Korttenkte politikere koster skattebetalerne millioner og etterlater ansatte i uvisshet

Før sørget alle de tidligere 27 politidistriktene for å betale ut lønn og føre regnskap på egenhånd. For å effektivisere og spare penger, ble det bestemt å opprette et felles lønns- og regnskapssenter i politiet. Det var en naturlig del av Nærpolitireformen å samle fellestjenestene, når distriktene skulle omorganiseres.

Politidirektoratet ville at senteret skulle ligge i Drammen, sentralt plassert på Østlandet. Til grunn for ønsket lå det at over halvparten av de som jobbet med lønn- og regnskap i politiet allerede jobbet i nærheten. På den måten kunne flest mulig av de ansatte følge oppgavene sine, og kompetansen som allerede var i politiet, kunne utnyttes best mulig. Arbeidsmarkedet er dessuten størst på Østlandet, dersom ansatte ikke skulle ønske å bli med til det nye senteret eller det skulle være behov for å rekruttere av andre årsaker.

Men I en politisk hestehandel i fjor, krevde partiet Venstre å flytte lønn- og regnskapssenteret til Kristiansund. Plutselig skulle det skapes 70 arbeidsplasser på Nordvestlandet, 50 av dem i politiet. At politikerne trosset det faglige rådet fra politiet, var en overraskelse. Men sånn ville politikerne altså ha det. Selv om bare tre-fire ansatte innen lønn og regnskap ønsket å bli med til Kristiansund, og politiet dermed måtte øke bemanningen med rundt 45 stillinger, belastet det ikke politiet ytterligere, ettersom staten kompenserte for beslutningen budsjettmessig.

Problemet er at politikerne tenkte kortsiktig. Nærpolitireformen er bare så vidt i gang. Effektiviseringen av fellestjenestene i politiet, deriblant innen lønn- og regnskap, var ikke ferdig da lønns- og regnskapssenteret var opprettet  – og politisk tvangsflyttet til rurale strøk. Brevet Justis- og beredskapsdepartementet sendte til Politidirektoratet i sommer, var et bevis på det.

Politiet bruker nemlig et regnskapssystem som driftes av Statens innkrevingssentral. Men fra 1. januar slutter Statens innkrevingssentral å drifte systemet. Det er derfor, når man først effektiviserer, helt naturlig at Politidirektoratet foreslår å benytte seg av regnskapssystemet til Direktoratet for økonomistyring. Fornuftig er det også. Politiet slipper å bygge opp drift av regnskapssystem internt, når det allerede finnes hos en annen statlig etat, og kan bruke pengene på andre politioppgaver.

Dette er altså situasjonen:

• At flere regnskapsoppgaver vil kunne flyttes til Trondheim, er nok ingen overraskelse for politilederne. Det er en naturlig del av oppdraget de har, der de skal effektivisere politiet.
• Korttenkte politikere, gjennom Venstres kompromiss med Høyre-Frp-regjeringen, valgte likevel å opprette 50 arbeidsplasser innen et fagområde som ennå ikke var ferdig omorganisert, i et område av landet der tilgangen på jobber er mindre enn andre steder. Det førte til at man først måtte oppbemanne med flere titalls stillinger. Og at alternativene for de som jobber der altså er færre, dersom arbeidsoppgavene reduseres med tida.

Når de ansatte i dag møter politiledelsen, kommer de til å bli beroliget med at Politidirektoratet ser for seg at det finnes oppgaver for dem også etter 1. januar 2019. Med Kristiansunds nye lønn- og regnskapssenter har Politiets Fellestjenester fått et tredje tyngdepunkt, i tillegg til Majorstua i Oslo og Jaren på Hadeland. Dermed kan framtidige oppgaver innen PFTs virksomhet legges til for eksempel Kristiansund, og sikre framtidige arbeidsplasser.

Men for politikerne, bør hestehandelen om lønn- og regnskapssenteret være ei lekse. Av flere grunner.

Muligheten for at noen oppgaver flyttes videre til Trondheim, etterlater de ansatte som ble ansatt i Kristiansund i uvisshet om hvilke oppgaver de kommer til å skulle løse etter 1. januar 2019. Det forsurer forholdet mellom de ansatte og politiledelsen. Det er unødvendig i en allerede belastende reformtid.

Selv om det ikke direkte belaster politiets budsjett noe å opprette et lønn- og regnskapssenter, koster det skattebetalerne penger. Politiet øker i omfang på administrasjonssiden, i stedet for å minske. Dette er definitivt ikke effektivisering - og det bryter med mål i Nærpolitireformen.

Det er vanskelig å både sentralisere og desentralisere samtidig. Uavhengig av hva man mener er det beste for politiet, koker det hele ned til at politikerne forsøker seg på en øvelse som i lengden har vist seg å være vanskelig for de fleste: Å ri to hester på en gang.