– Lensmannskontorene skal få leve

Senterpartiet har hatt medvind det siste halvåret med svært gode meningsmålinger. I mai kunne partiet skryte av en ny rekordmåling - med hele 15,3 prosent oppslutning, ifølge Dagens Næringslivs partibarometer. Men i det siste har det gått noe nedover, og ifølge en fersk meningsmåling ligger nå partiet nede på 9,6 prosent, skriver NRK.

Med endringer også i politiet, mener justispolitisk talskvinne Jenny Klinge, at stortingsvalget er en gyllen mulighet for å avgjøre retningen i justispolitikken. Hun vil blant annet kjempe for å styrke politiet lokalt.

Hvordan vurderer dere tilstanden i norsk politi?

– Politiet i Norge nyter høy tillit i befolkningen, og dette er betryggende med tanke på at det er innbyggerne politiet først og fremst er til for. Det er nok felles for alle partiene at vi er stolte av politiet vårt, og ønsker det beste for etaten og de ansatte fremover. At politiet er viktig for folk gjenspeiles i samfunnsdebatten, hvor politiet har blitt viet stor plass. Det er åpenbart at økonomisituasjonen og ansettelser av nyutdannede er krevende for politiet. Samtidig gjennomføres det for tiden en stor og omfattende reform, som både går på struktur og innhold. Mye skjer på én gang, og det er uenigheter om hva som er den beste løsningen når det gjelder struktur og organisering. Senterpartiet har tatt et klart standpunkt når det gjelder politireformen: Vi ønsker ikke sentralisering, og vi ønsker ikke at lensmannskontor skal legges ned mot kommunenes vilje. Vi mener at det er en viktig verdi at politiet er til stede nær innbyggerne og at politiet har lokalkunnskap. I tillegg må det forebyggende arbeidet i større grad anerkjennes og tillegges vekt.

Hva er politiets største utfordringer i årene som kommer?

– Endringer i kriminalitetsbildet som følge av teknologisk utvikling vil stadig være krevende for politiet. I tillegg blir det stadig mer komplekse og ressurskrevende saker, blant annet innen økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. Ikke minst er organisert og grenseoverskridende kriminalitet et alvorlig problem. Noe annet som vil være krevende for politiet fremover som følge av omorganiseringen, er det å opprettholde lokalkunnskap og tilstedeværelse i nærmiljøene over hele landet. Uansett hvor mye ny kriminalitet som kommer vil det være en vesentlig andel lokal kriminalitet.

Har politiet nok økonomiske ressurser?

– Hvis vi ser på statsbudsjettet så har politiet fått en stor budsjettøkning de siste årene. En analyse fra Menon Economics og BDO som kom tidligere i år, viste imidlertid at politidistriktene har fått 426 mill. kr mindre i økonomisk handlingsrom. Dette er noe som må tas på alvor. Det er altså noe som gjør at midlene ikke kommer ut i politidistriktene, og som gjør at en stor del av midlene som kommer ut er bundet opp i øremerkede tiltak. Senterpartiet er opptatt av at midlene kommer ut i førstelinjen og dette handler også om hvordan midlene prioriteres innad i politiet. Vi mener at politiet er for topptungt i dag, og at politidistriktene må prioriteres fremfor økning i Politidirektoratet. Senterpartiet erkjenner at det er stort behov for større økonomisk handlingsrom i en del politidistrikt, og i vårt alternative statsbudsjett for 2017 foreslo vi derfor 500 millioner kroner mer til politiet enn regjeringen, og understrekte at denne prioriteringen skulle gjelde frie midler til politidistriktene.

I hvilken grad mener dere Nærpolitireformen oppnår å komme nærmere befolkningen og gjøre politiet mer effektivt?

– Vi i Senterpartiet tror ikke at det å strukturere bort politiet fra lokalsamfunnene vil gjøre at politiet kommer nærmere befolkningen. Partiet stemte mot politireformen i Stortinget fordi vi mente den ville føre til for stor grad av sentralisering. Dette er en utvikling vi er mot.

Ønsker partiet å gjøre endringer reformen, eventuelt hvilke endringer?

