Koronastillingene: - Noen må ha kommunisert dårlig i denne saken

Som Politiforum skrev tirsdag, har det rådet forvirring rundt hva som skjer med de 400 midlertidige koronastillingene, som den forrige regjeringen slo fast at skulle gjøres til faste stillinger.

For mange av de som i dag jobber i de midlertidige stillingene, går kontraktene ut ved nyttår. Politiforum har mottatt flere henvendelser fra midlertidige ansatte som lurer på hva som vil skje med disse 400 midlertidige stillingene.

For mens POD forklarte at midlene til disse stilingene var fordelt ut til politidistriktene, sa flere politidistrikter som Politiforum snakket med, at de ikke kunne se å ha mottatt noen informasjon om dette.

Roger Bjerke, leder av styringsavdelingen i Politidirektoratet, presiserer at de konkrete midlertidige stillingene i seg selv ikke kan omgjøres til faste stillinger, men at midlene som har finansiert dem skal videreføres.

Politiets Fellesforbund var blant dem som presset på for at regjeringen skulle gjøre de midlertidige koronastillingene til faste stillinger. Forbundsleder Sigve Bolstad mener det er viktig at flere får fast jobb i politiet.

- Da vi jobbet med dette, var det veldig mange som hadde gått ut av de siste kullene på Politihøgskolen uten å få fast jobb. Vårt mantra var 400 faste stillinger, for at flest mulig skulle få fast jobb, sier Sigve Bolstad.

LES OGSÅ: Full forvirring om koronastillinger

Kommunikasjon

- Hva tenker du om at det ikke konkret opprettes 400 faste stillinger, men at det er midlene som har finansiert de 400 stillingene, som videreføres?

- Norsk politi opererer med et rammebudsjett. Det betyr at alt ligger i dette budsjettet. Det vi har fått klar melding om fra POD er at midlene til de 400 koronastillingene ligger inne i rammebudsjettet. Når vi har vært i dialog med politidistriktene er det flere som går og venter på sin andel av de 400 faste stillingene, som skal fordeles. Det må være noen som har kommunisert litt dårlig i denne saken, sier Bolstad.

Han legger til at det er opp til politidistriktene å bestemme hvordan de bruker pengene.

- De er brukt ulikt. Noen har brukt dem på kjøretøy, noen har brukt dem på lønn, og noen hadde et forholdsvis stort etterslep, blant annet. Det har sikkert vært behov for å bruke pengene ulikt. Men det betyr at pengene er brukt på andre ting enn å ansette flere folk. Det rammer også politisivile stillinger, for når politisivile slutter blir ikke alle stillingene erstattet. Det er blant annet for å oppfylle kravet om to politifolk per tusen innbyggere, sier han.

Bestemmes lokalt

Bolstad presiserer at det er viktig at det er politidistriktene lokalt som bestemmer hva de har behov for å bruke penger på.

- Det at politidistriktene har brukt pengene ulikt beviser hvor stramme budsjettene er der ute. Når politimestrene har behov for å bruke pengene på andre ting, er det fordi det er trange budsjetter. Jeg vil ikke kritisere politidistriktene, men kanskje er kravet om to politifolk per tusen innbyggere for lavt. I Europeisk sammenheng er det lavt, og det er grunn til å skjemmes over at vi har en såpass lav politidekning. Vi kommer til å jobbe for at de som går ut av Politihøgskolen får jobb, sier Bolstad.

LES OGSÅ: En hyllest til «grensejegerne»