PST-sjefen:
– Krevende at minnemarkering for Pride ble avlyst
Før første gang snakker PST-sjef Beate Gangås ut om hvordan hun opplevde at hennes beslutning om at en minnemarkering for Pride-angrepet i fjor kunne avholdes, ble omgjort.
– Det opplevde jeg som svært krevende. Det kan jeg være ærlig på, sier Gangås til NTB.
Natt til 25. juni i fjor gikk Zaniar Matapour til angrep mot utestedene Per på hjørnet og London Pub i Oslo, bare timer før den årlige Pride-paraden. London Pub er et populært samlingssted for skeive. To menn ble drept, og flere personer ble skadd.
To dager senere, 27. juni, var det planlagt en minnemarkering på Rådhusplassen i Oslo. Gangås, som da var politimester i Oslo, godkjente denne.
Overprøvde beslutning
Men på et møte i regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) snudde politidirektør Benedicte Bjørnland helt om og besluttet at solidaritetsmarkeringen ikke kunne gjennomføres.
Dermed overprøvde hun politisjefens beslutning, noe som skapte en svært krevende kommunikasjonsutfordring, sier Gangås.
– Ikke bare for oss som politi, men også for Pride og for Oslo kommune, sier hun.
– Følte du deg overkjørt?
– Jeg fikk en beslutning som jeg forholdt meg til. Men jeg var også tydelig på hvordan vi hadde vurdert det fra vår side. Men jeg forholder meg til de beslutninger som blir tatt, sier Gangås, som ble utnevnt som ny sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i oktober i fjor.
Utvalget som har evaluert politiets og PSTs håndtering av masseskytingen, har konkludert med at solidaritetsmarkeringen ble avlyst på sviktende grunnlag. I rapporten, som ble lagt fram for to uker siden, fikk Bjørnland krass kritikk, og politidirektøren har i etterkant både beklaget og erkjent at avlysningen ikke ble fattet på et solid nok grunnlag.
Løpende informasjon
Gangås sier at etter det hun har kjennskap til, kom det ny informasjon både før og underveis i møtet i RSU.
– Jeg fikk informasjon i etterkant av PST og forsto det slik at det kom løpende nye opplysninger som gjorde at beslutningen ble slik den ble.
– Ut fra disse opplysningene, synes du at beslutningen om å avlyse minnemarkeringen var velbegrunnet?
– Jeg tror ikke jeg skal kommentere det.
– Har du blitt informert om hva som skjedde på møtet i RSU?
– Jeg oppfattet det den gang, og det gjør jeg vel for så vidt fremdeles, selv om evalueringsrapporten ikke sier det samme, at det kom fortløpende ny informasjon. Og så tenker jeg at det er noen helt andre som er bedre i stand til å tegne det bildet korrekt enn meg, for jeg var ikke der.
Årets Pride-parade i Oslo går av stabelen 1. juli. Trass i at tallet på trusler har økt, oppfordret PST onsdag sterkt til gjennomføring av arrangementet.
– Ubesvarte spørsmål
I en kronikk i Aftenposten tirsdag skriver fire medlemmer av 25. juni-utvalget at flere spørsmål om politidirektørens instruksjon om å stanse solidaritetsmarkeringen etter masseskytingen står ubesvart.
Blant annet setter de et stort spørsmålstegn ved at justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tilsynelatende har stilt seg bak beslutningen om å avlyse solidaritetsmarkeringen.
– Mener de at politidirektøren under neste krise også skal kunne overta og overprøve politidistriktenes operative arbeid, uten å måtte sette seg inn i politidistriktenes situasjonsforståelse og operative vurderinger? spør de fire.