Politimann saksøker egen arbeidsgiver etter varslingssak: - Jeg opplevde at jeg ble ignorert og motarbeidet

I november 2017 varslet etterforsker Espen Bø om alvorlig kritikkverdige forhold knyttet til både manglende inngripen og etterforskning innenfor menneskehandelsaker i Vest politidistrikt.

Bø jobbet da ved seksjon for organisert kriminalitet, avsnitt for menneskehandel (Exit).

Kort tid etter ble han omplassert mot sin vilje, og Bø svarte med å saksøke staten ved Justisdepartementet.

Mandag starter rettssaken i Bergen tingrett, hvor Bø krever erstatning for gjengjeldelse han hevder seg utsatt for etter at han varslet.

Varslet om åtte forhold

Nyheten om at Bø hadde slått alarm sprakk i VG i 2018. Da kom det frem at politiet i Bergen hadde «mottatt informasjon om flere straffbare forhold med 21 års strafferamme, uten å foreta seg noe».

Sakene dreide seg om grov vold og voldtekt av kvinner i en sårbar situasjon og i flere tilfeller skulle politiet ha fått beskjed om at disse sakene ikke skulle etterforskes, skrev avisen. Videre kom det frem at «det ikke er blitt grepet inn for å stanse pågående kriminalitet der liv og helse kunne være var i fare».

Bø kom også med, hva VG omtalte som «oppsiktsvekkende» kritikk av ledelsen i politidistriktet, som gikk ut på at Bø og andre hadde opplevd å bli «motarbeidet, mistenkeliggjort og kneblet av ledelsen». I varselet skal det også ha blitt hevdet at bevisene i sakene forsvant i stor grad over de neste månedene.

Politiforum har intervjuet Espen Bø om hvordan han opplever å ha stått i denne langvarige prosessen. Men han ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media, og gir derfor ikke ut varselet om gjengjeldelse som er rettet mot Vest politidistrikt.

Politiforum har fått innsyn i sluttinnleggene i saken. Her kommer det frem at «Bø gjør gjeldende at han varslet om kritikkverdige forhold knyttet til alvorlige rettsbrudd overfor sårbare kvinner som var utsatt for mulig menneskehandel, tvangsprostitusjon, vold/legemsbeskadigelse (…). Han opplevde at forholdene ikke ble håndtert/etterforsket i samsvar med gjeldende lov- og regelverk».

Varselet skal ha tatt for seg åtte konkrete hendelser.

LES OGSÅ: ORDENE BAK SLADDEN

– Ble ignorert

Allerede i 2016 var det flere forhold som gjorde at Bø stusset, og han forsøkte derfor å ta dette opp internt med ledelsen på org.krim utover i 2017.

– Jeg begynte å varsle om sakene internt for fire år siden. Jeg gjorde det fordi jeg følte at vi gikk på akkord med sentrale føringer og prioriteringer, forteller Bø.

Ifølge Bø fikk han blant annet beskjed om å endre innholdet i rapporter i straffesaker.

– Jeg fikk beskjed om å endre rapporter slik at ikke handlingsplikten slo inn. Det reagerer jeg på da det bryter med etikk og straffeprosess, fortsetter Bø.

– Hvordan ble den interne varslingen mottatt?

– Jeg opplevde at jeg ble ignorert og motarbeidet, forteller Bø.

– Ble frarådet å varsle

Han forteller at det var en lang prosess før han valgte å varsle – og at han ble advart mot å gjøre det.

– Jeg ble frarådet å varsle av hensyn til belastningene en ville bli utsatt for, men jeg hadde så mange graverende eksempler på at vi ikke grep inn at jeg opplevde belastningen ved ikke å si fra som større enn ved å varsle. Det er et tungt ansvar å sitte på informasjon som kan iretteføre overgrep og avverge nye, men så gjør vi ingenting med det. Det ble en for stor belastning, og min lojalitet må tross alt være til politiets mandat, publikum og kriminalitetsofre, fortsetter Bø.

Det er viktig for Bø å presisere at han ikke varslet mot enkeltpersoner.

– Dette handler ikke om ikke vond vilje fra enkeltpersoner, men om en unnlatelseskultur, som hadde fått lov til å utvikle seg over tid. Det var det jeg skrev om i varselet. Men det ble helt stille rundt meg og jeg opplevde at ledere, som ikke en gang hadde lest varselet, nektet å forholde seg til meg, sier han.

Bø ba derfor om hjelp til konflikthåndtering på jobben.

– Det fikk jeg ikke, og jeg gikk to måneder i et slags vakuum. Så dro hele familien på en planlagt tre måneders opphold i Afrika. Jeg var i dialog med min ledelse mens jeg var der. Jeg skulle tilbake til org.krim etter ferien. Fire uker før jeg kom hjem kom det et brev med besyndelige og diffuse påstander om meg og min person og åtte dager før jeg kommer tilbake så får jeg en mail om at jeg ikke er ønsket tilbake til org.krim av hensyn til arbeidsmiljøet, forteller han.

Tvangsflyttet til FSI

Bø blir så flyttet mot sin vilje til seksjon for felles straffesaksinntak (FSI).

– Det viser seg lenge etterpå at Vest politidistrikt har hadde leid inn en advokat, som jeg opplever at driver har drevet en skjult etterforskning av meg. Det har han gjort mens jeg har hatt permisjon og ferie i Afrika. Jeg visste ingenting og var aldri blitt kontaktet om noe av dette, sier han.

