Sigve Bolstad: - Dette er provoserende uttalelser

- Vi ser allerede nå at neste års budsjett vil bli svært stramt, og når politikere i posisjon kommer med den typen uttalelser de har gjort i det siste, marginaliserer de utfordringene som er i norsk politi, sier Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund. 

Bolstad reagerer blant annet på uttalelser som justisminister Jøran Kallmyr, og Høyres justispolitiske talsperson Peter Frølich, har kommet med etter at statsbudsjettet for 2020 ble lagt fram 7. oktober. 

- Regnefeil

Da statsbudsjettet ble offentliggjort, var Bolstads umiddelbare kommentar at «dette kommer til å bli et utrolig stramt budsjett». 

- Hvis vi trekker fra lønns- og prisvekst, som i 2019 var på en halv milliard kroner, sitter vi ikke igjen med nok til å dekke inn nye stillinger, etterforskningsløft, bedre helikopterkapasitet i nord eller drift av nytt beredskapssenter. Det må rett og slett mer penger på bordet for at det skal være mulig å gjennomføre dette, sa Bolstad. 

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) fulgte opp med å si at Politiets Fellesforbund hadde regnet feil, fordi det var en rekke engangsutgifter i budsjettet for 2019, som ikke er med i neste års budsjett, og som dermed gjør at politiet får midler som kan brukes på andre ting. Kallmyr trakk blant annet frem helikoptrene, som ble betalt for i år. 

- Så regjeringen har lagt fram et budsjett som reelt sett styrker politiet med over 350 millioner, sa Kallmyr. 

24. oktober trakk også Høyres Peter Frølich fram sakene om politireformen, som medienes jag etter sensajoner, skriver ABC Nyheter. 

Frølich samenlignet artikler om kutt i politiet med de årlige sakene om sommerkroppen, sprø svor på ribba og flått, og forklarte at like fast hvert eneste år publiseres også saker om kutt i politiet. 

Disse uttalelsene får Bolstad til å reagere. 

LES OGSÅ: Vedum ut mot Kallmyr: - Denne skjønnmalingen blir så feil

- Vi har regnet rett 

- For det første, vi har regnet rett. Ferdig snakka. Konsekvensen av dette budsjettet kommer til å slå. Nå går også virksomhetslederen i Sør-Øst politidistrikt ut og sier at de må prioritere kravet om å gå i økonomisk balanse, foran kravet om vekst i antall politiårsverk, sier Bolstad, og viser til en artikkel i Østlandsposten. 

Uttalelsene fra Frølich, hvor han sammenligner artiklene om kutt i politiets budsjetter med sesongsaker i mediene, mener han viser en stor forskjell i virkelighetsforståelse mellom politikerne og ansatte i politiet. 

- Folk gjør en formidabel jobb på vegne av samfunnet, og så blir tilbakemeldingene deres sammenlignet med flåtten og solbrune kropper. Det blir helt feil. Dette er provoserende uttalelser, sier Sigve Bolstad. 

- Summen er trukket fra

Dag Arne Thoresen, analytiker i Politiets Fellesforbund, forklarer at de har tatt utgangspunkt i tall de har fått fra Justisdepartementet. Ut fra disse tallene mener han det er feil å si at politiet får et økt økonomisk handlingsrom fordi det ikke skal brukes penger på blant annet helikoptre, til neste år. 

Justisdepartementet har lagt opp til en økning i politiets budsjett, på 606 millioner kroner. Men Thoresen påpeker at summen til kjøp av politihelikoptrene i 2019 er trukket ut av det regnestykket som ligger til grunn for at budsjettet øker med 606 millioner. 

- Dette regnestykket består av en rekke satsninger på nye tiltak i 2020, og flere trekk som reduserer budsjettet, som for eksempel trekk for helikoptrene, som vi ikke får penger for i 2020, og ABE-trekket som kommer hvert år, sier Thoresen, og fortsetter: 

- Når vi legger sammen økningene i budsjettet, og trekker fra alle reduksjonene, sitter vi igjen med en reell økning på 166,9 millioner, ifølge oversikten fra Justisdepartementet, sier han. 

- Det blir ikke økonomisk handlingsrom av penger vi ikke har fått, legger han til. 

