Vi klarte det

Det uttalte justisminister Knut Storberget under Politidirektoratets pressekonferanse der sluttevalueringen av politireformen ble lagt frem.

— Jeg merker meg at rapporten påpeker behovet for mer ressurser, sa Storberget som mente at evalueringen gir et godt grunnlag for å satse videre på politiet også for neste budsjettår.

Han ga honnør til politiansatte som hadde skapt gode resultater samtidig som de hadde gjennomført en krevende reform. Og han var særlig godt fornøyd med den sterke reduksjonen i grove ran av banker, postkontor og pengetransporter.

Små enheter taper

Det eksterne konsulentselskapet Agenda, som på oppdrag fra Politidirektoratet grundig har evaluert politireformen, konkluderer med at politiet bruker ressursene godt og at reformen i seg selv har gitt gode resultater. Samtidig påpeker de at ressurssituasjonen for politiet ikke står i samsvar med innbyggernes krav og forventning til politiet. Men fortsatt har politiet mye å hente på oppklaring av hverdagskriminalitet og ikke minst synlighet i gatebildet.

Agenda mener det er en vellykket reform til tross fra sterke advarsler fra sentrale organisasjonsteoretikere som i 2002 sto frem og fryktet for en sterk sentralisering av politiet.

For lite å gjøre

Mend et kommer også tydelig frem i sluttevalueringen at reformen fremstår som ufullstendig.

“De politiske føringene Stortinget la, har begrenset mulighetene til realisering av intensjonene og potensialet i reformen”, kommer det frem i rapporten.

Evalueringen viser også klart en utvikling mot at penger, folk og kompetanse settes inn sentralt, og at de minste enhetene sitter igjen som tapere. Agenda skriver i sin rapport at “Opprettholdelsen av dagens struktur innebærer en faglig og sosial utarming for de minste enhetene.”

— Vi har eksempler i undersøkelsen som viser at små lensmannskontorer rundt i landet ikke har nok å gjøre. Under intervjuene fortalte blant annet en lensmann meg at han i løpet av en sommeruke hadde fått tre telefoner og to som hadde kommet innom lensmannskontoret, sier konsulent i Agenda, Ragnar Sæveeraas.

— Hva mener du politiet bør gjøre?

— Jeg tror på å fylle tjenestestedene med masse oppgave,r og veien å gå er etter min mening å slå sammen små tjenestesteder. Tre små tjenestesteder som ligger rett ved hverandre tror jeg har bedre av å slå seg sammen. Men hva den ideelle størrelsen på et lensmannskontor skal være er ikke jeg den rette til å uttale meg om, svarer Sæveeraas.

Mindre tilfreds med politiet

Rapporten viser at antall innbyggere som har vært i kontakt med politiet har sunket fra 72 prosent i 2004 til 65 prosent i 2006. Samtidig synker også andelen av dem som er tilfreds med kontakten med politiet. Spørre-undersøkelsen avdekker også at innbyggerne er mest misfornøyd med politiets synlighet og håndtering av hverdagskriminalitet.

— Dette er ikke spesielt gode tall, sier Geir Vinsand i Agenda.

En stille død

Politireformen har ført til mer sentralisering i politi-Norge. Dette igjen har gitt en svært vanskelig tilværelse for de mindre enhetene. Samtidig har andelen av de ansatte i politi- og lensmannsetaten som mener reformen har vært vellykket, steget fra fire prosent i den forrige evalueringen til 24 prosent nå. Dette er hovedkonklusjonene i den andre evalueringen av politireformen, som Politidirektoratet la frem nylig.

- Nå må politikerne bestemme seg for om de vil ha et nærpoliti eller ikke. Evalueringen viser klart at det nå må mer ressurser til for at de mindre enhetene skal være levedyktige. Slik situasjonen er nå, ser vi at de mindre lensmannskontorene går en stille død i møte uten at det er tatt en slik beslutning, sier lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen.

Han stiller seg kritisk til påstanden om at enkelte tjenestesteder har for lite ågjøre.

Mer sentralisering

— Det er en for enkel tilnærming. Er det slik at disse stedene har mer normal arbeidsmengde, men at det sammenlignet med de overarbeidete stedene ser ut som om de har for lite å gjøre? spør Johannessen.

Han mener at det er viktig å opprettholde de små kontorene.

— Husk at innbyggerne i dette landet ønsker å se politiet mer, ikke mindre. Dette må politikerne ta inn over seg. Det er helt nødvendig i en beredskapssituasjon å være til stede. Det må nødvendigvis være litt stille mellom slagene. En løsning på at det er lite å gjøre ved enkelte kontorer kan løses ved å overføre saksbehandlingsoppgaver fra det sentrale leddet i politidistriktet. Mye av politiets rutineoppgaver utføres ved PCen. Dette arbeidet kan utføres uavhengig av geografien. Slik justisminister Storberget ordla seg på pressekonferansen, mener jeg han nå åpner for mer sentralisering. Det er vi imot, sier Johannessen.

Sentraliser hvis ønskelig

Knut Storberget avviser at det ligger en direkte invitt til å sentralisere bort mindre tjenestesteder.

— Er det slik at politiet lokalt ønsker å utnytte ressursene bedre ved å slå sammen driftsenheter skal vi selvsagt lytte til det. For meg er det viktig at politiet ser på alternative løsninger, sier Storberget.

— Men hvordan er det forenlig med at innbyggerne ønsker et mer synlig og tilgjengelig politi?

— En løsning kan være at politiet går i samarbeid med kommunenes servicekontor slik vi nå forsøker i Hedmark politidistrikt i tettstedet Moelv, sier Storberget.

Nytenkning må til

Politidirektør Ingelin Killengreen erkjenner at det vil være en utfordring for de minste lensmannskontorene. Hun mener at det verken er nok ressurser eller oppgaver ute på de små plassene til å opprettholde dagens struktur på antall lensmannskontor.

— Dette åpner for muligheten til nytenkning. For meg er det viktig å lytte til de mange ansatte som ønsker å gå lenger i å slå sammen tjenestesteder. De vet hva som skal til for å få det til. Jeg mener vi kan imøtekomme innbyggernes behov for å møte og se politiet ved å samarbeide med kommunenes servicekontorer, og heller bruke politioperative ute på patruljekjøring i stedet for å sitte inne og bemanne mange små kontorer, sier Killengreen til Politiforum.