Navnelistesaken: Praksisen åpner for at også PFs medlemslister kan bli utlevert

I midten av januar kunne Politiforum avsløre at en privatperson fikk innsyn i navn og ansattnummer til nær 3000 politifolk.

Bakgrunnen var at vedkommende ba om innsyn i samtlige lønnsutbetalinger der medlemskontingenten til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) var trukket.

Etter at Politidirektoratet nektet både denne privatpersonen, og andre som også hadde søkt om innsyn, å få dette, havnet saken på bordet til ankeinstansen Justisdepartementet.

Departementet konkluderte med at «Medlemskap i fagforeninger eller andre frivillige organisasjoner vil i utgangspunktet ikke være underlagt taushetsplikt», i sin vurdering. I kjølvann av Justisdepartementets vurdering, reiser det seg nå et spørsmål: For åpner Justisdepartementets vurdering for at også navnene på foreningsmedlemmer kan bli utlevert – og vil det i så fall si at navnene på Politiets Fellesforbunds (PF) medlemmer kan bli utlevert? For også PFs 17.000 medlemmer trekkes over lønnsutbetalingene.

Svaret på det er i prinsippet ja, ifølge personvernekspert Malin Tønseth. Hun er partner i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig og også leder for Advokatforeningens lovutvalg for IKT og personvern.

– Justisdepartementet har konkludert med at det ikke er noen lovbestemt taushetsplikt for denne type opplysninger, sier hun på generelt grunnlag.

Tønseth presiserer at hun ikke har lest Justisdepartementets vurdering og at hun derfor ikke kjenner detaljene i NNPF-saken.

Hun kjenner kun til saken gjennom hva Politiforum forteller og hva hun har lest i media, og uttaler seg med dette som bakgrunn.

– Sånn jeg har forstått saken så har en privatperson benyttet seg av innsynretten etter offentleglova. Og så var spørsmålet som Justisdepartementet skulle avklare, om det var noen skranker der, som var til hinder for å få utlevert disse type opplysninger, sier hun.

Offentleglova trumfer

For å konkludere i en sak som dette, har Justisdepartementet måtte vurdere retten til innsyn opp mot ulike regler for taushetsplikt- og personvernopplysninger.

Også EUs personvernforordningen (GDPR), som ble rullet ut i 2018, spiller inn i vurderingen.

– Personopplysningsreglene er rigget sånn at de må sees i lys av nasjonale regler som gir grunnlag for innsyn, og utgangspunktet er da at personvernforordningen (GDPR) ikke skal være til hinder for det, fortsetter hun.

Da forordningen ble innført, kunne landene lage egne nasjonale regler, som regulerer forholdet mellom innsynskrav og GDPR nærmere.

Det skal Norge ha valgt å ikke gjøre, og da er det ordlyden i offentleglova som gjelder. Siden det ikke noen steder direkte utrykt i offentleglova om at det er unntak mot å gi ut disse opplysningene, så kan det heller ikke unntas for innsyn.

– Siden det i offentleglova ikke er satt klare begrensninger mot å utlevere disse opplysningene, så får du en ganske vidt- gående innsynrett etter offentleglova, fortsetter Tønseth.

Dermed må det en lovendring til dersom det skal settes skranker for at slike opplysninger skal gis ut.

Medlemskap i en fagforening anses som sensitive personopplysninger som GDPR stiller strenge krav for behandling av, men dette er likevel ikke nødvendigvis til hinder for innsynsrett i denne typen opplysninger.

Videre understreker Tønseth at det er visse sporadiske unntak i offentleglova for innsynskrav.

Men hun kommer med en advarsel til den som mottar disse opplysningene.

– Den som mottar disse opplysningene står ikke nødvendigvis fritt til å bruke dem til hva de vil. Dette er regulert etter GDPR, som setter hindre for hvordan du kan bruke opplysningene, sier hun.

Tønseth forteller at i utgangspunktet må enhver behandling av personopplysning ha et rettslig grunnlag.

– Da kan du si at utleveringen til den som ber om innsyn vil ha grunnlag i loven, fordi du har offentleglova som sier at man har offentlighet rundt den type opplysninger. Men den som har fått opplysningene, må da som utgangspunkt sikre seg et rettslig grunnlag for videre deling og behandling av opplysningene, sier hun.

Er det derimot en privatperson som ber om innsyn, kan opplysningen brukes fritt til helt personlige formål.

– Man kan tenke seg at noen ba om innsyn på vegne av en organisasjon, virk- somhet eller andre, og da kan man ikke bare bruke disse opplysningen videre uten å ha et av disse såkalte behandlings- grunnlagene i GDPR. Da må man gå inn og se på om man har det, eller om man bare kan sitte på opplysningene, avslutter hun.

LES OGSÅ: Slik blir NNPF-gjennomgangen

Reagerer

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund (PF), sier at han vil ta opp problemstilling med sine rådgivere i PF.

– Dette er noe vi vil se nærmere på og selvsagt følge opp, sier han om hva Tønseth uttaler.

Han legger til:

– PFs forbundsstyre er svært kritisk til at Justisdepartementet ga ut listen over medlemmer i NNPF. Det handler om sikkerheten og personvernet til ansatte i norsk politi, sier han.

Bolstad trekker frem at norsk politi ikke har et hvilket som helst samfunnsoppdrag, og at PF er kritisk til at slike lister blir utlevert, fordi de i feil hender kan misbrukes.

– Hvis man ønsker å utsette noen for noe, er det enkelt å hente ut mer informasjon, som igjen kan brukes i en type hensikt som vi ikke ønsker, advarer han.

Saken har skapt store reaksjoner hos medlemmene i PF. Bolstad mener konsekvensen av å utgi listen ikke er godt nok utredet av Justisdepartementet og at informasjon og innsynsvurderinger ikke kan gå på bekostning av medlemmenes helse og sikkerhet.

– Vi er bekymret for sikkerheten til den enkelte ansatte. Som Politidirektoratet påpekte i sitt avslag, vil denne listen kunne si noe om hvilke personer som jobber mot organisert og alvorlig kriminalitet, herunder narkotikakriminalitet, sier Bolstad.

PF vil følge opp utleveringen av NNPF- listene juridisk.

– Politiets Fellesforbund vil benytte interne ressurser for å se på og vurdere blant annet det juridiske med utlevering av listen, avslutter Bolstad.

LES OGSÅ: Etterretnings-veteran om navnelistesaken:- For organiserte kriminelle må dette være fantastisk