Norske toppolitikere og andre samfunnstopper er vant til å kunne ferdes nokså fritt rundt om i samfunnet. De tropper opp på besøk hos bedrifter, organisasjoner og kommuner, og de stiller på pressekonferanser ulike steder. 

Politi og vakthold er til stede, men ikke i samme grad som i de fleste andre land.

Etter attentatet mot ekspresident Donald Trump lørdag kveld er det er naturlig å spørre norske myndigheter om et slikt angrep også kunne skjedd i Norge.

– Vi skal aldri utelukke noen ting i denne verden, men det er jo mye høyere grad av politisk polarisering i USA, sier leder for PSTs kontraetterretningsavdeling Kristian Takvam Kindt til NTB.

Han påpeker at det tross alt er mer politisk vold mot sentrale myndighetspersoner i USA enn i Norge.

Stort team

Likevel har også norske myndigheter et stort apparat i sving for å hindre at noe lignende skal skje her i landet.

– Vi har jo et svært team som jobber med beskyttelse av myndighetspersoner. Vi ser jo trusler og den type ting, om ikke attentatforsøk mot dem. Så det er noe vi har høyt fokus på og er bekymret for, sier Takvam.

Han mener slike handlinger er farlige på flere måter, ikke bare den rent fysiske.

– Det truer også demokratiet i den forstand at det kan avskrekke politikere fra å ville stille til valg, sier han.

– Trusler er sannsynlig

PST sa så sent som i mai – etter at Slovakias statsminister Robert Fico ble skutt på åpen gate – at det ikke er grunn til å tro at norske politikere, medlemmer av kongefamilien eller andre myndighetspersoner kan bli utsatt for drapsforsøk eller alvorlige voldshandlinger.

Derimot ble det vurdert som sannsynlig at de kommer til å bli utsatt for trusler og hets fra enkeltpersoner, ofte med psykiske lidelser eller med rusproblemer.

For Ficos del var det en 71 år gammel poet som angrep med flere skudd. 

Etter to operasjoner og flere ukers rekonvalesens var statsministeren tilbake på jobb tidligere denne måneden. Han mener selv at det helt klart var et politisk motivert angrep, noe regjeringen i landet også gikk ut med like etter attentatet.

Angrep mot den danske statsministeren

I juni ble Danmarks statsminister Mette Frederiksen utsatt for vold av en polsk mann på Kultorvet i København. 

En mann er tiltalt for å ha slått eller dyttet statsministeren hardt i overarmen mens hun gikk på gata på vei til en kaffeavtale med en venninne.

Han har nektet straffskyld, og politiet har uttalt at de ikke tror det dreier seg om et planlagt angrep på statsministeren. Dansk påtalemyndighet krever imidlertid utvisning av mannen og mener angrepet hadde bakgrunn i statsministerens lovlige ytringer i den offentlige debatten.