TEAMWORK: Her veileder politimannen Rodrigue Nzyoibuka fra Vest politidistrikt en lokal kriminaltekniker i undersøkelse av et våpen. Politiinspektør Gustav Landro overværer det hele. De to nordmennene var en del av den fredsbevarende FN-operasjonen United Nations Multidimensional Integrated Stabilization Mission in Mali (MINUSMA), og oppdraget var opplæring av lokalt politi.

KRONIKK

Nye behov stiller nye krav til FNs polititjeneste

Det er viktig at ressurssterke land bidrar til FN med kompetanse og erfaring. Her har Norge og norsk politi mye å bidra med.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

I 2010 reiste fem norske politifolk til Haiti for å etablere FNs første spesialiserte polititeam. Teammodellen ble til etter ønske fra Norge om å utvikle ny metodikk som skulle effektivisere FNs kapasitetsbygging og trening av vertslandets polititjenester. Det tok ikke lang tid før teamet ble fremhevet som en av fredsoperasjonens store suksesser. Tre års finansering fra Utenriksdepartementet ble utvidet til ni år, og varte inntil fredsoperasjonen ble lagt ned i 2019.

I 2016 gjennomførte jeg en underveisevaluering av politiets innsats i Haiti. Spesialteamet var på det tidspunktet det eneste av sitt slag i FN. I dag finnes det mange. Min konklusjon var at modellen er unik i sin arbeidsform, med potensiale til å bli et viktig verktøy for FN-politiet, forutsatt tilstedeværelse av nødvendige rammefaktorer.

Jon Christian Møller, Politiråd, FN-delegasjonen i New York.

Langtidseffekten

Men hva med langtidseffekten av det norske, innovative politiarbeidet – ville det holde mål over tid? Nylig publiserte doktorgradskandidat Marianne Tøraasen ved Christian Michelsens Institutt en studie om det norske polititeamets innsats i Haiti. Arbeidet hennes er unikt i det at det måler effekten av det spesialiserte teamets bidrag over tid. Det er interessant å lese om hvordan det som egentlig er ganske enkle pedagogiske metoder, for eksempel rendyrking av det lokale eierskapet, skapte gode resultater i felt.

Samtidig pekes det på noen av de grunnleggende utfordringene som kjennetegner FNs innsats i sårbare land. Den aller viktigste er oppdragets bærekraft. Dette er kritisk og må følges tett opp av FNs landkontor etter fredsoperasjonene. Denne overgangsfasen er utfordrende og krever ubetinget politisk vilje i vertslandet, samt god planlegging og solide forberedelser allerede fra mandatsutforming i Sikkerhetsrådet.

Det finnes flere gode eksempler på land som har hatt suksess etter FN har forlatt landet, selv om de negative historiene oftest er de som finner veien til media. God og riktig trening av vertslandets myndigheter er utvilsomt en del av totalpakken for å avslutte en fredsoperasjon på en positiv måte.

Kvalitativ leverandør

Tilbake til norsk politi i FN. Norge deltar i dag med tre spesialteam i FNpolitiet. I Mali leder Norge et kriminalteknisk team som er et samarbeidsprosjekt med Frankrike. Teamet er nevnt av FN, så vel som stedlige ambassader i Mali, som en viktig brikke i kampen mot alvorlig kriminalitet og terrorisme i landet.

I Sør-Sudan deltar Norge i et finsk/ norsk spesialteam som jobber med å trene lokalt politi i arbeidet med seksuallovbrudd. En gjennomgang av FNs operasjon i Sør-Sudan fremhevet teamets innsats som et av lyspunktene i FN-innsatsen. Og i år startet norske politirådgivere ledelsen av et norsk/ tysk team, som skal jobbe med seksuallovbrudd og nærpolititjeneste i FNs nyetablerte politiske misjon i Sudan.

Det er intet mindre enn svært gledelig at norsk politi har befestet seg som en foregangsnasjon i FN. Norges innovative tiltak består av mer enn spesialpolitimodellen, men det er den som i aller størst grad har etterlatt vårt stempel på FN. Det er morsomt å være norsk i et internasjonalt miljø når andre land stadig henvender seg til oss for å lære om etablering og erfaringer med spesialiserte polititeam.

Æren for Norges anerkjennelse i FN tilfaller først og fremst dyktige tjenestemenn- og kvinner fra landets politidistrikter. Siden 1989 har utstasjonerte politirådgivere gjort en solid innsats for å befeste Norges rolle som en kvalitativ leverandør til FN-politiet. Utenrikspolitisk nevnes norsk politi regelmessig i positiv kontekst knyttet til FNs arbeid i ulike landsituasjoner.

Framtidige operasjoner

Morgendagens FN-operasjoner forventes å bli mindre i omfang og mer spesialiserte. De aller største operasjonene vil nok leve i mange år til. Likevel presses det stadig på i Sikkerhetsrådet, hvor Norge sitter som valgt medlem 2021-22, og i FNs budsjettkomite, for styrkereduksjon i flere feltoppdrag. I tråd med pågående reform av FNs fredsoperasjoner, stilles det større krav til effektivitet og ytelse. Verdens konfliktbilde endrer seg, og kanskje blir tiden passé for store, tradisjonelle fredsoperasjoner. Mindre, spissede bidrag, som det nye oppdraget i Sudan, må antas å være hva FN og vertslandene vil etterspørre i årene fremover i møte med stadig mer komplekse konflikter. Spesialteam er et godt eksempel på hva Norge kan levere. Arbeidsformen kan enkelt kombineres med løsninger for trening og kapasitetsbygging i politidisipliner, gjerne i triangulære samarbeid mellom bistandsytende land, FN, og mottaksland.

Regionale og internasjonale organisasjoner, som Den afrikanske union og INTERPOL, er høyst relevante implementerende partnere. Norsk politi har et høyt utdannet politikorps som allerede har vist seg gode på nyvinninger i internasjonalt arbeid.

Det er viktig at ressurssterke land som Norge bidrar til FN med kompetanse og erfaring. Historien viser at norsk politi har mye å stille opp med. Langsiktige resultater er fasiten.

Powered by Labrador CMS