Reagerer på forslag fra ytringsfrihetskommisjonen - Vil tillate skjellsord mot politiet

Under Arendalsuka overrakte kommisjonsleder Kjersti Løken Stavrum den over 300 sider lange NOU-rapporten til kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap). I over to år har Ytringsfrihetskommisjonens 17 medlemmer laget en oversikt over hvordan ytringsrommet i Norge er i dag.

Rapporten inneholder 90 hovedfunn, og er dessuten enstemmig. Kommisjonen håper forslagene vil bedre ytringsfrihetens kår i Norge. Blant forslagene er å endre det loven sier om skjellsord mot offentlige tjenestepersoner, deriblant politifolk.

– Vi foreslår derfor å fjerne ordet skjellsord i §§ 156 og 265 for å flytte listen for hva som er lov å si. Vi viser til flere eksempler i NOU-en på skjellsord som er blitt straffet, som «kålorm», sier Løken Stavrum til Politiforum.

De to paragrafene i straffeloven trekkes frem som å ha prinsipiell betydning for ytringsfriheten i rapporten, da disse gjør det straffbart å komme med skjellsord mot offentlige tjenestepersoner eller særlige utsatte yrkesgrupper.

«Kommisjonen mener det er betenkelig at skjellsord i seg selv skal være straffbare. Ord som «tulling», «jævla idiot» og «kålorm» er nyere eksempler på ytringer som er blitt straffet når de er rettet mot politiet. Ytringsfriheten skal øve oss alle i toleranse: å tåle ytringer vi misliker sterkt. Kommisjonen anerkjenner at enkelte yrkesgrupper har et særlig behov for vern av sin yrkesutøvelse. Det bør likevel være en viss terskel for hvilke ytringer som anses som straffbare. Kommisjonen foreslår derfor å endre ordlyden i disse paragrafene slik at terskelen for hva som er straffbart, heves», står det i rapporten.

Ytringsfrihetskommisjonens utgangspunkt er at begrunnelsene for ytringsfrihet i Grunnloven § 100 ikke lenger er dekkende for verdien av ytringsfrihet.

– Vi ber derfor om å vurdere å legge til toleranse og mangfold i grunnloven. Her har politiet selv stått i front og vært en sentral avsender av dette budskapet, sier Løken Stavrum.

Hun tenker særlig på hvordan politiet har forklart hvorfor Sian må få gjennomføre sine demonstrasjoner.

– I kommisjonens rapport skriver vi at når ytringsfriheten skal øve oss i å tåle, må det også til en viss grad gjelde politiet. Og videre at det er et paradoks at når ytringer rettes mot offentlige maktutøvere, brukes straff for å ramme ytringer som er langt unna det straffbare i andre, mellommenneskelige sammenhenger, fortsetter hun.

Kommisjonen advarer derfor mot å bruke straff for å hindre folkelige ytringer mot myndighetsutøvelse.

Grundigere vurdring

Politiforum ba politiadvokat Kai Spurkland se på forslagene som Ytringsfrihetskommisjonen har lagt frem i sin rapport.

Han mener det i utgangspunktet ikke er en stor dramatikk i å justere grensene for forulemping av tjenestepersoner, men synes kommisjonen gjør et forhastet arbeid. Gjennom å trekke frem eksempler som «kålorm» og «tulling» tar kommisjonen utgangspunkt i den absolutt nedre grensen for saker der man kan stille spørsmål om det var riktig å gi en person straff eller ikke, mener Spurkland. Han mener man heller må diskutere om disse eksemplene var gale rettsavgjørelser, eller på en annen måte få frem at måten å si «kålorm» på er forulempende i seg selv.

– Bestemmelsen slik paragrafen er nå handler ofte om en kombinasjon av det som sies, måten det skjer på og hvordan det kan oppleves. Det er ikke noe nytt at man må se på begge disse faktorene når man vurderer om en ytring er straffbart. Dette er ikke gode, representative saker, sier Spurkland.

Hans opplevelse er at en tjenesteperson tåler mye mer enn de eksemplene som kommisjonen omtaler.

