Slik vil PFT sikre mest bil for pengene

Politiets fellestjenester (PFT) har fått i oppdrag å bistå politidistriktene og særorgan med å kartlegge politiets sivile og uniformerte patruljebiler som er godkjent for utrykning.

Kartleggingen er et resultat av at en foranalyse fra 2015 pekte på et stort og vedvarende investeringsetterslep for politiets kjøretøypark, ifølge PFTs årsrapport fra 2017.

Nå er PFT i innspurten med kartleggingen, og kun Finnmark politidistrikt gjenstår, i tillegg til to særorganer. Målet er at Politidirektoratet skal få en rapport om politidistriktenes status på patruljekjøretøyer før sommeren.

Slik skal hvert politidistrikt få kunnskap om hvordan de kan utnytte patruljebilparken best mulig, i forhold til den operative arbeidshverdagen.

Ifølge Teith Kyrre Dalsrud i PFT, er kartleggingen først og fremst noe som vil gi hvert enkelt politidistrikt en oversikt over sine egne utrykningskjøretøy.

Kartleggingen har allerede foregått siden 2020.

Grunnen til at arbeidet har pågått over lang tid er at PFT ikke fikk ekstra penger til å jobbe med kartleggingen før i 2021, viser årsrapporten fra 2020.

Informasjonen som nå fremkommer i rapporten er garantiordninger på bilene, alder, kjørelengde og hvor mye hver bil blir brukt.

- Etter kartleggingen får hvert enkelt politidistrikt en rapport der de får skissert tre modeller for videre forvaltning av kjøretøyparken lokalt, forteller seksjonslederen for utvikling og implementering.

• Alternativ null: Fortsette som før
• Færre biler: Om noen av bilene er underkjørt og ikke brukes nok
• Øke bilparken: Om distriktet har for få biler

Alternativene ovenfor er en anbefaling fra PFT.

Mest verdi for pengene

Kommunikasjonsrådgiver i PFT, Magnus Ridola, sier PFTs rapport skal gjøre det mulig å ta beslutninger for å få en mer trafikksikker, oppdatert og tilstrekkelig stor bilpark ved å utnytte de pengene og ressursene hvert distrikt har tilgjengelig.

- Utgangspunktet for analysen er ønsket om en effektiv forvaltning av bilparken basert på kunnskap om HMS, teknisk og økonomisk levetid. Denne kunnskapen er viktig for å få en så god bilpark som mulig, gitt politiets økonomiske forutsetninger, legger han til.

Seksjonsleder Dalsrud i PFT sier rapporten handler om å få best mulig utnyttelse av kjøretøyparken i det enkelte distrikt, og derigjennom få mest verdi for pengene og riktige biler for tjenesten.

Noen ganger er det sammensetningen av bilene som er feil, fordi man ser at noen biler blir veldig mye brukt, mens andre veldig lite.

- Noen har kanskje for få patruljebiler i kategori liten patrulje, mens de kjører veldig mye og overkjører patruljebilen i kategori stor, som marjene. Da trengs kanskje ikke de små, men flere store patruljebiler, sier Dalsrud.

Dette vil variere fra distrikt til distrikt, og hva slags type oppdrag det handler om.

- Alt handler om å utnytte bilparken på best mulig måte, og "bruke opp" eller utnytte bilens kapasitet innenfor bilens garantiperiode, sier han.

- Vil rapporten resultere i et kutt i bilparken for noen?

- Det vil variere, og handler om hvordan man utfører tjenesten. Flere tjenestesteder betyr for eksempel flere oppmøtesteder og flere biler. Vi forholder oss i kartleggingen til strategi- og virksomhetsleder i hvert politidistrikt. Kartleggingen er ett samarbeid mellom ulike ressurser i det enkelte politidistrikt og ingeniører, samt analysepersonell hos PFT.

Etter gjennomgangen av patruljebilstatusen i distriktet mottar politimesteren en rapport.

Kartlegging avdekket gamle biler

Ettersom det kun er ett politidistrikt som gjenstår, har allerede de fleste politidistrikter gjennomgått kartlegging av sine utrykningskjøretøy.

I Enhet Øst i Oslo, forteller bilansvarlig Morten Østraat at kartleggingen de gjorde i fjor sammen med PFT sentralt og stabs for virksomhetsstyring (SVS) i Oslo politidistrikt, avdekket at enheten hadde mange eldre biler.

Det gjorde at de kunne sende gamle biler i «pressa», og få ned kostnadene. Verkstedsbesøkene er nemlig kortere når bilparken er nyere, og oppdragene enklere å løse, kan han fortelle.

- Vi har hatt biler som er 10-12 år gamle, som hadde gått over 300.000 kilometer og begynte å ruste. Det var ikke tvil om hvilke biler som måtte ut, sier han.

En oversikt over hvor mye politidistriktene brukte på verkstedskostnader, viser at Oslo hadde en økning på 80 % fra 2017 til 2021. Tallene inkluderer ikke reparasjoner gjort på politiets egne verksteder.

Tallene Politiforum fikk av PFT ved årsskiftet, viser at Oslos kjøretøy også har den eldste gjennomsnittsalderen blant politidistriktene.

Derfor fikk de et løft da de ble tildelt nye biler i slutten av 2022, sammen med resten av politietaten.

- Uaktuelt med færre biler

I april i fjor ble det kjent at det skulle anskaffes 373 helt nye kjøretøy til politiet, som følge av at etaten hadde penger til gode.

Det var 169 flere kjøretøy enn opprinnelig planlagt.

Derfor kjøpte Politidirektoratet inn kjøretøy og materiell for 220 millioner kroner som ble fordelt til politidistriktene, Kripos og Politihøgskolen.

Nå mener Østraat at gjennomsnittsalderen trolig har sunket mye, på grunn av tildelingen fra POD, kombinert med egenkjøpte nye biler i 2022.

- Da ble totalen veldig bra, sier han.

Østraat forteller de ikke har én bil å miste i sin enhet. Det er uaktuelt å skulle gå ned på antall, skulle det bli tema.

- Men med dagens kriminalitetsbilde og hovedstadsoppgaver er vi hele tiden på grensen for å få dette til å gå opp med antall biler. Ekstra vakthold , forsterket innsats, store besøk, arrangementer og øvelse og trening gjør at det totale behovet blir stort!, sier Østraat.

Enhet Øst har fremdeles biler vi å bytte ut, og det er viktig å fortsette å bytte ut biler de neste årene mener han.