I flere år har hun vært de sårbares ansikt utad. Nå bytter Kari-Janne Lid jobb, men hun bekymrer seg fortsatt for de unge.

Som seksjonssjef for det som i dag heter Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd har Kari-Janne Lid i mange år vært synlig og talt de svakes sak. Nå er det slutt på det.

Denne uka pakket Lid eskene på kontoret i politihuset på Grønland. Hun forlater nå stillingen i seksjonen hun selv har bygget opp.

– Jeg er stolt over utviklinga vi har hatt. Vi startet med 17 ansatte for åtte år siden og er godt over 60 når jeg gir meg nå. Det har ikke kommet av seg selv. Det ligger mye hardt arbeid bak hver eneste stilling.

– Hvorfor gir du deg?

– Åtte år i en sånn stilling har vært et maraton. Det har krevd veldig mye jobbing over lang tid. Det er nok med åtte år, for da kjenner man at man går litt i ring og kanskje blir litt lei ting. Og når engasjementet begynner å brenne litt ut, da må jeg gi meg før jeg begynner å gjøre en dårlig jobb. Det er sunt med noen som ser ting med nye øyne også, sier den ærlige politilederen.

Bekymret for de unge - og for rekruttering av nye etterforskere

Lid begynner nå en tilværelse i det som heter Fagstab på Felles enhet for etterforskning og etterretning i Oslo. Det innebærer at hun skal koordinere fagutvikling og kurs for ansatte innen etterforskning og etterretning. Blant annet betyr det å jobbe tett med Politihøgskolen og Etterforskningsløftet.

Fagfeltet Lid delvis forlater, stopper imidlertid ikke å utvikle seg. Det kan det ikke, slår hun fast.

– Jeg er bekymra for alle ungene som blir utsatt for overgrep på nett og utviklingen vi ser innenfor dette området. De unge kan for lite om konsekvensen av å sende bilder, mobbing og seksualitet på nett, konstaterer 55-åringen.

Hun er overrasket over hvor seint barn får kunnskap om kropp og helse, og også om kommunikasjon og straffbarhet.

– Det nytter ikke med én time i løpet av skoletiden, der politiet er innom skolen. Når helsesøstre forteller meg hvor lite tid som er satt av i skolen til disse temaene, blir jeg overraska. Man må starte i barnehagen med holdninger og respekt, og seinere gå over på seksualitet og overgrep i skolealder. Og man må undervise i hvordan problematikken og ulikheten mellom jenter og gutter forsterker seg med rus, sier hun.

Seksjon for etterforskning av alvorlige seksuallovbrudd er hun på den annen side ikke bekymret for. Så sant de klarer å rekruttere dyktige etterforskere.

– Nei, den er i front og har fått ti nye stillinger. Seksjonen er utvida med et avsnitt og vi er så heldige at vi får lov til å ansette. Det jeg derimot ikke helt forstår, er hvorfor vi ikke klarer å rekruttere mange nok erfarne etterforskere. Vi har høy lønnsplassering med lønn opp til lønnstrinn 57 for PB2 og opp til 62 for PB3. Likevel sitter vi med bare seks kvalifiserte søkere til flere stillinger i Oslo nå. Det er ikke mye, og jeg skjønner ikke helt hva som skal til.

Lønnstrinn 57 tilsvarer 497.000 kroner og lønnstrinn 62 tilsvarer 544.400 kroner i året.

Tror på fortsatt vekst innen digitale spor

Lid har vært politi i rundt 30 år og brenner for etterforskningsfaget. I tillegg til sitt daglige virke ved SEAS, har hun undervist i faget for politistudenter og kurset politiansatte ved videreutdanningen på Politihøgskolen.

Hun trekker fram sjefen sin og lederkollegaer som årsak til at hun har lyktes med å øke Oslo-politiets innsats på feltet.

– Jeg har hatt ledere over meg som har løftet mine innspill videre. Spesielt Grete (Lien Metlid, journ. anm.) har sørget for gjennomslag. Hun har sørget for mer de siste to årene enn det de før henne har fått til på femten år. Vi har vært et godt team, sier Lid om Metlid.

Grete Lien Metlid selv, la tidligere i uka ut på Twtter at det blir rart å se Lid i ny stilling:

Lid spår imidlertid at det hun har vært med på å bygge opp vil fortsette å vokse også uten henne. 

– Vi har fått et avsnitt for e-spor og internettrelaterte overgrep. Det er bare begynnelsen og det bør fortsette å vokse for å bli en egen seksjon på Felles enhet for etterforskning og etterretning innen et par år. Det er kompetanse som trengs på alle områder og hele enheten må styrkes med slik kompetanse, sier Lid.

Og fra ny arbeidsplass, vil hun ha mulighet til å følge med, også forbi det som er mulig pensjonsalder.

– Jeg er 55 år og har to år igjen til jeg når 57, men jeg ønsker en jobb jeg kan fortsette i lenger enn det, og det er også noe av grunnen til at jeg bytter jobb. Jeg vil jobbe i fagmiljøet, men kjenner det skal bli godt å slippe resultatkrav og personalansvar på et sånt felt. Trykket har vært kontinuerlig.

Vil savne å være ærlig og tydelig utad

Kari Janne Lids arbeid har videre fått oppmerksomhet utenfor politihusets vegger. I 2013 mottok hun Dixi-prisen for sitt arbeid med voldtektssaker.

«Årets prisvinner, Kari-Janne Lid, har gjennom sitt arbeid i politiet bidratt til å senke terskelen for å anmelde voldtekt. Hun har vært en tydelig og synlig leder, både i media og fagmiljøet. Med dette har hun bidratt til å spre kunnskap om og forståelse av politiets arbeid med voldtektssaker», uttalte juryen for Dixi-prisen den gang.

Seksjonssjefen har vært uredd og ærlig når hun har beskrevet situasjonen for etterforskerne i Oslo i mediene. Senest i fjor fortalte hun om hvordan tidsfrister for tilrettelagte avhør kunne spise opp kapasiteten etterforskerne hadde til å ta seg av alvorlige voldtektssaker. De samme tidsfristene er et prestisjeprosjekt for politikere, som nekter å gå med på å justere dem.

Lid mener det er en del av rollen som politileder å være synlig.

– Hva vil du savne mest ved å bytte jobb?

– Jeg vil savne å snakke med medarbeiderne mine og jeg vil savne sakene når de er spennende og går mot en løsning. Men siden jeg bare flytter et par etasjer ned, vil jeg savne aller mest å kunne være en tydelig politistemme utad og i media. Det er en del av rollen å delta i debatten og å forsøke å påvirke i det offentlige rom.

– Det synes det er viktig å kunne uttale seg i mediene?

– Ikke for egen del, men jeg mener det er en viktig del av jobben å være en tydelig politileder som er ærlig på ståa og utfordringene politiet står i. Dette er et fagområde som er vanskelig og komplekst. Mange har sterke meninger om hvorfor for eksempel mange voldtekter blir henlagt, men det handler ikke om at politiet gjør en dårlig jobb. Man må forstå fenomenene som gjør at det er sånn. Da kan man ikke som politileder pakke inn ting, men man kan heller forklare mekanismene og bidra til å sette en retning, avslutter Lid.