– Det å trekke frem disse sakene gir en dårlig debatt for hvor grensen skal gå. De vanligste overtredelsene er grovere enn det kommisjonen her nevner. Mitt inntrykk er at man ikke bare går ut i fra det man sier, men ordlyden i dag. Og da blir disse eksemplene gale med utgangs- punkt i hvor du skal legge terskelen, sier Spurkland.

Han etterlyser en grundigere vurdering om forslaget til kommisjonen skal bli en realitet. Han tror ikke §§ 156 eller 265 vil bli endret med bakgrunn i kommisjonens arbeid, og at det vil bli en større prosess med forarbeid om endringen skal vedtas. Han savner en utdypelse knyttet til konteksten ordene sies i.

LES OGSÅ: Om stressreaksjoner etter vold eller trusler på jobb

– Det holder ikke å kun fokusere på ordene. Man kan ikke kun se på ordene i et rent ytringsfrihetsperspektiv. Det er forulemping som er kjernen ved paragrafen, og det kan skje ved ord, handling eller en kombinasjon. Handling kan typisk være spytting, knuffing eller å stille seg i veien. Noe kan grense til vold. Og veldig ofte er det en kombinasjon, forteller politiadvokaten.

Han mener at det å si «idiot» til en politimann ikke burde være straffbart, men at det er noe annet om man står og skriker opp i ansiktet til tjenestepersonen gjentatte ganger i en situasjon hvor politiet forsøker å få kontroll. Da forulemper man politiets arbeid, mener Spurkland.

– Måten ordet fremsettes på er like viktig som selve handlingen, og det kommer ikke frem her, sier Spurkland, som etterlyser en beskrivelse av omstendighetene rundt skjellsordene fra kommisjonens side.

– Disse momentene må tas med i ligningen når man diskuterer hvor grensen skal gå, fortsetter han.

LES OGSÅ: Nær halvparten av politistudentene utsatt for vold: - Det har helt klart blitt tøffere der ute

Vern av polititjenesten

I tillegg synes han kommisjonen burde sett nærmere på at bestemmelsen ikke er satt for å verne tjenestepersoner, men polititjenesten som helhet.

Polititjenestepersoner har en jobb som må tåle en del saker som ellers ville vært ugreit, sier han.

– Polititjenesten trenger et eget og særlig vern. Hvis noen vil ha en høy terskel for å straffe forulemping, vil det ha to effekter. Ofte kan situasjoner der slikt skjer være med på å eskalere en situasjon, for eksempel ved et utested der politiet forsøker å få kontroll. Da er det ikke politifolk som blir skadet av en mulig lovendring men tjenesten, sier han.

– Hvorfor er det nødvendig å verne en offentlig tjenesteperson?

– Når en polititjenesteperson utsettes for noe straffbart er det ikke bare personen som blir rammet, men også polititjenesten, og dette vurderes ofte som mer alvorlig. Når privatpersonen Hans Hansen blir sparket i tjenesten er det staffeloven § 155 med tre års strafferamme som får anvendelse, men hvis han blir sparket på fritiden er det § 271 med ett års strafferamme som kommer til anvendelse. Dette er et uttrykk for at tjenesten trenger den særlige beskyttelsen som en straffebestemmelse gir. Hvis tjenesten ikke gis et særlig vern, vil de som nyter godt av politiets arbeid også bli skadelidende. Derfor trenger vi bestemmelser som verner polititjenesten. Men akkurat hvor man skal trekke grensen for hvilket vern tjenesten skal ha, er verdt en diskusjon, svarer Spurkland.

Videre forteller politiadvokaten at den blinde respekten for autoriteter har blitt mindre med årene. Noe som ikke bare er negativt, mener han. For Spurkland er det viktig å diskutere hva forulemping er ut ifra hva slags samfunn man lever i.

– Før kunne man bli fornærmet om man ikke ble kalt «de» istedenfor «du», men i dag ville man bli sett på som hundre år gammel om noen omtalte deg med ordet «de». Paragrafen må leses ut ifra samfunnet til enhver tid. Samtidig har behovet for å verne politiet og enkeltpersoner alltid vært der. Så er det en annen grense for hva man tolererer for politiet, også historisk har det vært slik.

