Kripos: Holder ikke med 15 millioner til gjengsatsing

Tirsdag skrev NRK at regjeringen lover 15 millioner kroner mer til politiet i Oslo, for hindre at den svenske voldsbølgen krysser grensen til Norge.

Pengene kommer godt med, men det er ikke nok, mener sjef Kristin Kvigne i Kripos.

Særorganet har det nasjonale ansvaret for bekjempelsen av organisert og annen alvorlig kriminalitet i Norge, og bistår politidistriktene i dette arbeidet.

– Hvis man skal få gjort noe med dette så kreves det betydelig mye mer enn 15 millioner kroner til Oslo politidistrikt, for en satsing på Oslo øst. Da må man tenke fra A til Å, fra rekruttering på gata til bakmannsvirksomhet og etterforsking mot dem, sier hun.

Bare Kripos alene må ha minst 18-20 millioner kroner for å øke virksomheten på området. I tillegg må flere av politidistriktene som har gjengutfordringer få økte midler.

– Dette kommer til å koste penger, men hvis vi venter og får tilstander som ligner på det som er i Sverige, så kommer det til å koste så betydelig mye mer, advarer hun.

Minus 10 millioner

Ordene faller i et intervju der Politiforum har bedt Kvigne om kommentarer til særorganets budsjettsituasjon.

Kripos ligger an til et an til et merforbruk på cirka ti millioner kroner for i år.

– Vi er truffet av samme prisvekst som alle andre enheter i politiet, men så har vi også litt spesielle ting hos oss. Som Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3), der kostnader til lisenser trekker veldig opp. Vi er sårbare for valutaendringer. I tillegg har vi hatt noen større etterforskninger i år som koster mye penger, sier hun.

Kripos har også etablert en arbeidsgruppe som har registrert informasjon om ukrainske flyktninger har vært vitne til, eller ofre for krigsforbrytelser i Ukraina. Dette er også medvirkende til de økte merutgiftene.

– Det internasjonale politisamarbeidet har også vært mer intensivert det siste året. Det er flere grunner til at aktiviteten vår har blitt tatt opp og som gjør at økonomien ser ut som den gjør, sier hun.

Mini-PIT

Roar Skuggedal, som er leder for avdeling for styring og sentrale tjenester i Kripos, skyter inn at Kripos er relativt kapitalintensiv på teknologi.

– Det koster. Foruten PIT er det vi som virkelig de store på teknologi i politiet. Lisenser blir dyrere, og valutasvingninger har truffet oss. Dette er ting vi ikke får gjort noe med og som er konstante. Det er krevende, sier han.

For Kripos er også et lite «mini-PIT», og håndterer store mengder data.

– Man etablerte Politiets fellestjenester (PFT) og Politiets IT-tjenester (PIT) som fellestjenester, men vi er ikke en del av det. Det betyr at disse teknologi-tjenestene må vi søke løst på egen hånd. Det trekker igjen på en del midler hos oss. Vi ønsker disse tjenesten levert fra særlig PIT, fortsetter Skuggedal.

– Hvorfor er det så vanskelig å få PIT til å overta?

– De har ikke kapasitet svarer Kvigne og Skuggedal i kor.

Blir dyrerere

Skuggedal forteller at PIT for to år siden så på muligheten for å overta alle IT-tjenestene til Kripos.

– Vi ønsker å benytte fellestjenestene, fordi det koster oss så mye å drifte, men de kunne ikke overta ansvaret for oss. Det betyr at vi på lagringskapasitet og data må løse disse behovene selv. Det er utfordrende, sier han.

– Det blir vel dyrere også når dere forhandler alene?

– Hvor mye dyrere det blir for norsk politi er vanskelig å si, men vi tenker vel at en fellesordning vil ha noen synergier. Det var vel derfor vi lagde PIT og PFT i sin tid, så man skulle tro det ble litt rimeligere, svarer Kvigne med et glimt i øye.

Hodepine til 100 millioner

 Kvigne forteller at de har noen bekymringer for fremtiden. For i 2025 skal Kripos etter planen flytte inn i et splitter nytt bygg.

– Vi skal flytte det kriminaltekniske laboratoriet vårt inn i nytt hus. Det vi har nå er veldig gammeldags og det er over 20 år gammelt og vel så det. Vi må bygge mye nytt, sier Kvigne.

Skuggedal legger til at totalprisen på bare laboratoriedelen er på over 100 millioner kroner.