– Senterpartiet har som nevnt ikke stemt for denne reformen. I stortingsperioden som har vært har vi fremmet flere konstruktive forslag som vi mener ville bremset noen av de uheldige utslagene av reformen, uten å ha fått flertall i Stortinget. Senterpartiet vil kjempe for at lensmannskontor ikke skal legges ned mot kommunenes vilje, og vil derfor at klagene skal behandles på nytt. Vi er også opptatt av at de lensmannskontorene som står igjen ikke blir vingeklippet, og at lensmannskontorene skal ha stedlig lensmann.

Hva bør gjøres for å sikre forebygging og tilstedeværende politi framover?

– Senterpartiet mener at lensmannskontorene må opprettholdes der kommunene mener at dette best sikrer tilstedeværende politi. Flere politifolk må også til, og dette er det stor enighet om blant partiene. Senterpartiet mener at det fastsatte målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere bør settes til distriktsnivå, og ikke kun måles nasjonalt, slik at vi kan sikre at økningen komme hele landet til gode. Vi vil også øke politiets responstidskrav til 100 prosent av tilfellene, ikke bare 80 prosent slik som målet er i dag. Senterpartiet er opptatt at tillitsbasert ledelse, og mener at overdreven målstyring ikke nødvendigvis fører til de beste resultatene. Dette gjelder i høyeste grad også i politiet. For eksempel er forebygging vanskelig å måle i tall, og dette arbeidet kan derfor bli usynlig når prestasjoner skal måles og telles. Det må legges mer vekt på betydningen av forebyggende arbeid, lokalkunnskap, tidlig innsats, og samarbeid mellom ulike etater og aktører.

Hvilken framtid har Utrykningspolitiet og Politiets utlendingsenhet som egne særorganer?

– Senterpartiet har ikke gjort noe programvedtak om omorganisering av UP og PU. Det ble levert en NOU om særorganene i vår, der det ble anbefalt at deler av særorganenes portefølje blir overført til de nye politidistriktene. Debatten om hva som er den beste løsningen er nå i full gang, og vi har notert oss innspill fra ulike kanter. Vi mener at forslagene fortjener en grundig drøftelse, og vil fortsette arbeidet med å hente inn innspill og lytte argumenter i tiden som kommer. Senterpartiet er klare på at tjenestene i fremtiden må være av minst like høy kvalitet som i dag.

Bør politiet bevæpnes som følge av terrortrusselen, og hvorfor/hvorfor ikke?

– Senterpartiet går mot generell bevæpning av politiet, men videreføre ordningen med «framskutt lagring» av våpen i tjenestebiler.

Er partiet fornøyde med at politiet ser ut til å nå to politifolk per tusen innbyggere i 2020, eller ønsker dere å revurdere målsetningen?

– Vi mener det er bra dersom dette målet nås innen 2020, men vi har også videre ambisjoner om at om at økningen til to politifolk per 1000 innbygger skal gjelde per politidistrikt på sikt. Slik kan vi sikre at økningen kommer hele landet til gode, og på denne måten vil det også komme mer enn to politifolk per 1000 innbyggere på landsbasis.

Hvor viktig er det å realisere politiets beredskapssenter på Taraldrud, slik planene foreligger?

– Senterpartiet er opptatt av beredskapen i hele Norge. Det er viktig å realisere beredskapssenteret, som ble anbefalt av Gjørv-kommisjonen. Når det gjøres så store investeringer så er det også viktig at jobben med beredskapssenteret gjøres riktig. Det trengs mer fokus på samtrening, og reduksjon av støyproblemet som lokalbefolkningen har rettet kritikk mot.

Er partiet fornøyd med politiets tilrettelegging for å samlokalisere nødetatenes operasjonssentraler?

– Så vidt vi kjenner til har det ikke skjedd en omfattende samlokalisering av nødetatenes operasjonssentraler per i dag.  Dersom regjeringen har hatt intensjoner om å gjennomføre en slik samlokalisering burde de ha sørget for at etatene var koordinerte og samordnede i denne prosessen, og at det var penger til å faktisk gjennomføre dette.

Har du en appell til politivelgerne før valget?

– I en tid hvor det skjer mye endringer i politiet er dette valget en gyllen mulighet for å avgjøre retningen i justispolitikken. Senterpartiet vil kjempe for et styrket lokalt politi og arbeide for at politidistriktene får bedret økonomien, slik at de faktisk kan investere i nødvendig utstyr og ansette flere. Senterpartiet går til valg på en tillitsreform i offentlig sektor, fordi vi mener det i dag er for mye målstyring, og at dette ikke nødvendigvis fører til bedre resultater.