Frykter at samholdet slår sprekker

Vinteren 2019 kommer det inn en melding til lærerne ved Politihøgskolen (PHS) i Bodø. Det er studentrådet som står bak, og innholdet er ikke til å misforstå: Sisteårsstudentene ved skolen er bekymret for jobbutsiktene. Og de er bekymret for konsekvensene av at det synes vanskelig å få politijobb etter fullført utdanning.

Når stillingene er få og arbeidssøkerne mange, blir konkurransen om jobbene tøffere. Dette, advarer studentrådet, gjør studentene tilbakeholdne med å dele informasjon og kunnskap med hverandre. Samarbeidet studentene imellom blir skadelidende. Det gode samholdet på PHS er truet.

Brannfakkelen er kastet.

– Viktigst å klare seg selv

Det er ikke bare i Bodø at studentene er bekymret. Lisa Figenschou, leder av Politiets Fellesforbunds (PF) studentforening PF Politistudentene, har god kjennskap til problemstillingen. Selv er hun andreårsstudent i Oslo.

– Dårlige jobbutsikter er et tema veldig mange studenter snakker om. Både på skolen og i fritiden.

Det er åpenbart at dette påvirker studentene og gjør dem veldig stressa, sier hun.

Stresset og bekymringen om framtidig jobb i politiet, gir seg samme utslag blant studentene
i Oslo.

– Dette gir en veldig sterk konkurransementalitet på skolen, hvor alle prøver veldig hardt å være best, fordi de vet at det er få av dem som får jobb. Dette skaper et kompetitivt miljø hvor det viktigste blir å klare seg selv, sier Figenschou.

Hun er bekymret for hva dette gjør med det sagnomsuste fellesskapet på PHS.

– Det kan skape et miljø som ikke er så oppbyggende som skolen gjerne vil det skal være. Skolen snakker om at vi er kolleger og skal backe hverandre opp. Da er det problematisk når studiet blir langt mer konkurransepreget.

– Vil du si at dette går ut over studiemiljøet?

– Ja, absolutt.

Hyret inn profesjonelle

På PHS i Oslo er et nytt studentkull i gang med studiene. Tre måneder etter at 2019-kullet ble uteksaminert, er skolen i gang med å kartlegge og forbedre ulike sider ved bachelorstudiet – inkludert læringsmiljøet ved skolen. Rapporten dette skal munne ut i, er først klar senere i semesteret.

– Vi er spente på hva som eventuelt vil framkomme i rapporten, sier Geir Valaker, leder for bacheloravdelingen i Oslo.

Valaker bekrefter imidlertid at han er av samme oppfatning som Figenschou; at jobbsituasjonen i vesentlig grad påvirker mange studenters tilværelse i siste studieår på PHS.

– Den bakenforliggende årsaken synes å være jobbsituasjonen, som utfordrer studentene på en rekke områder. Det skaper en konkurransesituasjon som vi tidligere ikke har sett, eller sett lite til. Dette synes igjen å påvirke relasjonen mellom studenter, hvordan de kommuniserer og hvordan de deler kunnskap med hverandre, sier han.

Dette førte til at PHS i studieåret 2018/2019, i samarbeid med studentrådet og skolens læringsmiljøutvalg, iverksatte tiltak for å bedre situasjonen.

– Det ble hyret inn profesjonelle, som er kjent med denne typen utfordringer, særlig knyttet til stress og annet ubehag. Det ble gjennomført forelesninger, og gitt råd og veiledning, sier Valaker.

Bistanden kom i hovedsak fra hjelpetilbudet til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. Det inkluderte blant annet et stressmestringskurs, hvor fagpersoner fra Studentsamskipnaden veiledet et fullsatt auditorium med studenter på PHS.

– Hensikten var at studentene skulle tilegne seg bedre innblikk i hvilke mekanismer som er vesentlige i en slik situasjon, og hjelp til hvordan de kan håndtere utfordringene. Det ble videre arbeidet med tiltak som kan bidra til at studentene opprettholder en god delingskultur, som igjen kan bidra til å opprettholde et godt studentog læringsmiljø. For eksempel gjennom sosiale arrangementer, sier Valaker.

Oppleves bekymringsfullt

PHS har ingen indikasjon på at jobbsituasjonen påvirker studiemiljøet i vesentlig grad i første eller andre studieår. Det er blant sisteårsstudentene, som nærmer seg slutten på studiet, at det kan være en utfordring.

– Opplever du dette som bekymringsfullt?

