Kampen mot nettovergrep har vært en suksess. Nå er det usikkert om det er penger til å fortsette.

– Operasjon Jupiter lever helt og holdent av midler fra Samordningsorganet, sier stasjonssjef Oddbjørn Solheim i Ålesund.

Politidistriktet har to ganger søkt og fått midler fra Samordningsorganet til å drive Operasjon Jupiter. Først halvannen million kroner, så en tilleggsbevilgning på ytterligere én million. Men når prosjektperioden er over den 1. juli, er det imidlertid høyst usikkert hva som skjer med de pågående sakene.

– Støtten fra Samordningsorganet er ekstraordinære midler som fordeles etter søknader fra alle politidistriktene. Tanken er at etter prosjektet, så skal politidistriktet ta over arbeidet videre, innenfor egne økonomiske rammer. Men vi har ikke driftsmidler til å drive dette videre. Vi har ikke kapasitet til å videreføre ti dedikerte etterforskere som skal identifisere, etterforske og iretteføre barneovergripere i eget politidistrikt. Den kapasiteten, den finnes ikke i normal linjedrift, sier stasjonssjefen.

Marginalt handlingsrom

Siden oppstarten av Operasjon Jupiter i desember 2016, har Møre og Romsdal politidistrikt siktet 80 personer for overgrep mot barn. Prosjektet har vært en stor suksess for det lille distriktet. Solheim er stolt over det politidistriktet, som preges av en langstrakt geografi og lav politibemanning, har fått til.

– Hovedbudskapet er at vi får det til og får svært gode resultater om handlingsrommet er der. Men handlingsrommet er helt marginalt når det kommer til kapasiteten. Det er også varslet et svært trangt budsjett i 2018 i politidistriktet, sier han.

Solheim hadde mange års fartstid i både Kripos og på Politihøgskolen, før han begynte å jobbe i daværende Sunnmøre politidistrikt i 2013.

– Da fikk jeg litt sjokk over å se hvilket handlingsrom politidistriktet har. Og nå ser vi en veldig styrking sentralt, blant annet hos Kripos, som etter det opplyste får 35 millioner kroner til arbeidet mot overgrep. Det er selvsagt veldig bra, men dette må også balanseres mot kapasiteten i politidistriktene. Styrkingen må være lik, for det er i politidistriktene at jobben gjøres, sier han.

Når Kripos for eksempel identifiserer brukere som laster ned overgrepsmateriale fra nett, så sendes sakene ut til politidistriktene med en forventning om at de skal etterforskes, forklarer Solheim.

– Da vet ikke vi om dette er pågående saker, om det er gammelt overgrepsmateriale eller om dette er en person som har lastet ned dette en gang eller 100 ganger. Den jobben må gjøres ute i distriktene. Det er ytterst sjelden at Kripos selv tar over etterforskningsansvaret for slike saker i distriktene.

Solheim understreker at han ikke mener Kripos eller de andre særorganene ikke skal styrkes.

– Men dette må balanseres opp mot kapasiteten i politidistriktene. Selv om vi både i fjor og året før har fått øremerkede midler til satsingen mot barneovergrep, noe som har kommet godt med, er mitt inntrykk at det ikke er samsvar mellom sentrale bevilgninger og det som kommer ut i politidistriktene.

Krever ressurser

Når prosjektperioden for Operasjon Jupiter er over den 1. juli, er det derfor høyst usikkert hva som skjer med sakene videre. Solheim ser det som lite sannsynlig at prosjektet kan få tildelt midler fra Samordningsorganet en tredje gang. Dermed står politidistriktet på egne ben i den videre etterforskningen av overgrepssakene de har avdekket.

– Dette saksfeltet krever enormt med ressurser og kompetanse. Nå har vi bygget opp både kompetanse og infrastruktur for å etterforske slike saker. Overgrepssaker består stort sett av digitale bevis som skal sikres, analyseres og bevisføres, og vi er derfor helt avhengige av kompetanse på digitalt politiarbeid, men der er kapasiteten sprengt.

– Hvilke konsekvenser kan dette få for pågående saker?

– Jeg er redd for at muligheten til å videreføre dette saksfeltet, vil drukne. Det kan være at vi rett og slett ikke har kapasitet til å finne fram sakene. Og dette problemet blir ikke mindre. Hvis vi åpner det ene vinduet, dukker det opp ti nye vinduer. Det er heller ingen som kommer til oss, politiet må åpne vinduene selv. Sakene ligger her, men den menneskelige ressursen er begrenset.

I årets politibudsjett er Møre og Romsdal tildelt 1,2 millioner kroner som skal gå til å styrke etterforskningen i barneovergrepssaker. Solheim tror likevel ikke det vil gjøre det mulig å avsette nok ressurser til innsatsen mot vold og seksuelle overgrep mot barn.

– Har dere nådd en grense for hva dere får til innenfor de tildelte midlene?

– Ja, vi har jo det. Ideelt sett skulle vi kunne videreføre arbeidet vi gjør i dag, men det blir i konkurranse med tilrettelagt avhør, andre typer overgrep og voldtekter. Det blir å velge mellom pest eller kolera.

Knallharde prioriteringer

Solheim sier det er lett å peke på politimestere eller politiledere og si at det må prioriteres.

– I et politidistrikt som vårt, som allerede er svakest på bevilgning og bemanning, er det vanskelig å få til. Vi gjør allerede knallharde prioriteringer fra dag til dag.

Politistasjonssjefen understreker at ut fra de resultatene politidistriktet måles på, leverer de veldig godt i dag.

– Det skyldes at Operasjon Jupiter blir driftet parallelt, med ekstramidler. Vi har hentet inn vikarer til prosjektet, som finansieres fra Samordningsorganet, slik at dette per nå ikke har gått veldig mye ut over andre områder. Men hver driftsenhet har avgitt folk til prosjektet, og det har naturlig nok gått litt ut over kapasiteten lokalt.