Oslo-politiet bruker mange tusen dagsverk på vakthold

Politiet i hovedstaden bruker store ressurser på vakthold. Det viser tall Politiforum har bedt om innsyn i.

Oslo-politiet regner med at minimum 17.177 dagsverk ble brukt på vakthold i fjor. I tillegg kommer 27 årsverk til patruljer som over flere år har drevet vakthold ved ambassadene.

Regner man rundt 230 arbeidsdager på et årsverk, blir totalen Oslo-politiet bruker på vakthold hvert år godt over 100 årsverk.

Ressursene Oslo-politiet brukte på vakthold i 2015

• 14.962 dagsverk til 7481 fremstillinger i retten, minst. To tjenestepersoner i hver fremstilling, men i saker med høyere trusselnivå er det flere.
• 150 dagsverk knyttet til adgangskontroll på tinghuset.
• 1820 dagsverk knyttet opp til stående vakthold på to objekter.
• 245 dagsverk til vakthold rundt demonstrasjoner.
• 125 dagsverk til vakthold ved ambassader.

I tillegg kommer én patrulje som går 24/7 og én patrulje som går 12 timer i døgnet – begge kun til ambassadevakthold.

Spesielt økte ressursbruken til stående vakthold på spesifikke objekter i fjor. De 1820 dagsverkene som ble brukt i 2015, var en tredobling fra de 600 dagsverkene som ble brukt i 2014. Også ambassadevaktholdet økte fra 2014 til 2015, fra 71 til 125 dagsverk.

– Vi må planlegge med en viss grad av risiko

Johan Fredriksen, stabssjef i Oslo-politiet, sier distriktet opplever mer aktivitet enn før. Det gjør at politiet må prioritere, når ressursene er få og oppgavene mange.

– Hovedstadsoppgavene endrer seg og det er totalt sett mer aktivitet knyttet til dette, med tilhørende sikkerhetstiltak. Det er flere besøk, arrangementer og demonstrasjoner. Dette er oppdrag vi ikke har ubegrensa med ressurser til, men samtidig oppdrag som vi ikke kan velge bort. For å ivareta helheten, betyr dette at vi må planlegge med en viss grad av risiko. Vi er totalt sett presset på ressurser og vi står også i en reform der vi skal levere samme tjeneste som før på alle prioriterte områder, sier Fredriksen.

Han ønsker ikke å konkretisere hva slags oppgaver eller hva slags vakthold politiet i Oslo eventuelt må prioritere ned.

Fredriksen ser også til andre storbyer i Europa, der politiet har fått flere utfordringer med økt vakthold. For et økonomisk presset distrikt, er det lite rom for en slik utvikling her til lands, slik situasjonen er nå, forklarer han.

– Ser vi på lista over objekter som er skjermingsverdige objekter eller kritisk infrastruktur, så ser vi at en veldig stor andel av disse ligger innafor grensene til Oslo. Det inkluderer alle kjente symbolbygg. Hvis man skulle få en ny normalsituasjon hvor det blir nødvendig med mer stående vakhold, så vil det binde opp mer ressurser enn det vi rår over. Vi har sett at trusselen i Europa har endret seg, og ser at dette også er en stor utfordring for politiet i andre land, forteller Fredriksen.

Store ressurser til vakhold i retten

Vakthold i tinghuset i Oslo, spesielt i forbindelse med fremstillinger, krever mye av politiet. Selv om politiet brukte noe mindre på vakthold i forbindelse med framstillinger i 2015 sammenlignet med 2014, minst 14.962 dagsverk i fjor mot minst 16.668 året før, er det utvilsomt her flest vaktholdsressurser går.

Behovet kan imidlertid reduseres ytterligere.

– Når det gjelder vakthold i forbindelse med framstillinger og tingretten, kan man se for seg at bedre fysisk sikring i retten kan gjøre at det blir noe mindre behov for politiressurser der, sier Fredriksen.

Og her blir Fredriksen blir hørt. I revidert nasjonalbudsjett bevilget regjeringen i år 2,5 millioner kroner til å bedre sikkerheten i inngangspartiet i Oslo tingrett.

– I flere år har vi jobbet med å få på plass en sikkerhetskontroll, slik at våpen og andre farlige gjenstander ikke kan tas med inn i tinghuset. Nå har vi fått midler til det, og skal gå i gang med å planlegge og anskaffe utstyr til sikkerhetskontrollen. Dette vil vi blant annet gjøre i samarbeid med aktørene som bruker retten, som Oslo-politiet, sier sorenskriver i Oslo tingrett, Geir Engebretsen, til Politiforum.

Dermed vil sikkerheten bli bedre.

– Politiet bruker nok i dag betydelig ressurser på å være tilstede i tinghuset, og hvilke tiltak de vurderer i fremtiden er opp til dem. Med sikkerhetskontrollen vil vi øke tryggheten i Oslo tinghus, og det kan jo ha konsekvenser for hvilke risikovurderinger politiet legger til grunn for sin tilstedeværelse, sier Engebretsen.

Ser ikke for seg østerrikske tilstander

Mandag blei 110 bevæpnede soldater satt ut ved ambassader og andre mål i Wien i Østerrike, for å ta over og bistå med vaktholdet som politiet tradisjonelt har hatt ansvar for. Det er ikke en tanke Fredriksen i Oslo tenner på med det første.

– Hvis man velger å sette ut soldater, så velger man en annen samfunnsinnretning enn det vi har. Jeg mener at politiet bør rigges for sine oppgaver og at Forsvaret bør rigges for sine. Hvis man baserer seg på fast bistand fra Forsvaret, så går vi over på noe annet enn den måten vi har valgt å innrette samfunnet på i dag. Forsvaret bistår politiet på en rekke områder ved behov, basert på gjensidig forståelse av instruks om Forsvarets bistand til politiet. Erfaringsmessig fungerer dette greit når behovet er der, sier Fredriksen.