– Ja, jeg vil si at det er bekymringsfullt, men først og fremst utfordrende. Enhver student som har det vondt og vanskelig,uavhengig av årsak, er noe vi må bry oss om. I dette tilfellet er det studenter som synes å være preget av stress og ubehag. Da er det vårt ønske og vår plikt å så langt som mulig bidra til å redusere det stresset og ubehaget studentene måtte ha, svarer Valaker.

Han sier skolen sist studieår også hadde fokus på å arrangere engasjerende og inkluderende studentaktiviteter.

– Men vi kom i gang litt sent på året, og rakk ikke å gjennomføre alt som var ønsket. I år vil vi derfor komme tidlig i dialog med studentrådet og samarbeide om gode tiltak.

– Er denne problemstillingen ekstra utfordrende for PHS-studenter, gitt at de skal inn i en etat hvor korpsånden og samholdet står så sentralt?

– Dette er sentralt i den generelle kommunikasjonen med studentene. Vi kan ikke forlange at studentene skal like alle studiekamerater eller være venn med alle i etaten. Men det en bør forvente og kreve, er at studentene skal ha en profesjonell relasjon til alle de samarbeider med. Dette handler om å utøve profesjonalitet, og det gjelder også i klassesituasjoner. Vi stiller krav til adferd og kommunikasjonsform. I bunn ligger det en forventning som er generelt forankret. Dukker det opp situasjoner hvor kommunikasjonen mellom studenter ikke er innenfor de normene som gjelder, må vi inn og blant annet peke på kravet til profesjonalitet, understreker han.

Denne problemstillingen var ikke like framtredende for tidligere årskull med PHS-studenter.

– Opplevelsen er at dette var noe annerledes når jobbutsiktene var gode. Jeg mener nok at dette har utviklet seg i takt med en mer utfordrende jobbsituasjon, og det har kommet sterkest til uttrykk i sist studieår.

Nedadgående jobbtrend

Hvor mange som tas inn på bachelorstudiet som leder fram mot jobb i politiet, er politisk bestemt. Reduksjonen i inntaket – fra 730 nye studenter i 2017 til 554 i 2018 – sier noe om hvor mange politifolk norske myndigheter trenger.

Jobbutsiktene til nyutdannede fra PHS har vært en «snakkis» blant studentene i mange år. En indikasjon på hva som venter, kommer når POD hvert kvartal legger fram sin statistikk som viser hvor mange av de nyutdannede fra PHS som har jobb i politiet.

Tallene er ikke udelt negative for studentene. Statistikken viser at en majoritet av de som går ut fra PHS, over 80 prosent, kan forvente å ha jobb i politiet ett år etter å ha blitt uteksaminert. Men trenden er nedadgående. Det blir flere midlertidig ansatte og andelen som får jobb etter ett år, synker.

Nå har også POD midlertidig stanset publiseringen av jobbstatistikken de har lagt ut hvert kvartal siden 2014. Årsaken er at PHS og POD nå vurderer om utarbeidelsen av statistikken kan komme i konflikt med studentenes personvern.

– Opplysningene over hvilke studenter som har bestått eksamen, ligger hos PHS. Denne informasjonen må overføres fra PHS til POD for at POD skal kunne ta ut statistikken. Vår vurdering er at det benyttes personsensitive data som det må gjøres ytterligere vurdering av om det er hjemmel for å utlevere til POD. Dette jobbes det med, sier seksjonsleder Espen Frøyland i POD.

De siste jobbtallene ble lagt ut 10. april, og i skrivende stund finnes det derfor ingen tall som viser hvor mange fra 2019-kullet som har fått jobb i politiet.

– Det er vanskelig å gjette, men politibudsjettet er dårligere i år enn i fjor, noe som vil gjenspeile seg i tallene som kommer. I tillegg er det et stort etterslep som regjeringen ikke har adressert, tror Figenschou i PF Politistudentene.

402 søkere på vikariat

Det er jobbtallene for årets studentkull som gir den beste indikasjon om hva 2020-kullet har i vente. Statistikk som Politiforum har innhentet, tegner imidlertid et bilde av hvordan jobbmarkedet for nyutdannede er.

107 politibetjentstillinger hadde søknadsfrist i perioden 1. juni til 15. september i år. 20 av disse var vikariater, mens resten var faste stillinger. 17 av stillingene var ren patruljetjeneste, mens 48 var etterforskerjobber. Alle politidistriktene, med unntak av Sør-Vest, lyste ut ledige stillinger i perioden. Også på Kripos ble det lyst ut stillinger.

