Fri flyt av kriminelle
Schengen-avtalen åpnet for fri flyt av varer, personer, tjenester - og kriminelle.
Avtalen ble undertegnet i 1985 om bord i elvebåten «Princess Marie-Astrid» som lå til kai i byen Schengen i Luxembourg. Det er blitt en turbulent seilas - kriminalpolitisk sett - med en eksplosiv vekst i den mobile kriminaliteten i Europa. Sammenbruddet i Sovjetunionen og liberaliseringen av finansmarkedene forsterket utviklingen kraftig.
PF-leder Arne Johannessen og daværende politiinspektør Truls Fyhn ved narkotikaavsnittet ved Oslo politidistrikt var blant dem som advarte sterkt mot Schengen-avtalen. I et intervju i Adresseavisen 29. november 1988 sa Fyhn følgende: Et Europa uten grenser blir et eldorado for narkokriminelle bander og helere som fritt kan frakte sitt tyvegods omkring i Europa. Det vil ramme tusenvis av mennesker i Norge og få drastiske samfunnsmessige konsekvenser. Vi kan miste kontrollen fullstendig, advarte Fyhn, ikke minst med tanke på narkotikamarkedet i Norge.
Supermarked for kriminelle
Fyhn var i godt selskap. Politi og tollere over hele Europa var blant dem som advarte sterkest mot en fjerning av grensekontrollene. Disse kontrollene er selve grunnsteinen i Schengen-avtalen. I dag omfatter Schengen 25 land med rundt 400 millioner innbyggere. Det er blitt et «supermarked» for kriminelle, der Norge er blant landene på øverste hylle. I Norge og Norden gjorde den mobile vinningskriminaliteten et nytt byks oppover da nye EU-land i Sentral-Europa og Baltikum ble med i Schengen. Det er land som har bidratt flittig til å fylle opp norske fengsler, av enkelte kalt «hotellfengsler».
Storbritannia og Irland valgte å stå utenfor Schengen-samarbeidet, primært fordi de ønsket å beholde retten til å drive systematiske grensekontroller for å stanse ulovlig innvandring og kriminalitet. Norge har den samme mulighet. Det er ingen skam å snu, som det heter i fjellvettregelen.
Færre politidistrikter?
Flere kompenserende tiltak i Schengen-samarbeidet, som f.eks Schengen Information System (SIS) har ikke klart å demme opp for flommen av grensekryssende kriminalitet i medlemslandene. Det er heller ingen grunn til at politidirektør Ingelin Killengreens utspill om færre politidistrikter i Norge får særlig betydning i denne sammenheng. Økt politisamarbeid nasjonalt og internasjonalt er selvsagt helt nødvendig, men det må ikke bli et «mantra» i kampen mot denne type kriminalitet.
Operasjon grenseløs og andre tiltak viser at norsk politi kan gjøre kraftige innhogg i de kriminelle bandenes raid i Norge. Politiet i hele Europa er blitt langt mer profesjonelle de siste årene. Hver uke hele året gjennomføres en rekke vellykkede aksjoner mot kriminelle bander og deres nettverk på kontinentet.
Mest kostnadseffektivt
PF-leder Arne Johannessen er ikke i tvil om at systematiske grensekontroller basert på best mulig etterretningsinformasjon er mest kostnadseffektivt for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Når det ikke lar seg gjøre, bør myndighetene og politiet bruke alle de muligheter og midler som finnes for å styrke de grensenære kontrollene. Det er desto viktigere for å hindre at ulovlige innvandrere og kriminelle som er utvist, kommer tilbake til Norge, understreker han.
- Justisminister Knut Storberget fortjener ros for arbeidet med Prüm-avtalen som vil gjøre det lettere for Norge å få tilgang til direkte søk i DNA- og fingeravtrykksregistre, samt eierforhold til utenlandske kjøretøyer, sier Johannessen til slutt.
