«Det er ren ansvarsfraskrivelse. Alle politimestre vil gjerne har mer penger og bedre rammer, men det er politimesterens ansvar å prioritere i oppgaveporteføljen sin, og det går ikke an å peke på andre.»
Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen er streng i sin dom over politimester Steven Hasseldal i Øst politidistrikt. Mens Anundsen tidligere har skyldt på tidligere regjeringer og IKT-etterslep for den dårlige økonomien, er det den siste tiden tolv andre som får skylda når distriktene sliter økonomisk:
De tolv nye politimesterne.
Kun ni måneder etter at de nye politimesterne til trådte – profesjonelt rekruttert, de beste av de beste – får de det glatte lag av justisministeren. De nye politimesterne skal forme det nye Politi-Norge etter regjeringas bestilling, men nå dolker justis- og beredskapsminister Anders Anundsen dem i ryggen.
I fjor gikk Romerike politidistrikt, ifølge VG, 13 millioner kroner i minus fordi de avslørte menneskehandel og organisert kriminalitet i Lime-saken. I stedet for å erkjenne at trafikken på Gardermoen krever økte bevilgninger, ber Anundsen i realiteten distriktet nå om å fjerne etterforskere fra oppklaring av denne typen saker og viktig beredskap. De evner nemlig ikke å prioritere, er tonen.
Men så lett er det ikke. Det er vanskelig å prioritere nye stillinger hit og dit, når realiteten er at man må kutte på mange områder. Og er det noe politimesterne gjør, så er det nettopp å prioritere.
Politimesterne prioriterer viktig kriminalitet. De prioriterer beredskap. De prioriterer en underfinansiert politireform. De forsøker å skifte ut materiell. De prøver å få ansatt noen av de arbeidsledige nyutdannede politifolkene før 31. desember.
Det er nok av viktige oppgaver for politimesterne å prioritere, men det er når passkøen rammer for mange at ministeren reagerer. Det er aldri hyggelig med utenlandske turister som bærer seg over tre timer i passkø. Eller nordmenn som glemte passet før Rhodos-turen og som møter stengte dører på nødpasskontoret. Men passkøen er bare toppen av isfjellet. Det virker det, utrolig nok, som om justis- og beredskapsministeren ikke har sett.
Men politimesterne har sett det, og de har prioritert deretter. De har ikke råd til å kutte andre steder i tjenesten. Derfor ber de om nye midler når kø i en passkontroll blir slått opp som politiets utfordring nummer én. Det er ikke å si ifra seg ansvar. Det er å ta ansvar.
Justisministeren kjenner godt til utfordringen hos politimesterne, som han nå gjør det han kan for å svekke tilliten til. Enkelte steder er politimesterne nødt til å kutte i bemanninga i disse dager. Å beskylde dem for å ikke prioritere, er hverken modig eller tydelig lederskap. Det er bare en ansvarsfraskrivelse fra en justisminister som ikke liker å stå i kø.