Politiforum har fått en oversikt over søkertallene til disse stillingene. De viser at det er sterk

konkurranse, spesielt om de ledige stillingene til patruljetjenesten i Østlandsområdet:

• 402 personer knivet om et vikariat på Hønefoss.
• 352 søkte på to vikariater på Skedsmo.
• 258 personer ønsket en av de tre vikariatene i Halden.

Men ikke alle stillingene er så populære. En fast stilling og et vikariat på patruljeseksjonen i Mosjøen genererte kun 32 søkere. Og bare 15 personer ville jobbe som innhentingsoperatør i Ski.

En av dem som søker jobber uten å få napp, er Kim Eirik Nygaard, som gikk ut av PHS i 2018.

– Jeg fikk først et sommervikariat i Arendal. Siden har jeg søkt aktivt på jobber over land og strand, fra Kautokeino og Svalbard i Nord, til Kristiansand i sør. Jeg søker på det jeg er kvalifi sert til å søke på. Jeg har nok sendt oppunder 150 søknader, og har fått et par intervjuer, men det har blitt med det, sier Nygaard.

– Dommedagsfølelse

Det siste året har Nygaard – i tillegg til å søke jobber – forsøkt å gjøre seg så attraktiv han kan for potensielle arbeidsgivere.

Han har jobbet som vekter for Securitas, og jobber i dag på Krisesenteret i Stavanger og en psykiatrisk sengepost for unge voksne. Han har tatt kursing i SARA og Patriark, er innrullert som militærpoliti hos Heimevernet, og er frivillig mannskap på redningsskøyta.

– Jeg har tatt tilhengerlappen, klasse BE, og planlegger å ta snøskuterlappen nå til vinteren. Denne høsten ble jeg student ved Universitetet i Stavanger, på masterstudiet i samfunnssikkerhet. Det er en grunn til at jeg gjør det. Jeg ønsker jo å få jobb i politiet. Jeg har ikke lyst til å gå enda et år uten lønn for utdanningen min. Jeg forsøker å gjøre meg selv relevant, men det virker som det er kun karakterene som teller, og det gjør helt klart noe med motivasjonen, sier Nygaard til Politiforum.

Han er ikke alene. I arbeidet med denne artikkelen har Politiforum vært i kontakt med en rekke tidligere PHS-studenter som sliter med å få jobb i etaten. Avgangsstudenter helt tilbake til 2014 uttrykker stor frustrasjon og maktesløshet over å ikke få en fot innenfor i yrket de har utdannet seg til. For noen gir det seg utslag i depresjon og sykmelding.

Nygaard kjenner også at motivasjonen til å fortsette å søke, til tider er synkende.

– Det er tungt når jeg ringer og spør om stillingen, og til stadighet får beskjed om at det dessverre er folk i køen foran meg. Det er perioder hvor jeg ikke orker å sende søknader, for erfaringen har lært meg at jeg som oftest ikke får svar. Da jobber jeg opp igjen motivasjonen, og kommer i gang med å søke igjen, sier han.

Kontrasten mellom hverdagen som arbeidssøker og det inntrykket han ble gitt om jobbutsiktene da han var student, er stor.

– For min del husker jeg at HR-sjef Karin Aslaksen ved POD fortalte oss at alle kom til å få jobb. Det ville ta tid, men alle kom til å få jobb i politiet. Nå er jeg mer tvilsom til det, ettersom at jeg snart mister flere av godkjenningene mine. Jeg vet jo at det vil påvirke søknaden min, sier Nygaard.

– Merket du da du gikk på PHS at jobbutsiktene påvirket studentmiljøet?

– Nei, det var ikke sånn for oss. Vårt kull var veldig optimistiske. Vi hadde ikke den dommedagsfølelsen som jeg hører flere fra årets kull beskrive.

Samhold og samarbeid

Årets sisteårsstudenter har så vidt kommet i gang med studieåret. Hvordan jobbsituasjonen kan påvirke samarbeidet og samholdet studentene imellom, var tidlig et tema, forteller Thea G. Vogsted, studentrådsleder på PHS i Oslo.

– Vi har blitt advart av ledelsen ved PHS om at det kan gå ut over læringsmiljøet og studentmiljøet. Dette ble også presisert ved skolestart og i fadderuka. Og det har blitt presisert av lærerne de fire studieukene vi har vært gjennom, sier hun til Politiforum.

– Hva tenker du når du hører slike advarsler?

– Det er bekymringsfullt. Vi utdanner oss til et yrke der samhold og samarbeid er viktig, og det starter på skolen, gjennom disse tre studieårene. Det er her vi utvikler samarbeid og samhold, svarer Vogsted.

