Kongsberg-saken: Påtalemyndigheten ønsker strengere straff enn lagmannsretten

Det kom fram under påtalemyndighetens prosedyre under Høyesteretts behandling av Kongsberg-saken.

– Hovedspørsmålet i denne saken, er om handlingene var lovlige. Påtalemyndigheten mener at det er en større del av maktutøvelsen som lå ut over det lovlige, sa førstestatsadvokat Thomas Frøberg i retten i dag.

Polititjenestemannen ble under dissens dømt til 120 dagers fengsel i lagmannsretten, etter å ha blitt frikjent i tingretten. 

– Den utmålte straffen mener påtalemyndigheten ikke er for streng. Den bygger på en revurdering av straffutmålingen, sa Frøberg.

«Påtalemyndigheten har gjort en fornyet vurdering av straffutmålingen i forbindelse med at saken nå skal behandles i Høyesterett, og har kommet til at den tidligere straffepåstanden var noe for lav», skriver påtalemyndigheten i sitt sluttinnlegg.

Eskalerte raskt

Den såkalte Kongsberg-saken utspilte seg en lørdagskveld for over to år siden, hvor den dømte polititjenestemannen var på patrulje i Kongsberg-sentrum.

Under en konfrontasjon med hovedfornærmede Kevin Winness Simensen og noen venner, la polititjenestemannen Simensen i bakken og slo ham gjentatte ganger i hodet med knyttet neve.

Det var disse knyttneveslagene polititjenestemannen ble dømt for i lagmannsretten. I Høyesterett bemerket førstestatsadvokat Frøberg hvor raskt situasjonen eskalerte.

– Det gikk to-tre sekunder fra Simensen kontaktet tiltalte, til nedleggelsen, sa Frøberg, som problematiserte hvorvidt slagene var et forholdsmessig maktmiddel i situasjonen.

Straffbare batongslag

I påtalemyndighetens sluttinnlegg til Høyesterett, understrekes poenget:

«Det forelå verken behov for å avverge et angrep fra Simensen eller gå til pågripelse av ham, slik at nødvergeretten ikke var aktuell på dette tidspunktet. Nedleggelsen var i seg selv en straffbar kroppskrenkelse», skriver Frøberg der.

Etter nedleggelsen og slagene, havnet også polititjenestemannen i en situasjon hvor han slo to batongslag mot bena til en av Simensens kamerater, etter at kameraten nektet å følge et pålegg om å trekke seg vekk fra situasjonen.

«Lagmannsretten har med rette lagt til grunn at det andre slaget var straffbart. Etter påtalemyndighetens syn lå imidlertid også det første slaget utenfor rammen for lovlig maktbruk», skriver påtalemyndigheten i sluttinnlegget.

Strengere bedømmelse

Isolert sett vurderer påtalemyndigheten at «straffen for en slik kroppskrenkelse [bør] ligge et sted mellom 45 og 60 dager». 

I tillegg peker påtalemyndigheten på at nedleggelsen av og slagene mot Simensen, «kvalifiserer i seg selv til fengsel i 120 dager». 

«Et riktig utgangspunkt for straffastsettelsen vil, ut fra det som er sagt ovenfor, ligge over 120 dager. I motsetning til lagmannsretten mener imidlertid påtalemyndigheten at det må gjøres et fradrag i straffen fordi tiltaltes voldsanvendelse ble utøvd i en situasjon han var pliktig til å involvere seg i som følge av rollen som politimann», skriver de i sluttinnlegget.

– Politiet utdannes til å håndtere vanskelige situasjoner og bruke fysisk makt. Det innebærer at politiets forutsetninger for å utøve fysisk makt, skal være gode. Alt dette gjør at politiet kan forvente å bli bedømt strengere enn den alminnelige borger, understreket Frøberg i Høyesterett.

Tidligere i dag gikk polititjenestemannens forsvarer John Christian Elden inn for full frifinnelse.

Tre grunnleggende hensyn

Under sin prosedyre trakk Frøberg fram tre grunnleggende hensyn han mener retten må vurdere:

• Hensynet til polititjenestepersonen.
• Hensynet til borgeren som polititjenestepersonen griper inn mot.
• Hensynet til politiets tillit i politiet.

– Hensynet til politiet må vektes opp mot hensynet til den som politiet griper inn mot, understreket førstestatsadvokaten.

Frøberg understreker at påtalemyndigheten ikke er uenig i at politiet må ha en viss grad av romslighet og skjønn i sin maktutøvelse, men at stridsspørsmålet er hvor grensen skal gå. 

– Politiet forvalter samfunnets voldsmonopol, og det er ingen nødvergeadgang overfor lovlige tjenestehandlinger. Jo lenger man går i å gi politiet handlingsrom, jo mindre blir borgernes handlingsrom for nødrett, sa førstestatsadvokaten.

Viktig med sanksjonering

I prosedyren pekte han på hvor viktig det er at politiet nyter nødvendig tillit i samfunnet.

– Da er det også viktig med sanksjonering av de klare overtrampene, for å sikre at politiet oppfører seg og ikke har en «blank sjekk» for å utøve vold, sa Frøberg.

Han pekte videre på hvordan enkelte grupper i USA opplever utstrakt voldsbruk fra politiet.

– Det virker nedbrytende på tilliten og det er en tillit politiet er avhengig av for å utøve sitt samfunnsansvar. Det vanskelige spørsmålet er hvordan vi skal balansere disse motstående interessene i vår sak, sa førstestatsadvokaten.

Som forsvarer Elden påpekte i sin prosedyre tidligere i dag, er Frøberg enig i at retten må legge polititjenestemannens situasjonsforståelse til grunn i sin vurdering.

– Han har forsettlig utøvd vold. Spørsmålet er om den er lovlig eller ikke.

Påtalemyndigheten fortsetter på sin prosedyre i morgen, etterfulgt av prosedyren til fornærmedes bistandsadvokat.