Justisministeren som hater kø
Politimesterne får kjeft for å ikke prioritere. Og når de prioriterer, så får de kjeft da også.
«Det er ren ansvarsfraskrivelse. Alle politimestre vil gjerne har mer penger og bedre rammer, men det er politimesterens ansvar å prioritere i oppgaveporteføljen sin, og det går ikke an å peke på andre.»
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen er streng i sin dom over politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt. Mens Anundsen tidligere har skyldt på tidligere regjeringer og IKT-etterslep for den dårlige økonomien, er det den siste tiden tolv andre som får skylda når distriktene sliter økonomisk:
De tolv nye politimesterne.
Kun ni måneder etter at de nye politimesterne til trådte – profesjonelt rekruttert, de beste av de beste – får de det glatte lag av justisministeren. De nye politimesterne skal forme det nye Politi-Norge etter regjeringas bestilling, men nå dolker justis- og beredskapsminister Anders Anundsen dem i ryggen.
I fjor gikk Romerike politidistrikt, ifølge VG, 13 millioner kroner i minus fordi de avslørte menneskehandel og organisert kriminalitet i Lime-saken. I stedet for å erkjenne at trafikken på Gardermoen krever økte bevilgninger, ber Anundsen i realiteten distriktet nå om å fjerne etterforskere fra oppklaring av denne typen saker og viktig beredskap. De evner nemlig ikke å prioritere, er tonen.
Men så lett er det ikke. Det er vanskelig å prioritere nye stillinger hit og dit, når realiteten er at man må kutte på mange områder. Og er det noe politimesterne gjør, så er det nettopp å prioritere.
Politimesterne prioriterer viktig kriminalitet. De prioriterer beredskap. De prioriterer en underfinansiert politireform. De forsøker å skifte ut materiell. De prøver å få ansatt noen av de arbeidsledige nyutdannede politifolkene før 31. desember.
Det er nok av viktige oppgaver for politimesterne å prioritere, men det er når passkøen rammer for mange at ministeren reagerer. Det er aldri hyggelig med utenlandske turister som bærer seg over tre timer i passkø. Eller nordmenn som glemte passet før Rhodos-turen og som møter stengte dører på nødpasskontoret. Men passkøen er bare toppen av isfjellet. Det virker det, utrolig nok, som om justis- og beredskapsministeren ikke har sett.
Men politimesterne har sett det, og de har prioritert deretter. De har ikke råd til å kutte andre steder i tjenesten. Derfor ber de om nye midler når kø i en passkontroll blir slått opp som politiets utfordring nummer én. Det er ikke å si ifra seg ansvar. Det er å ta ansvar.
Justisministeren kjenner godt til utfordringen hos politimesterne, som han nå gjør det han kan for å svekke tilliten til. Enkelte steder er politimesterne nødt til å kutte i bemanninga i disse dager. Å beskylde dem for å ikke prioritere, er hverken modig eller tydelig lederskap. Det er bare en ansvarsfraskrivelse fra en justisminister som ikke liker å stå i kø.