Handler om respekt

Leder for Politiets Fellesforbund (PF), Unn Alma Skatvold, er skeptisk til at terskelen for hva som er greit å kalle politibetjenter foreslås hevet. Hun mener debatten ikke burde handle om hvor mye en politikvinne eller mann skal tåle, og hvilke skjellsord som er greit eller ikke, men respekten for en etat og for det som er samfunnets sivile maktorgan.

– Jeg mener debatten har en tendens til å bli individualisert, som at «dette må hun eller han tåle». Men det er politiet man skjeller ut, ikke den enkelte person. Det er vi som skal holde samfunnet trygt og verne om ytringsfriheten, sier hun.

PF-lederen trekker også frem tilbakemeldinger forbundet har fått om at respekten for politiet er synkende, spesielt blant yngre mennesker. Politiet opplever stadig trusler og aggressivitet, sier hun. I tillegg mener Skatvold, i likhet med politiadvokat Spurkland, at det ofte er en sammensatt situasjon når det kommer så langt at politiet ser seg nødt til å anmelde skjellsord.

– Ofte når politiet anmelder ukvemsord, er det veldig sjeldent det kun handler om det. Det har gjerne vært noe mer i forkant, og gjerne en situasjon som eskalerer eller at man forhindrer politiet i å gjøre jobben sin, sier hun.

Politiet er også med på å verne om ytringsfriheten, og har gjentatte ganger lagt til rette for at organisasjoner får spre sitt budskap, selv om budskapet er provoserende for noen – både når det gjelder demonstranter og motdemonstranter. Men selv om ytringsfriheten handler om at du skal kunne si hva du vil, kan man straffes for det, sier forbundslederen.

– Ytringsfriheten handler jo om at du skal kunne si hva du vil, men du kan straffes i ettertid for det dersom du kommer med en hatefull eller diskriminerende ytring.

– Burde det være straffbart å kalle en politibetjent «kålorm»?

– Jeg kan ikke se for meg noe annet enn at det må ligge noe mer bak i den situasjonen. For meg virker det nesten som at det er brukt som et eksempel for å sette diskusjonen på spissen, sier hun.

Det er lederen for ytringsfrihetskommisjonen uenig i:

– Vi refererer til konkrete dommer som etterlater inntrykk av at lista er lagt urimelig lavt når det kommer til hva som ikke er lov å si til offentlige tjenestepensjoner, sier Kjersti Løken Stavrum.

Hun håper at politiet vil ettergå sakene som angår straffebudene, og selv vurdere hvilket bilde som dannes av disse. Spesielt med tanke på hvem som blir bøtelagt og i hvilken situasjon.

– Det synes å være på tide med en gjennomgang av hva som faktisk straffes. Det er ingen som ønsker seg at politiet skal være verbalt «fritt vilt». Men det kan virke som at bøtesystemet har blitt svært lite tolerant, mener kommisjonslederen.

Under arbeidet med foreslåtte endringer i lovverket, sier Løken Stavrum at kommisjonen hadde en grundig og alvorlig diskusjon om mulige konsekvenser av en lovendring for tjenestepersoner. Kommisjonen håper at endringene kan føre til en større forståelse av at myndighetsutøvelse kan være krevende og vanskelig å bli utsatt for, og at det må kunne være rom for noe protest uten å nærmest automatisk bli bøtelagt for dette. Nå ønsker kommisjonslederen seg en diskusjon med litt lave skuldre når NOU-en sendes videre i prosessen. Løken Stavrum sier kommisjonen spør seg om Norge har havnet i en uønsket situasjon ved at man straffer urimelig helt normale ytringer, i en situasjon der man blir utsatt for myndighetsutførelse.

– Ytringsfrihet er noe som trener oss i å tåle andres meninger, meninger vi ikke har sansen for eller forstår selv, avslutter hun.

LES OGSÅ: Råd om anmeldelser for vold og trusler mot politiet