Kommentar: Noe er fundamentalt feil

Innledningen er hentet fra Klassekampen 2. oktober. Vi har byttet ut forsvarsministerens tittel og navn med justisministerens. Og vi har byttet ut «forsvarets operative evne» med «politiets operative evne».

Teksten var skrevet dagen etter at forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen overleverte sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren. Både fra forsvarsministeren og andre politikere som ble intervjuet i vandrehallen samme dag som det fagmilitære råd ble lagt frem, ble det uttrykt forståelse for at Forsvaret trengte tre milliarder kroner mer i 20 år fremover. Ja, det var som forventet, står det i avisa. Det var altså gjort et forarbeid som gjorde at behovet forsvarssjefen påpekte var forventet.

En forventning om at politiet skal be om tre milliarder ekstra i året er helt utenkelig. Hvorfor opplever politiet en helt motsatt forståelse for politiøkonomien hos sentrale politikere? Der Forsvaret klarer å etablere en forståelse for innkjøp av fregatter, nye jagerfly og andre investeringer i hundremilliarder-klassen, sliter politiansatte med soppbefengte kontorlokaler i utslitte brakker og politibiler som knapt henger sammen. Samtidig er systemene for politiets grunnleggende datasystemer er så gamle at de knapt er i stand til å håndtere moderne applikasjoner.

Der Forsvaret klarer å etablere en omforent oppfatning av «trusselbildet», klarer ikke politiet å skape samme forståelse for sitt trusselbilde. Et bilde som inneholder grov kriminalitet hvor liv går tapt, hvor narkotika importeres i stadig større mengder, og hvor økonomisk kriminalitet påfører samfunnet tap i størrelsesorden 100 milliarder i året. Fra politiets hold ser man trusler mot barn og unge gjennom pedofilinettverk. En trussel som ødelegger hele liv for mange av de som blir utsatt for overgrepene.

Vi ser at Politidirektoratet blir utsatt for mistillit av politiske aktører som griper inn med detaljstyring på hvor stillinger skal plasseres og hvordan penger skal brukes gjennom en tydelig «øremerking». Politiet blir målt på tiltak, og ikke på mål.

Hvilken annen etat eller bedrift blir målt på hvor mange ansatte man har? To politi per tusen er nødvendig, men det er et merkelig politisk mål. Det er intet sagt noe om hva den økte bemanningen skal føre til. Et tryggere samfunn? Ja, gjerne det. Men hvordan vet Stortinget om man får en suksess den dagen to per tusen er nådd? Vi tror knapt at politiet blir i særlig bedre stand til å gjøre jobben med to per tusen hvis de ikke har biler å kjøre med eller har datasystemer som kan jobbe effektivt.

Uten et investeringsbudsjett, må alle nye prosjekt betales med driftsbudsjettet. Da blir det ikke penger til datasystemer, biler og stillinger. Politiet savner forståelse for at politiske vedtak må følges opp av vilje til å finansiere hva prosjektene faktisk koster. Noe er fundamentalt feil.