– Det er mye spesialutstyr, som brukes i bistandsoppdrag som understøtter straffesakskjeden, type DNA- og sporsikringslabben. Det som innenfor faget før var analogt, blir i stadig økende grad digitalisert, sier han.

Kvigne legger til at millionbeløpet skal Kripos i utgangspunktet dekke innenfor egen ramme.

– Vi mener nok at dette er litt annerledes enn å etablere et nytt politihus. Dette er en tjeneste som skal gå til hele politiet, og vi mener dette bør finansieres på en annen måte. Også fordi at vår måte å drive laboratorievirksomhet på er ganske rimelig. Hvis vi sammenligner oss med de andre nordiske landene så er kost per sak lavere hos oss enn det er hva er ute.

– Hvis vi skal klare å opprettholde de tjenestene som er forventet av oss fra politidistriktene så er vi nødt til å få på plass dette laboratoriet. Dersom vi må dekke dette innenfor egen ramme, så ja da må vi det, men det vil si at vi må ta midlene fra andre deler av vår drift til å finansiere et nytt laboratoriet, fortsetter hun.

Mindre penger, mer å gjøre

Kvigne understreker at dersom Kripos må dekke laboratoriet alene, så vil det få konsekvenser.

– Selv om vi fordeler beløpet over flere år, så betyr det et vesentlig nedtrekk i aktiviteten vår. Det vi gir til norsk politi er bistand, både taktisk og teknisk og særlig knyttet til cyber- og organisert kriminalitet. Da må vi se på hvordan vi skal ta ut en sånn innsparing på en sånn måte at det gjør minst mulig vondt, men det er klart at det vil merkes, sier hun.

Kvigne understreker at «alle» forstår at staten vil ha mindre penger fremover.

– Det vil også treffe politiet, men det kommer også til å ha en effekt knyttet til alvorlig organisert kriminalitet. Det er det Kripos driver med. Når det gjelder den organiserte kriminaliteten er vi i en situasjon som mildt sagt er veldig labil, sier hun.

Har kapasitet nå, men...

Kvigne trekker frem det svenske kriminelle nettverke Foxtrot, som de også ser elementer av i Norge.

– Vi har en viss kapasitet nå til å ta de større sakene mot bakmenn her på Kripos, men disse sakene koster mye penger. Hvis vi må ned i budsjett så vil det få en ganske dramatisk effekt på hvor mange saker vi kan ta. Hvis vi ikke går opp i budsjett, tror jeg ikke vi klarer å møte trusselen fra organisert kriminalitet, sier hun.

Bare vaktholdet i en av operasjon Hubris-sakene som nå går for retten, og der syv personer er tiltalt i en større narkotikasak, er oppe i én million kroner.

Skuggedal understreker at dersom ikke Kripos får støtte til laboratoriet, så må de gå ned i aktivitet.

– Da blir situasjonen enda verre. Jeg kommer akkurat fra et formøte, hvor det kom frem at krimtekniskavdeling bare siden 2020, har måttet kutte 35 millioner kroner. Samtidig har Kripos stadig fått tilvekst av nye oppgaver, avslutter han.

Varsler tiltak

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra justisminister Emilie Enger Mehl til saken. 

Ifølge NTB hadde hun tidligere i dag et møte med Kripos-sjefen om gjengvolden i Sverige og forgreininger til Norge. Nå varsler hun flere tiltak.

«Det er ikke tegn til en tilsvarende voldelig utvikling her, men vi må ha sterk innsats for å bryte opp nettverkene», sier Mehl i en pressemelding ifølge NTB.

«Den voldelige situasjonen i Sverige er av en karakter vi ikke har sett tidligere. Vi har ikke samme situasjon her, men det er svært alvorlig at kriminelle nettverk i Sverige har forgreninger til Norge», sier Mehl videre i pressemeldingen.

Dette er ifølge NTB regjeringens forslag: 

* Bruk av fotlenke ved forbud mot kontakt og opphold.

* Raskere iverksettelse av straff.

* Å følge opplegget med ungdomsstraff skal ikke lenger i praksis være frivillig ved alvorlig kriminalitet, ifølge regjeringen, som er kritisk til at fengselsstraff brukes i liten grad ved brudd på opplegget. De foreslår derfor mer bruk av tvang.

* Domstolene skal også kunne kombinere ungdomsstraff med ubetinget fengsel i inntil 6 måneder, istedenfor dagens lovverk hvor unge kun risikerer fengsel hvis de bryter pliktene i ungdomsstraffen.

* Ungdommen kan hentes av politiet hvis de ikke dukker opp i forbindelse med straff.