Politiet får nytt virkemiddel i kampen mot terror

Gjennom det europeiske registeret Eurodac, vil norsk politi få tilgang til fingeravtrykkopplysninger og andre opplysninger, som kan brukes for å forebygge, avdekke og etterforske terrorisme og andre straffbare handlinger. Regjeringen har lagt fram et forslag til godkjenning av en protokoll knyttet til Dublin- og Eurodac-samarbeidet, og tilhørende forslag til endringer i utlendingsloven.

– Det er viktig at politiet får benyttet relevant og tilgjengelig informasjon i kampen mot terror og alvorlig kriminalitet. Jeg er derfor glad for at vi kan legge fram et forslag for Stortinget som vil gi politiet adgang til å sammenligne fingeravtrykk med opplysninger som er lagret i Eurodac, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland, i en pressemelding.

Bekjempe terrorisme

Eurodac er et europeisk register med fingeravtrykk og opplysninger om asylsøkere, og hovedmålet med registeret er å bidra til å avklare hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad i Europa. Gjennom Eurodac II-forordningen vedtok EU i 2013 at det også skulle være mulig for politimyndigheter og Europol å sammenligne fingeravtrykksopplysninger med opplysninger som er lagret i Eurodac. Målet er å bekjempe terrorisme og annen alvorlig kriminalitet.

I 2019 undertegnet Norge protokollen som gjør at vi kan delta i samarbeidet. Nå er norsk politi et skritt videre i prosessen med å ta dette i bruk.

Forslaget regjeringen har lagt fram, innebærer å gjennomføre den delen av Eurodac II-forordningen som gjelder «tilgang til opplysninger for rettshåndhevelsesformål i norsk rett».

LES OGSÅ: Hun finner håndfast bevis

- Større treffrate

Berit Lima, leder for seksjon for biometri og ansiktssammenligning ved Kripos, forklarer at det å få tilgang til dette registeret vil gi gode muligheter for norsk politi.

- Dette vil gi norsk politi muligheten til å søke avtrykk fra person og åsted i Eurodac. Muligheten for å søke på tvers av de ulike kategoriene gjør at politiet potensielt få en større treffrate, noe som kan bidra til etterforskningen av alvorlige saker, sier Lima, til Politiforum.

- Politiet har ikke hatt adgang til å søke i Eurodac til dette formålet tidligere. I utlendingssaker har det imidlertid også tidligere vært hjemmel for søk og sammenligning, i forbindelse med asylsøknader, ulovlig grensepassering og ulovlig opphold, sier hun.

- Hvilken del av politiet vil i hovedsak bruke dette?

- Det vil blant annet være politiansatte som jobber med å forebygge, avdekke og etterforske terrorisme og andre alvorlige straffbare handlinger, som da vil sende anmodning til Kripos. UDI er behandlingsansvarlig for Eurodac, men Kripos vil få et behandlingsansvar knyttet til rettshåndhevende myndigheters tilgang til søk i Eurodac, sier Lima.

- Har dere fått noen informasjon om når dere kan ta det i bruk?

- Det er ikke avklart per i dag, sier hun.

Justisdepartementet opplyser at EUs personverndirektiv for politi og påtalemyndighet også vil gjelde for Eurodac-samarbeidet.

LES OGSÅ: Dataetterforskere – mennesker eller maskiner?