Kongsberg-saken: – Kan ikke se bort fra politiets situasjonsforståelse

Det kom fram under Eldens innledende prosedyre i Høyesterett i dag, hvor han pekte på betydningen av det politifaglige skjønnet og Politihøgskolens opplæring har for politiets maktbruk.

– Hvordan er virkeligheten for en politimann der ute? Hvordan skal man foreta disse vurderingene? Hvis man ser helt bort fra spørsmålet om situasjonsforståelse, forsvinner store deler av det saken handler om ut av saken, sa forsvareren i Høyesterett.

Trent på risikovurdering

Elden pekte på at politiet er trent på risikovurdering, på å forutse det som ikke skal kunne skje og agere etter det.

– Situasjonsforståelsen er kanskje noe av det mest sentrale for en tjenestemann. Og noe av det mest sentrale de er trent opp til å gjøre fortløpende, sa han videre, og pekte på Politidirektoratets definisjon av en situasjonsvurdering: 

– En fortløpende gjennomgang av den faktiske situasjoen.

– For høy straffeutmåling

Han forsvarer en polititjenestemann som i vår ble dømt i til 120 dagers fengsel i lagmannsretten for å ha utøvd vold mot to personer på en bensinstasjon i Kongsberg, natt til 30. oktober 2022.

Politimannen ble først frifunnet på alle punkter i tingretten sommeren 2023, og slapp også å betale erstatning til de fornærmede. Dommen i lagmannsretten i vår, kom under dissens.

– At det ligger en frifinnende dom i bunn i tingretten og dissens i lagmannsretten, skjerper kanskje kravet til hva som er drøftet og hvordan det er drøftet, understreket Elden.

– Om straffeutmålingen, vil det bli anført at den er blitt vesentlig for høy. Jeg vil også si at det ikke er grunnlag for å tilkjenne en oppreisningserstatning i saken, fortsatte forsvareren.

– Jeg kommer til å legge ned påstand om full frifinnelse, fortsatte Elden.

Skal ha truet vekter

Den såkalte Kongsberg-saken utspilte seg en lørdagskveld for over to år siden. Den dømte polititjenestemannen var da på patrulje i Kongsberg-sentrum.

Hovedfornærmede i Kongsberg-saken, Kevin Winnes Simensen, skal tidligere på kvelden ha drapstruet en vekter, ifølge vekteren selv.

Da vekteren oppsøkte politiet for å fortelle om hendelsen, fulgte også Simensen og flere av vennene hans etter. På en Esso-stasjon i byen oppsøkte også Simensen og flere av kameratene hans politiet.

Den tiltalte polititjenestemannen oppfattet da at stemningen var i ferd med å bli amper, og gikk ut av bilen. Da han gikk inn i situasjonen, hadde han en forståelse av at det kunne være en trusselsituasjon, etter å ha sett vekteren signalisere overfor en politikollega at han hadde blitt drapstruet.

«Usynlige hender»

Da polititjenestemannen oppsøkte Simensen, var en viktig vurdering at Simensen hadde hendene i lomma, såkalte «usynlige hender», som Elden pekte på i Høyesterett.

– De skjulte hendene er et poeng. Fordi man kan ha våpen eller andre ting som er egnet til å skape fare i hendene, sa forsvareren.

Deretter eskalerte situasjonen raskt. En senere publisert overvåkningsvideo viser hvordan Simensen unndro seg tjenestemannens kontaktgrep, hvorpå polititjenestemannen la ham raskt i bakken.

Under basketaket som oppsto, slo polititjenestemannen Simensen gjentatte ganger med knyttet neve for å få kontroll på ham. Det var disse knyttneveslagene polititjenestemannen ble dømt for i lagmannsretten.

Politiloven § 6

Elden sa i Høyesterett at det sentrale spørsmålet etter forsvarets vurdering er forståelsen av politiloven § 6, hvor det blant annet slås fast at politiet «kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig».

– Var maktutøvelsen nødvendig, forsvarlig og forholdsmessig? spurte Elden Høyesterett.

Eldens svar går fram av sluttinnlegget til Høyesterett:

«Det anføres at maktanvendelsen i saken har vært nødvendig, forholdsmessig og forsvarlig etter politiloven § 6 sett hen til det faktum lagmannsretten har lagt til grunn. Politifaglig er handlingene til A innenfor både hva som er opplæringen og hva som politifaglig er innenfor i en situasjon som beskrevet i lagmannsrettens dom.»

I sluttinnlegget anfører også Elden at lagmannsretten har lagt til grunn feil terskel for politiloven § 6.

La fram ny rapport

Under Høyesteretts behandling av saken, har polititjenestemannens forsvarere overfor NRK varslet at de vil legge fram en ny rapport under behandlingen.

– Vi vil legge fram en ny rapport fra Politihøgskolen som går på det politifaglige. Saken vil ha stor prinsipiell og praktisk betydning for hvordan politifolk både skal utdannes og hvordan de skal løse oppdragene sine, sier Elden og Heidi Reisvang til NRK.

Under Eldens prosedyre for Høyesterett, trakk han fram flere sentrale punkter i rapporten, som er utarbeidet av Henriette Kaasa Ringheim ved PHS:

• Det er vanlig at aktivering påvirker tidsoppfattelsen til polititjenestepersoner.
• I operative situasjoner er det vanlig å oppleve tunnelsyn, ved at man fokuserer utelukkende på motpart.
• Polititjenestepersoners situasjonsbevissthet er en løpende og dynamisk prosess.
• Polititjenestepersoners beslutningstaking er basert på gjenkjennelse, og i politiyrket er gjenkjennelse et viktig prinsipp.
• I operativ sammenheng er de fleste beslutninger intuitive.
• I situasjoner med lite tid til rådighet, er det avgjørende at polititjenestepersoner er i stand til å ta intuitive beslutninger og handle raskt.

Rapporten er basert på Ringheims arbeid med en doktorgrad i operativ olitivitenskap.

Høyesteretts behandling av Kongsberg-saken varer fram til lunsj onsdag. Forsvarets prosedyre gjennomføres i løpet av tirsdag, mens påtalemyndighetens prosedyre er ventet å starte tirsdag ettermiddag.