Politireformen – et kostbart eksperiment
Regjeringen ønsker nå å endre politiet til å bli bedre. Intensjonen er god. Men virkemidlene er omstridte.
Politidirektoratets (POD) prosjektleder for politireformen Håkon Skulstad er åpen på at det vil være en produksjonsnedgang i politiet i forbindelse med omorganiseringen. 11.000 politiansatte får ny sjef, de må lære seg ny teknologi og mange får nye oppgaver, kanskje på et nytt arbeidssted. Spådommen om store kostnader støttes av professor Stig O. Johannessen som advarer mot uante, store kostnader knyttet til en forventet produksjonsnedgang i fem til ti år. Ingen vet riktig hvor mye dette vil koste.
Etter at Dansk politi avsluttet gjennomføringen av sin reform i 2011, erklærte rikspolitisjefen at reformen hadde ført at det operative politiarbeidet var styrket med 800 årsverk. Uten at det var kommet nye til.
Men til tross for at den danske rikspolitisjefen mente å kunne dokumentere en kraftig effektivisering, kunne bladet Dansk Politi i 2013 vise undersøkelser som fortalte at innbyggerne så politiet ute på patrulje halvparten så mye som før reformen.
– Intensjonen med politireformen var å skape et mer synlig politi, men det har vi ikke fått, sa Dansk Folkepartis leder Peter Skaarup.
– Vi er meget skuffet, for hele årsaken til at vi stemte ja, var at vi skulle få et mer tilgjengelig politi, sa tidligere rettsordfører Karen Hækkerup.
Da norsk politi gjennomførte forrige politireform i 2000, oppga daværende statsminister Jens Stoltenberg at reformen hadde effektivisert politiet med 400 årsverk, og la dette inn som en del av neste års budsjett – politiet hadde på papiret fått 400 årsverk av regjeringen, uten at noen så snurten av de 400 ute blant folk.
Siden den gang har det stadig blitt færre politiansatte på lensmannskontor og ordensavdelingene.
Et politisk mantra er at politiet skal bli mer kunnskapsstyrt. Vi ser at forskning på omfattende endringsprosesser i komplekse organisasjoner viser store kostnader. Erfaringene fra den danske politireformen og den forrige norske politireformen tilsier det samme.
Noen og enhver kan undres over hvilken kunnskap som ligger til grunn for troen på at en total omlegging av norsk politi vil gjøre politiet enda bedre?
Det er lett å være enig i at politiet bør bli bedre, men man er ikke nødvendigvis motstander av at politiet skal bli bedre, selv om man er kritisk til det som nå er foreslått for Stortinget. Det er verdt å ta med seg at norsk politi har en tillit ute i befolkningen som i verdensmålestokk er høy - med dagens organisering.
Vi ser nå at regjeringen nå vil kaste politiet ut i noe som ingen riktig vet resultatet av. Det kan bli et kostbart eksperiment. I stedet kunne regjeringen først ha sørget for å gjennomføre målet om to politi per 1000 innbyggere. Mye av kritikken mot politiet ville trolig stilnet, om dette målet var oppfylt. Men det hadde kostet penger og gitt politiske forpliktelser, mens reformen settes i gang uten at det bevilges en krone ekstra.
