere år, men ikke nok til å gi hele overskuddet av nyutdannede politifolk, 350 politimenn og -kvinner, jobb fra sommeren. Kostnaden for det er nemlig nesten 187 millioner kroner, basert på Politidirektoratets estimerte kostnad for en fersk politistilling (PB1-stilling).

– Senterpartiet ønsker hovedsakelig å bevilge frie midler til politiet i vårt alternative budsjett. Det vi likevel har gjort annerledes i år, er at vi har listet opp mulige områder midlene kan gå til. Dette har vi gjort for å synliggjøre hva en halv milliard ekstra til politidistriktene kan utgjøre i praksis, men det er ikke tenkt som en øremerking. Likevel viser det selvsagt noe av det vi mener det må satses mer på, som ansettelse av ferdig utdannede politistudenter, å styrke påtalemyndigheten og innkjøp av kjøretøy. Vi har også lagt inn en økning til å styrke satsingen mot ungdomskriminalitet i Oslo, som et eksempel, sier Senterpartiets Jenny Klinge.

Frølich i Høyre mener det også for regjeringen bør være mulig å finne flere penger til for eksempel nyutdannede, og har til tross for kritikk fra både stortingspartier og fagforeninger fortsatt selvtillit på vegne av egen regjerings budsjettforslag.

– Er det sannsynlig at regjeringen finner flere midler til for eksempel oppbemanning før jul?

– Politibudsjettet fra regjeringen er et godt utgangspunkt, og jg tror faktisk det vil være mulig å finne ytterligere milioner uten å øke skatter og avgifter. Vi har funnet ekstra midlert til justisbusjettet på denne måten før, og det tror jeg vi skal klare igjen.

Foreslår kraftig Økokrim-løft

Miljøpartiets alternative politibudsjett på 225 millioner kroner, prioriteres først og fremst 175 millioner kroner miljø- og dyrekriminalitet. Økokrim er den store vinneren i MDG sitt budsjett, ettersom særorganet blir foræret 110 millioner kroner. En slik budsjettøkning ville betydd en massiv oppbemanning på rundt 100 ansatte i særorganet, som i fjor hadde et budsjett på 175 millioner og 155 årsverk.

En finansiering av et såkalt etterforskningsløft har vært øverst på Politiets Fellesforbunds ønskeliste, og fagforeningen ba om 200 millioner kroner til dette bare noen dager før regjeringen skulle legge fram sitt forslag til statsbudsjett. Hos opposisjonen har PF blitt delvis hørt hos Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, som begge bevilger rundt 50 millioner kroner hver til etterforskningsløft.

– Vår viktigste prioritering på justissektoren er bevilgningen til politiet med blant annet 340 millioner til distriktene og 49 millioner til et etterforskningsløft, sier Lene Vågslid i Arbeiderpartiet, som tidligere har uttalt at regjeringen svikter politiet og bryter reformlovnadene med forslaget til statsbudsjett.