Navn på 3000 politiansatte utlevert: – Jeg blir forbannet når noen setter sikkerheten til mine kolleger i fare

Onsdag fortalte Politiforum at Justisdepartementet hadde utlevert en liste med fullt navn og ansattnummer på 3000 politifolk, alle medlemmer av Norsk narkotikapolitiforening (NNPF), til en privatperson.

Politiforum har i etterkant også blitt gjort kjent med at listen samtidig ble utlevert til minst en annen person.

Politidirektoratet (POD) hadde først avslått å gi innsyn i disse opplysningene, begrunnet blant annet med at dette ville gi opplysninger om «hvilke personer som jobbet mot organisert og alvorlig kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet, og at det ville kunne medføre at kriminelle kan iverksette tiltak både generelt og mot enkeltpersoner i politiet som gjør politiets arbeid mot slik kriminalitet mindre effektivt».

Avslaget ble klaget inn til Justisdepartementet, som overprøvde POD, og utleverte listen. POD opplyser til Politiforum at de ikke ble informert om at listen med navn ble frigitt.

Flere politifolk som har fått navnet sitt utlevert, reagerer kraftig på dette. De stiller spørsmål ved om Justisdepartementet vet hva de har gjort, med tanke på at politifolk som jobber opp mot tunge kriminelle miljøer og med vilje holder en lav profil, nå får navnet sitt utlevert.

– Jeg blir forbannet når noen setter sikkerheten til mine kolleger i fare, sier en politiansatt, som har navnet sitt på listen.

– Når noen gjør et kredittsøk om meg må jeg få vite om det. Men jeg får ikke vite at Justisdepartementet, min arbeidsgiver, har gitt ut navnet mitt. Det er mange årsaker til at vi ikke vil ha ut navnet vårt i offentligheten. Folk er ansatt i PST og jobber undercover. De vil ikke at andre skal vite at de er politi, sier hun.

LES OGSÅ: Navn på over 3000 politiansatte utlevert til privatperson

- Dette handler om sikkerhet

Politikvinnen forstår ikke at Justisdepartementet ikke har lyttet til PODs vurdering i saken.

– Jeg klarer ikke å finne en eneste ting i hele verden som forsvarer at de gjør dette. Jeg mister jobben min hvis jeg gir ut telefonnummeret til en av mine kolleger. Men Justisdepartementet gir ut en liste med fullt navn, sier hun.

– Det er politifolk som setter livet sitt på spill omtrent hver eneste dag. Hvorfor i himmelens navn tror de vi har tjenestetelefoner du ikke finner i Gule sider. Som øverste arbeidsgiver kan de ikke overse disse argumentene. Dette handler om sikkerhet. Det må være helt natta mørkt hos Justisdepartementet, sier hun.

Hun mener det å være politi i seg selv må være sensitiv informasjon.

– Jeg gjør ting som er risikofylt. Det er et risikofullt yrke! Jeg jobber med rettssikkerhet, jeg ivaretar taushetsplikt, og så er det min arbeidsgiver som forteller alle i Norge, og alle kriminelle at jeg er politi, sier hun.

– Mange vil hindre oss i jobben vår

En annen politikvinne Politiforum har snakket med mener dette er misbruk av tillit fra arbeidsgiver. Også hun har navnet sitt på listen.

– Jeg har gitt arbeidsgiver en fullmakt til å trekke en kontingent til en interesseorganisasjon fra min lønn. Den tilliten er misbrukt. Hva er det neste? Kan de gi ut en liste over alle politifolk som er medlem i en fagforening også? spør politikvinnen.

– Jeg synes det er ubehagelig at mitt navn verserer overalt. I alle fall når man ser måten NNPF har blitt framstilt på. Det er ikke tvil om at alle i politietaten på hver sin måte jobber opp mot personer og griper inn i enkeltpersoners liv, som ikke synes det er noe hyggelig. Arbeidsgiver har et ansvar for å verne oss, for det er mange personer der ute som har egeninteresser av å sverte oss og true oss, og vil hindre oss i å gjøre jobben vår. Det er en trussel mot demokratiet, sier hun.

Politikvinnen mener man ikke må komme i en situasjon hvor politifolk blir «fritt vilt» i sosiale medier, og frykter at det vil gjøre at flere ikke vil bli politi.

– Jeg reagerer kraftig på at arbeidsgiver ikke engang forhåndsvarslet meg om at listen med mitt navn på ble utlevert, så jeg kunne se hvilke forholdsregler jeg kunne tatt. Vi har alle familie og venner som er glad i oss. De synes ikke det er hyggelig at navnene våre kringkastes til hele Norge, i en negativ kontekst, for det er det som er hensikten med det som gjøres nå, sier hun.

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har den siste tiden fått mye kritikk for rolleblanding. Justis- og beredskapsdepartementet har satt ned et utvalg som skal vurdere om ansatte i politiet har utvist god rolleforståelse i sitt forhold til Norsk narkotikapolitiforening (NNPF).

