Da regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett i dag, endte den totale bevilgningen til politiet på rett i overkant av 24 milliarder kroner. Bekjempelse av gjengkriminalitet har høyt fokus, sier regjeringen.

– De kriminelle gjengene er som gift i samfunnet vårt. Vi ser at de jobber profesjonelt, og de jobber systematisk. Regjeringen vil derfor styrke politiet med 2,4 milliarder kroner til neste år, en økning på over ti prosent, sa justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp) i en pressemelding.

– Svak vurderingsevne

Lederen av justiskomiteen lar seg imidlertid ikke imponere.

– Dette budsjettet vil ikke gjøre politiet i stand til å snu den negative kriminalitetsutviklingen. De siste årene har økningen i gjeng- og ungdomskriminaliteten vært historisk høy samtidig som politiet har blitt bygget ned. Den sørgelige trenden vil fortsette med dette budsjettet, sier Njåstad.

Han mener bevilgningen til politiet knapt nok vil dekke etterslepet.

– Vi frykter at hundrevis av ferdigutdannede politifolk fortsatt ikke vil få fast jobb og at regjeringens løfte om mer synlig politi er en bløff. Kuttet i samfunnssikkerhet og beredskap er uforståelig så lenge vi står i den mest usikre sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det viser en svak vurderingsevne og en prioritering som ikke setter Norges innbyggeres trygghet i førstesetet, sier Frp-politikeren.

– Leverer ikke

Heller ikke Høyre er spesielt imponert over det framlagte forslaget.

–  Regjeringen påpeker selv at kriminaliteten øker, at folk blir mer utrygge og at oppklaringsprosenten er på vei ned. Ungdoms- og gjengkriminaliteten blir mer brutal, og yngre og yngre barn dras inn i organisert kriminalitet. Særlig i og rundt de store byene våre. Samtidig fremheves det av Europol at organisert kriminalitet utgjør største trusselen mot Europa. Derfor hadde vi håpet og forventet en reell storsatsing på bekjempelse av kriminalitet. Det leverer ikke Støre-regjeringen i dag, sier Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth.

– Støre-regjeringen lovet så sent som i september en massiv satsing mot den økende kriminaliteten. I realiteten ser dette ut til å være nok penger til at politiet ikke vil trenge å kutte mer enn de allerede har gjort, fortsetter hun.

– Færre politifolk

De siste bemanningstallene fra POD viser at nedgangen i antall politifolk i jobb er stanset, men at en høy andel er ansatt i midlertidige stillinger.

Ved utgangen av august i år, var det likevel 266 færre politifolk i jobb enn da Arbeiderpartiet og Senterpartiet overtok regjeringsmakten.

Hun peker på at fasiten etter Støre-regjeringens tre første år er «mange hundre færre politifolk ute i gatene, mens justisministeren reiser rundt og åpner små kontorer der det ikke skjer kriminalitet». 

– Fasit etter Støre-regjeringens tre første år er at vi mange hundre færre politifolk ute i gatene, mens justisministeren reiser rundt og åpner små kontorer der det ikke skjer kriminalitet. Dette budsjettet justerer ikke kursen, sier Lønseth.

15,5 millioner til pilotprosjekt

Heller ikke Miljøpartiet de grønne (MDG) er fornøyde med forslaget. I en uttalelse peker nestleder Ingrid Liland på at det med dette budsjettet fortsatt ser ut som om politistudenter vil utdannes til ledighet.

– Det er ikke et samsvar mellom antall studieplasser og antall nye stillinger, som er svært rart når staten bestemmer antall studieplasser og stillinger. Regjeringen burde nedjustert antall studieplasser noe, overført disse pengene til flere stillinger og gitt alle nyutdannede en jobbgaranti, mener MDG-nestlederen.

Fra og med høsten 2022 har Politihøgskolen hatt 500 studieplasser. Høsten 2025 skal det i tillegg etableres et pilotprosjekt med desentralisert politiutdanning i Alta.

Det ble bevilget 7,5 millioner kroner til pilotprosjektet på årets budsjett, mens det i 2025 er satt av 15,5 millioner kroner.