­UP-sjef: – Vi frykter flere dødsulykker på veiene

I mai i år la Særorganutvalget fram sin utredning for den fremtidige organiseringen av politiets særorganer. 

Samtidig som politireformen rulles ut for fullt, foreslår utvalget en rekke dramatiske endringer i politietaten; Blant annet å legge ned Utrykningspolitiet og overføre oppgaver og mannskaper til politidistriktene.

Dette har skapt mye debatt og mange reaksjoner, særlig blant ansatte og tillitsvalgte. