Regjeringen foreslår ny samtykkelov – sier at «bare ja betyr ja»

– Vi foreslår å ta inn i straffelovens voldtektsbestemmelse en klar regel som sier at bare ja er ja. Det betyr at du må ha en forsikring i ord eller handling om at dette er noe som begge parter vil, sier justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) til NTB.

Hun lanserte nyheten om at den nye samtykkeloven endelig er på trappene da hun talte til Arbeiderpartiets landsmøte i forrige uke.

Nyheten høstet umiddelbart jubel og lovord fra organisasjoner som i årevis har kjempet for en ny voldtektsbestemmelse.

– Endelig

– Endelig! Dette er veldig etterlengtet og et viktig skritt for å bedre kvinners rettssikkerhet i Norge, sier generalsekretær Malin Stensønes i Norske Kvinners Sanitetsforening.

– En samtykkebasert voldtektsbestemmelse som legger til grunn at ethvert menneske er utilgjengelig for sex inntil det er gitt et fritt samtykke, sørger for at norsk lov endelig kommer i samsvar med våre menneskerettslige forpliktelser, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty og talsperson for Samtykkealliansen.

– Mange har sluppet unna med voldtekt fordi kvinnen var for redd til å gjøre motstand, derfor er samtykkeloven så etterlengtet, sier nestleder Maiken Sætran Lium i Kvinnefronten.

Forslaget skal legges fram for Stortinget på torsdag og blir trolig behandlet før sommeren.

Kan gi ti års fengsel

Hva «ord eller handling» betyr i praksis er ikke én konkret uttalelse eller bevegelse, men kan være ord, uttalelser og positiv fysisk deltakelse fra de som er involvert, ifølge justisministeren.

Hun konkretiserer dessuten at «frysreaksjonen» som mange voldtektsofre har beskrevet at de har fått, ikke skal kunne tolkes som positiv passivitet eller en form for stille samtykke.

Seksuell omgang skal være basert på frivillig, er grunntanken i lovforslaget: Bare ja betyr ja, og det legges til et nytt ledd i voldtektsbestemmelsen som fastslår at «nei betyr nei», understreker statsråden

– Hvis du har seksuell omgang med en person som ikke i ord eller handling har tillatt det, så foreslår vi at strafferammen skal være inntil seks år. At bare nei betyr nei betyr at hvis du har seksuell omgang med en person som har uttrykt motvilje, så er også det voldtekt, sier Aas-Hansen.

– Og det vil ha en strafframme på inntil ti års fengsel, sier hun.

Både samtykke og avvisning

I dagens straffelov betyr voldtekt at man skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, at personen er bevisstløs eller av andre grunner ikke er i stand til å motsette seg handlingen.

At den andre ikke har sagt «nei» eller ytt motstand, vil ikke lenger være nok. Blir loven vedtatt, må man forsikre seg om at den andre ønsker å ha sex.

– Beviskravet i strafferetten er det samme for voldtekt som i alle andre straffesaker. Så det må bevises utover enhver rimelig og fornuftig tvil før det kan avsies fellende dom, understreker justisministeren.

Allerede da Arbeiderpartiet og Senterpartiet meislet ut Hurdalsplattformen i 2021, ble det varslet at regjeringen skulle få på plass en ny samtykkelov. Siden den gang har straffelovsutvalget kommet med sine anbefalinger til endringer i loven.

Støtte i Stortinget

– Dette er gledelige nyheter, og Rødt kommer til å støtte en samtykkelov som slår tydelig fast at kun ja betyr ja. Voldtekt er et stort samfunnsproblem. Å få på plass en samtykkelov er derfor viktig for å styrke rettssikkerheten til voldtektsofre, sier justispolitisk talsperson Tobias Drevland Lund i Rødt til NTB.

Også Venstre har «lenge etterlyst en samtykkelov» med en ny definisjon av voldtekt, ifølge justispolitisk talsperson Ingvild Thorsvik.

– Dagens lovtekst henger igjen i en forestilling om at kvinnen må ha blitt fysisk tvunget til sex for at en handling skal anses som voldtekt. Det er derfor et stort behov for å tenke nytt rundt lovverket for å redefinere hva voldtekt er, sier hun.