Henlagt hos Spesialenheten
Spesialenheten for politisaker behandler årlig flere hundre saker. Her er noen som er egnet for en viss lærdom – og en sak til en viss forundring.
Nedenfor skal jeg gi noen eksempler på ulike saker fra 2018. Noen saker blir henlagt uten etterforskning fordi det er åpenbart at det beskrevne forhold ikke er straffbart.
Andre anmeldelser ender med negative eller positive påtalevedtak etter etterforskning. Her er noen eksempler fra 2018.
Nektet filming
På valgdagen under Stortingsvalget holdt en «motstandsbevegelse» en demonstrasjon utenfor et valglokale. Det var ikke søkt om eller fått tillatelse til demonstrasjonen, og politiet fikk melding fra velgere om at demonstrantenes tilstedeværelse var ubehagelig.
To polititjenestepersoner opplyste at As filming under deres tjeneste på stedet ble så nærgående at det hindret politiets arbeid.
Selv etter flere pålegg om at filmingen måtte opphøre, fortsatte A sin adferd. Filmkameraet ble da rettet mot bakken og en tjenestemann tok kontaktgrep på A inntil han sluttet å filme. Dette ble anmeldt til Spesialenheten.
Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist. Det skal for ordens skyld presiseres at et stikkord her er at politiet ble hindret i sitt arbeid. Hvis så ikke er tilfellet, vil det nok forholde seg annerledes om man nekter publikum fotografering.
Avhør uten forsvarer
En mindreårig ble først avhørt som vitne i en alvorlig straffesak. Under avhøret ble hans status endret til siktet. Guttens verge var tilstede og fikk også informasjon om statusendringen og siktedes rettigheter, herunder om retten til forsvarer.
Gutten ønsket å forklare seg alene uten vergen, og tilstod forholdet i avhøret. Det var oppnevnt forsvarer som kom til politihuset etter kort tid. Da var avhøret avsluttet.
Spesialenheten mente at guttens lave alder, at han var siktet for en alvorlig handling, at han samlet sett hadde sittet i lenge avhør, at han var pågrepet/ikke ville bli løslatt etter avhøret, tilsa at avhøret burdet vært stanset i påvente av at forsvareren hadde kommet. Det var ikke tale om langvarig utsettelse/pause i avhøret. Et eventuelt brudd på rettferdig rettergang innebærer imidlertid ikke at det også er en straffbar tjenestefeil. Det er ikke krav om at forsvareren alltid skal være tilstede i avhøret.
Politiet sparket opp døren med den følge at privatpersonen fikk vondt i tåa. Han mente at politiet begikk innbrudd.
Avhøret var blitt tatt opp på lyd og bilde. Gjennomgangen av opptaket ga ingen
holdepunkter for at mistenkte ble presset til å tilstå eller forklare seg.
Saken ble henlagt som intet straffbare forhold anses bevist, men ble av Spesialenheten oversendt til politidistriktet for såkalt administrativ gjennomgang i læringsøyemed.
Ikke opplyst tjenestenummer
Da politiet forsøkte å forkynne et dokument hjemme hos en person uttrykte vedkommende at politiet måtte «ta det med hans advokat» hvoretter døren ble lukket. Politiet sparket opp døren med den følge at privatpersonen fikk vondt i tåa. Han mente at politiet begikk innbrudd. Tjenestepersonene nektet å opplyse tjenestenummer.
Politiet hadde anledning til å komme hjem til personen for å forkynne dokumentet, og det var i saken ikke holdepunkter for at det ble begått innbrudd.
Det å ikke opplyse tjenestenummer ved forlangende (politiloven § 20,5. ledd) er et brudd på tjenesteplikten, men anses ikke å innebære straffeansvar fordi bruddet på tjenesteplikten ikke er grovt.
Saken ble henlagt uten etterforskning.
En liten flørt
En kvinne hadde klaget på at en tjenestemann som hadde sjekket passet hennes under en grensekontroll, hadde tatt kontakt med henne i etterkant. Saken ble anmeldt av politidistriktet.
Spesialenheten la til grunn at tjenestemannen ved tre anledninger hadde tatt kontakt med kvinner på Facebook etter at han hadde kontrollert deres pass. Formålet var en «liten flørt». Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist, men Spesialenheten konkluderte med at handlemåten var klart klanderverdig.
