Slik får regjeringen til å ansette 180 politi­studenter for bare 50 millioner kroner

De siste årene har regjeringen finansiert jobbene til nyutdannede politifolk. Hvert år utdannes rundt 700 politifolk, men grunnet at politifolk blir pensjonerte eller slutter av fri vilje, har regjeringen bare trengt å finansiere stillingene til 350 av de nyutdannede.

For å gjøre det, har regjeringen øremerket midler for halvårsstillinger – det har vært en ambisjon om at nyutdannede skal ut i jobb samme sommer som de fullfører PHS. 

Dette har det kostet:

• For 2015 øremerket regjeringen 165 millioner kroner til dette.
• For 2016 øremerket regjeringen 163,2 millioner kroner.
• 2017: 167 millioner kroner.
• For 2018 øremerket regjeringen egentlig null kroner, men budsjettenigheten med Kristelig Folkeparti berget 131 millioner kroner til å ansette studentene. Dette var ingen fullfinansiering, men det kom altså penger til et betydelig del av ansettelsene.

For 2019 har regjeringen øremerket bare 50 millioner, under en tredjedel av det den vanligvis har brukt for å ansette 350 nye studenter. Legger man Politidirektoratets estimat for kostnaden for en fersk politistilling til grunn, 1.067.300 kroner, er det bare nok til 93,6 stillinger i et halvt år.

Regjeringen sier imidlertid at 50 millioner kroner skal holde til å ansette 180 stillinger neste år. Hvordan er det mulig? Det er mulig ved at regjeringen nå går bort fra halvårsfinansiering av stillingene.

Etter hva Politiforum forstår, legger regjeringen til grunn at de nyutdannede får jobb først seint på høsten. 50 millioner kroner skal dekke lønna til de nyutdannede i bare et kvart år. Slik rekker 50 millioner kroner til 180 stillinger, og ikke til litt over 90.

Den umiddelbare konsekvensen er at det trolig blir enda færre ledige stillinger for nyutdannede politifolk sommeren 2019. De aller fleste må regne med noen måneder i arbeidsledighet.

Regjeringens innvending vil være at dette har vært normalt alle de siste årene. I stedet for å ansette på sommeren, har politidistriktene utsatt å ansette nyutdannede til seint på året, slik at distriktene kan disponere de øremerkede midlene til stillinger også til andre formål. Det er ikke et ukjent fenomen at distrikter ansetter først i desember, før status for antall politifolk skal gjøres opp før nyttår. Slik får de utnyttet midlene til nødvendige innkjøp, men kan likevel si at de klarte bemanningsmålet 31. desember.

I ærlighetens navn kan regjeringens finansiering av stillinger i bare et kvart år sies å være riktig. Når det for skattebetalerne selges inn at penger øremerkes stillinger, så bør jo pengene først og fremst brukes på det.

I praksis setter det imidlertid distriktenes økonomi i knipe. Ikke nok med at regjeringen bare finansierer 180 av 350 stillinger og at distriktene selv må finne midler til de 170 resterende stillingene, men med kvartalsfinansiering fratar regjeringen langt på vei også distriktenes mulighet til å trikse med ansettelsestidspunktene for å balansere budsjettene i distriktene.

Moralsk sett er det vanskelig å si så mye på at regjeringen sørger for at pengene brukes slik befolkningen får beskjed om at de brukes. Men om det er det som gagner befolkningen, er en annen sak.