LES OGSÅ: Slik blir neste års politibudsjett

Underskudd i mange politidistrikt

Thoresen legger til at i motsetning til tidligere år, var det i år vanskelig å lese av statsbudsjettet, hvor mye som lå inne i budsjettet til pris- og lønnskompensasjon. 

- Når vi fikk detaljoversikten fra Justis- og beredskapsdepartementet, så vi at pris- og lønnsoppgjør utgjorde til sammen 439 millioner kroner. Da sitter vi som sagt igjen med 166,9 millioner i reell økning i budsjettet. Når vi ser dette opp mot alle satsningene som ligger inne i budsjettet, blir det ikke nok penger til å finansiere alle de nye utgiftene som kommer i 2020, sier han. 

- Vi må også forholde oss til nå-situasjonen, som viser at det per september er underskudd i de fleste politidistriktene, og at årsaken til dette ikke skyldes kraftig oppbemanning. Det medfører at distrikter må ta med seg underskudd inn i budsjettet for 2020, sier Thoresen, og legger til at de sitter på informasjon om at politidistrikt har så stort underskudd at dette må tas med videre i flere år framover. 

- Dette perspektivet tar ikke statsbudsjettet høyde for, og dette ligger til grunn for våre helhetsvurderinger, sier han. 

LES OGSÅ: Full oversikt: Så mye kan ditt politidistrikt få i 2020

- Lite til hverdagsberedskapen

Bolstad og Thoresen mener man også må huske på at det ikke er sånn at alle pengene politikerne deler ut kommer til politidistriktene. 

- Politidirektoratet gjør interne fordelinger i budsjettet for å finansiere fellesfunksjoner og sentrale prosjekter, sier Thoresen. 

Sigve Bolstad mener også at politiet burde hatt et eget investeringsbudsjett, i stedenfor at alt puttes inn i ett og samme budsjett. 

- Det hadde blitt mye mer synlig hva som går til investering, og at man knapt sitter igjen med noe til hverdagsberedskapen. Det er bestemt at vi skal satse på et nasjonalt beredskapssenter, helikopter, objektsikring og yttergrensekontroll. Det er politisk bestemt, men det er ikke fullfinansiert, sier Bolstad. 

Han legger til at slik finansieringsordningen er i dag, må en politileder vurdere om man skal ansette en politibetjent eller kjøpe en ny bil. 

- Ressuranalysen for politet i 2016 belyste dette problemet. Skulle man bytte ut alle patruljebilene som var over fem år i politidistriktene i løpet av 2017 var det behov for 825 millioner kroner. Dette er nå snart to år siden, og behovet er fortsatt like stort, sier Thoresen. 

- Pengene ligger igjen i budsjettet

Justisminister Jøran Kallmyr, skriver i en e-post til Politiforum at det er riktig at det er 167 millioner kroner i økning etter fradrag for lønns- og prisvekst, og at blant annet politihelikoptrene er trukket ut. 

- Det er jo hele poenget. En rekke enkeltinvesteringer som er betalt, i tillegg til Frontex-bidraget er tatt ut av totalen, men pengene ligger igjen i budsjettet selv om ikke vi skal betale helikoptrene én gang til, skriver Kallmyr. 

- Disse to postene alene utgjør 348 millioner kroner.  Da kan man ikke konkludere med at det kun er 167 millioner kroner igjen til styrking. I listen over plusser og minuser sammenlignet med 2019-budsjettet er blant annet både 100 millioner kroner til nyansettelser, 83 millioner kroner til etterforskning og 150 millioner kroner til ansettelser av 2019-kullet inne, skriver han. 

Kallmyr legger til at «økningen totalt til politiet er reelt på om lag 350 millioner kroner etter fradrag for ABE». 

- Jeg har forståelse for at det er vanskelig å sette seg inn i et helt statsbudsjett, det er likevel lov å spørre før man skaper usikkerhet i media gjennom bastante påstander, skriver Kallmyr. 

I tabellen under vises endringer i bevilgningen for budsjettet. Tabellen er hentet fra Stortingets nettsider: 

LES OGSÅ: Politibudsjettet 2019: Regnestykket som ikke går opp