Hele 1621 søkere til politistillinger i Oslo

Før sommeren lyste Oslo politidistrikt ut hele 100 faste PB1-stillinger (politibetjent1). Til tross for at et høyt antall politibetjenter skal ansettes har det ikke manglet på søkere. Ved søknadsfristens utløp har de fått inn hele 1621 søknader til de faste stillingene.

- Vi har lyst ut hundre stillinger, men det kan bli litt færre eller litt fler, avhengig av og vi omdisponerer internt hos oss og eventuell turnover, sier Anne-Cecilie Kran, HR-direktør ved Oslo politidistrikt.

- Hva tenker du er grunnen til at dere får et så høyt antall søkere?

- Det viser at vi er en veldig attraktiv og spennende arbeidsplass i politiet. Det er søkere fra mange ulike politidistrikt, også utenfra Oslo, og fra særorgan, sier Kran.

Hun forklarer at ut fra det de kan se er 209 av søkerne ansatt i politiet fra før, og dette tallet inkluderer både fast ansatte og midlertidige.

- Tror du det høye søkertallet også kan henge sammen med at det er mange politiutdannede som står uten jobb?

- Det er over 700 som er uteksaminert fra Politihøgskolen i år, og det er ikke usannsynlig at en god del av dem har søkt. Vi vet også at det er flere fra tidligere kull som ikke har fått jobb. I tillegg har vi gjort noen ekstra tiltak for å få nyheten om disse stillingene ut til aktuelle søkere, sier Kran.

To per tusen

Neste uke starter de med intervjuer av kandidatene til jobbene.

- Vi har fått klar melding fra POD om at de skal være ansatt senest 11. september. Vi fikk denne fristen rett før sommerferien. Da måtte vi kaste oss rundt og sette i gang. Vi har ansettelsesråd 11. september, og da blir det besluttet hvem som får tilbud om stillingene. Vi skal jo nå målet om to politifolk per tusen innbyggere innen 1. desember, så de må begynne å jobbe hos oss innen 1. desember, sier Kran.

- Så disse ansettelsene gjøres for å nå tallet om to per tusen?

- Ja, og det hadde vi planlagt å gjøre uansett. Vi visste at vi skulle ansette dem før 1. desember, men det var først like før sommerferien vi fikk beskjed om at vi måtte ansette dem i ansettelsesrådet innen 11. september. Vi er tre politidistrikt som gjør ansettelsene nå, mens andre politidistrikt har sine ansettelsesprosesser senere. Det er for å få en praktisk løsning på det, sier hun.

- Mange uten jobb

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, mener det høye søkertallet viser at det er mange som står uten jobb.

- Vi har nesten et helt kull som står uten jobb. Dette er en god bekreftelse på det. I tillegg er det sikkert mange som er i jobb, men som ikke er i full jobb eller som er i midlertidige stillinger. Det er sikkert også noen som ikke er i Oslo og som ønsker seg til hovedstaden. Men det at det lyses ut hundre stillinger er ikke hverdagskost, så det er nok mange som øyner et håp om fast stilling, sier Bolstad.

Oppbemanningen med hundre stillinger i Oslo er en del av prosessen for å nå målet om to politifolk per tusen innbyggere. Bolstad legger til at Politiets Fellesforbund helt fra starten av har vært enige i at man i Norge som et minimum måtte ha to politifolk per tusen innbyggere.

- Dette startet i 2008. Det handler om at hvis vi skal sørge for ro, orden og trygghet må vi ha nok politifolk til å sørge for det. En del synes dette tallet høres himmelsk stort ut, og da er det viktig å få fram at vi har nest lavest politidekning i Norden, og i Europeisk sammenheng er vi et av landene med lavest politidekning. Bare for å sette det i perspektiv, sier Bolstad.

- Skal lovnaden om to per tusen innfris må politiet oppbemannes permanent. Det er dessverre ikke bevilget nok penger for å nå dette helt avgjørende målet. Vi har mottatt meldinger om en rekke utilsiktede konsekvenser, sier Bolstad.

Han legger til at de har fått signaler om at dette blant annet kan få konsekvenser for politidistriktenes investeringer, fordi det ikke er nok penger til å både dekke opp nye ansatte og investeringer som blant annet innkjøp av politibiler og annet nødvendig utstyr.

- Skal politireformen fungere etter intensjonen må man få opp antall ansatte, både sivile og politiutdannede, men politikerne har ikke finansiert den siste biten av reformen, sier han.