- Kan havne i gale hender

Kai Arild Holm, politioverbetjent og NNPF-medlem, er også blant de 3000 som har navnet sitt på listen. Han forklarer at for ham personlig er det uproblematisk at han står på listen som er sendt ut, men han understreker at han mener det er prinsipielt galt av Justisdepartementet å utlevere listene.

- Det kan ha svært negative konsekvenser for andre som jobber i politiet, eksempelvis de skjulte miljøene, presiserer han.

– Det skal ikke veldig mye fantasi til for å se at disse navnene kan falle i gale hender, og at konsekvensene for enkelte personer kan være katastrofale. Jeg mener vurderingen til Justisdepartementet er helt feil. Hva med organisasjonsfriheten som står så sterkt i vårt land? Gjelder ikke det de politiansatte?, sier Holm.

Holm har tidligere jobbet med narkotikasaker i nærmere 20 år, fram til 2019. Han forklarer at dersom navnet hans hadde kommet ut mens han fortsatt hadde denne jobben, ville det vært ødeleggende.

– Tidligere i min karriere, da jeg jobbet med en helt annen type operativt arbeid ville det vært ille for meg personlig, men også for etaten, for det er en grunn til at vi har behov for å beskytte identiteten vår. Sett i lys av det blir det meningsløst når Justisdepartementet med et pennestrøk åpner opp låvedøren på vidt gap, sier han.

LES OGSÅ: Politiet og påtalemyndigheten utleverer politiansattes personopplysninger– alvorlige feil begås

POD har startet risikovurdering

John-Magnus Løkenflaen, seksjonssjef for straffesaksseksjonen i Politidirektoratet, har stor forståelse for at ansatte reagerer.

– Vi mener det var grunnlag for å avslå innsynet. Vi mener det er uheldig at navn på så mange tjenestemenn og -kvinner er gitt ut. Det er på det rene at det finnes enkeltpersoner og avdelinger i politiet som har et begrunnet skjermingsbehov. En offentliggjøring av navn på veldig mange polititjenestepersoner kan utfordre et slikt skjermingsbehov, sier Løkenflaen.

På grunn av dette har POD derfor bedt politidistriktene om å gjennomføre en risikovurdering, knyttet til utleveringen av listen med navnene.

– Vi har gitt ganske kort frist, for å få inn informasjonen raskest mulig. Vi vil ha informasjon om hvordan situasjonen oppleves der ute, slik at vi kan vurdere situasjonen bedre. Politidistriktene og de ansatte selv gir de beste signalene på dette, sier Løkenflaen.

– Ideelt sett burde denne risikovurderingen vært gjort før listen ble gitt ut, men siden vi ikke fikk informasjon om dette i forkant hadde vi ikke mulighet til det, sier han, og forklarer at Justisdepartementet ikke ga beskjed til dem før de hadde gitt ut listen.

– Frykter dere at listen med navn vil havne hos kriminelle?

– Vår bekymring er at denne oversikten skal havne hos folk som bruker denne på en måte som ikke er bra for politiets oppgaveløsning, de ansatte og vårt samfunnsoppdrag, sier Løkenflaen.

– En ting er at det er ansatte som har behov for skjerming på grunn av hensynet til dem. Vi i POD har også et behov for at enkelte ansatte er skjermet, for at de skal kunne gjøre jobben sin på vegne av politiet, sier han.

– Vil politifolk kunne oppleve at det blir vanskeligere å gjøre jobben sin, etter at denne listen ble gitt ut?

- Det vil være ekstremt uheldig dersom det er konsekvensen. Vi setter i gang en risikovurdering, for å få svar på dette, sier Løkenflaen.

Justisdepartementet uenig med POD

I sin behandling av søknaden om innsyn viste Justisdepartementet til at offentlighetslovens § 3 som hovedregel gir innsyn i alle dokumenter og registre i offentlig virksomhet dersom ikke noe annet følger av lov eller med hjemmel i lov.

Konstituert avdelingsdirektør Birgitte Istad skrev videre:

«Departementet kan ikke se at dette er opplysninger som det «ut fra hensynet til politiets operative virksomhet og organisering av denne er nødvendig å holde hemmelig».

Istad skriver videre at nesten 3000 navn på tjenestepersoner i politiet blir kjent for offentligheten, kan vanskelig sies å svekke politiets arbeid mot narkotikakriminalitet. Siden listen ikke inneholder annet enn navn, kan den ikke si noe om organisering, den enkeltes funksjon, spanings- og etterretningsvirksomhet eller annet som det er nødvendig å holde hemmelig.

Istad avsluttet med at departementet har konkludert med at klageren kan få innsyn i lønnslister over de som er trukket i lønn til NNPF. Men at han ikke får merinnsyn i bankkontonummer, spesielle skattetrekk og bidragstrekk og andre personsensitive trekk.

LES OGSÅ: «Knut» fikk erstatning i mappesaken