Bø tror at dersom kvinnene som ble utsatt for den svært grove volden og voldtekten var norske, så hadde sakene blitt tatt tak i.

- Dette er utenlandske prostituerte som er ressurssvake, har språkvansker og mangler både nettverk og kunnskap om systemet. Da er det desto viktigere at vi er oss vårt ansvar bevisst, sier Bø.

- Sett i etterkant, var det verdt å varsle?

– Det er alltid bra å si ifra om det som er galt. Jeg varslet om det jeg mener er kjempealvorlige forhold, og jeg opplever at vi ikke fikk jobbe med disse sakene på grunn av dårlig økonomi. Det blir da vanskelig å se på at arbeidsgiver er villig til å bruke en million på å etterforske en av sine egne. Denne saken viser at det ikke er rom for å varsle i politietaten, sier han.

Bø har fått mange støtteerklæringer fra kollegaer, og i august 2019 begynte han å jobbe for Sentrum politistasjon i Vest politidistrikt.

- Den nye jobben har vært veldig givende med fantastiske kollegaer under dyktige ledere. Det har vært en fornøyelse, sier han.

Bø benytter også anledningen til å rose Politiets Fellesforbund (PF).

– Jeg har aldri vært opptatt av fagforeningsarbeid, men jeg må si at jeg er utrolig glad for at vi har en fagforening. Jeg er utrolig takknemlig, og jeg hadde vært sjanseløs uten støtten fra PF, avslutter han.

Avviser gjengjeldelse

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere saken. Men i Regjeringsadvokatens sluttinnlegg, så bestrides det ikke at Bø har varslet i tråd med kravene i arbeidsmiljøloven, og dermed har et vern som varsler. Men staten er uenig i at Bø har varslet internt før november 2017.

Dermed avviser staten at det har funnet sted en omfattende og langvarig varslingsprosess, som Bø har tatt til ordet for. Staten bestrider i tillegg at Bøe har vært utsatt for gjengjeldelse i arbeidsmiljølovens forstand på grunn av varslingen.

– Arbeidsgivers handlinger, herunder omplasseringen av Bø, skjedde innenfor styringsretten, var saklig, og var begrunnet i andre årsaker enn saksøkers varsling. Omplasseringen skjedde som følge av langvarige utfordringer knyttet til saksøkers manglende evne og vilje til å ta ledelse, og uheldige påvirkning på arbeidsmiljøet, heter det videre.

Det trekkes frem at for å sikre de ansatte et forsvarlig arbeidsmiljø ved avsnittet, var det nødvendig for arbeidsgiver å iverksette tiltak i tråd med arbeidsmiljøloven.

– Omplasseringen av saksøker til FSI står derfor ikke i årsakssammenheng med varslingen, fortsetter Regjeringsadvokaten i sitt sluttinnlegg.

- Intet straffbart forhold

Regjeringsadvokaten trekker også frem at rapporter og undersøkelser viser at det ikke foreligger kritikkverdige forhold eller at det er begått straffbare forhold ved håndteringen av de konkrete straffesakene som er omtalt i Bøs varsel.

Det gjør også politimesteren i Vest politidistrikt Kaare Songstad. Han understreker at varslingssaken og varselet om gjengjeldelse er vurdert av tre uavhengige instanser.

– Spesialenheten etterforsket om Vest politidistrikt hadde brutt loven og henla saken som «intet straffbart forhold anses bevist». På oppdrag fra Politidirektoratet vurderte advokatfirmaet Kluge varselet opp mot arbeidsmiljøloven og konkluderte med at det ikke forelå noen kritikkverdige forhold. Varsel om gjengjeldelse ble vurdert av Stamina Census på oppdrag fra Politidirektoratet. De konkluderte med at varsler ikke var utsatt for gjengjeldelse, skriver han i en e-post.

Han legger til:

– Om få dager skal saken opp for domstolen. Flere ledere i politidistriktet, meg selv inkludert, er innkalt som vitner i rettssaken. Det blir derfor feil av oss å kommentere dette utover å vise til sluttinnlegget fra Regjeringsadvokaten, avslutter Songstad.

Staten har kalt inn 20 vitner i saken, deriblant flere av Bøs tidligere ledere.

Espen Bø kommenterer de tre eksterne rapportene/undersøkelsene på følgende måte:

- Spesialenheten har etterforsket om politiet har gjort noe straffbart i forbindelse med de sakene jeg har varslet om. Det er viktig for meg å få frem at jeg aldri har sendt saken til Spesialenheten og mener ikke det foregår noe straffbart. Jeg kalte det kritikkverdig. At de etter ett år og tre avhør konkluderer med at det ikke er noen som skal straffeforfølges betyr ikke at alt er skjønneste orden, mener han.

Om Kluge kommenterer han:

- Kluge har meg bekjent aldri realitetsbehandlet varselet. De bare viste til Spesialenheten og konkluderte deretter. Deres konklusjon kom også like etter Spesialenheten sin konklusjon. Faktaundersøkelsen til Stamina den anser jeg som en del av gjengjeldelsen, så den vil jeg ikke kommentere, mener han.

Avslutningsvis sier Bø at han bekjent, så har det aldri kommet noen læringspunkter eller selvkritikk i noen av sakene han har varslet om.

- Det er heller ikke trukket opp noen grenser for opportunitetsprinsippet, handlingsplikt eller etterforskningsplikt. Det stusser jeg over, avslutter han.