Hun tror det har en forebyggende effekt at studentene tidlig blir bevisstgjort om problemstillingen. Studentrådslederen hadde også tidlig en samtale med Geir Valaker om temaet, med tanke på å sette inn forebyggende tiltak.

– Vi er akkurat satt, og har ikke rukket å gjøre noe enda, men vi er bevisste på utfordringen. Vi har blitt anbefalt av ledelsen å ivareta det sosiale miljøet ved skolen, og kommer nok til å prøve å arrangere ulike temakvelder, foredrag og sammenkomster i den forbindelsen. Men dette har vi ikke rukket å konkretisere enda, forteller Vogsted.

Merker ingen forskjell

Da bekymringsmeldingen kom inn til lærerkollegiet i Bodø sist vinter, bestemte lærer Jens-Kristian Hansen seg raskt for at dette var noe han måtte ta opp med studentene sine. Læreren, som underviser i juridiske fag, ble overrasket da han hørte om studentrådets bekymring.

– Jeg personlig kan ikke si at jeg merker at dette er et problem for studentkullene i Bodø, men dette var første gang jeg hørte det uttalt. Om dette er et utslag av eksamenspress eller om det er en realitet, det vet jeg ikke. Jeg tror nok uansett ikke problemet er veldig stort. Ut ifra oppgavene som studentene løser i fellesskap, merker jeg ingen forskjell. Jeg opplever at de jobber godt sammen, sier Hansen til Politiforum i dag.

Han viser til at PHS fortsatt skårer høyt på Studiebarometeret til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), hvor studentene selv vurderer hvor fornøyde de er med kvaliteten på studiene sine. I sist undersøkelse, fra 2018, får PHS vurderingen 3,9 av 5 poeng i kategorien «Læringsmiljø», mens skolen i underkategoriene som rangerer det sosiale og faglige miljøet blant studentene, gis henholdsvis 4,4 og 4,3 av 5 poeng.

Hansen understreker at han tar studentene på alvor, og at han derfor valgte å si noe om problemstillingen i plenum. Han hadde to perspektiver i det han snakket med studentene om. Det ene handlet om betydningen av samarbeid, deling og diskusjon har for læringen til studentene. Det andre kaller han en realitetsorientering.

– Jeg husker jeg sa til studentene at det ikke er slik for andre studenter at samfunnet har ordnet en jobb til dem som de kan gå til. Kanskje er forventningene litt for høye, og kanskje har det vært et for høyt fokus på det negative. Ønsket var å forsøke å roe dem ned, få dem til å senke skuldrene, og si at «dette går bra». Tross alt er det en veldig høy prosentandel av de nyutdannede som har jobb etter ett år, sier PHS-læreren.

– Utdanningen er ferskvare

For de nyutdannede politifolkene som forgjeves søker jobb i politiet, er dette en fattig trøst. For de som forgjeves forsøker å få en fot innenfor etaten både to, tre og fire år etter at de gikk ut av skolen, oppleves det enda tyngre.

– Mange jobber i psykiatrien eller i andre relevante yrker, med gode resultater, over lengre tid, uten å få jobbtilbud fra politiet. Etter ett år er du ikke like attraktiv lenger. Da har du ikke lenger IP-godkjenning, du er ikke like god til å kjøre utrykning og du må i tillegg konkurrere med et nytt kull nyutdannede. Alt dette er ferskvare, advarer Figenschou i PF Politistudentene.

Hun knytter dette til den anstrengte økonomien i politidistriktene.

– Nå må regjeringen begynne å sette av penger til ansettelser. I år ble det satt av 50 millioner til å ansette nyutdannede. Det er ikke i nærheten av å være nok penger til å ansette alle som står arbeidsledige, sier hun.

Midt i valgkampen lovet statsminister Erna Solberg (H) og justisminister Jøran Kallmyr (Frp) 100 millioner kroner til å ansette nyutdannede i 2020. En politibetjentstilling koster cirka 1,1 millioner kroner i året. Figenschou synes det hele er paradoksalt.

– De bruker masse skattepenger på å utdanne oss, uten å få noe igjen for det, sier hun.

Likevel – for jobbsøkerne som har politiet som drømmearbeidsgiver, skal det mye til for å gi opp. Selv etter 150 søknader uten napp, tror fortsatt Kim Eirik Nygaard at han kommer til å lykkes en dag.

– Jeg kjenner jeg blir skuffet og oppgitt over situasjonen jeg er i, men er ved godt mot og har ikke gitt opp. Det er jo dette som er drømmen. Det er jobb i politiet jeg vil ha.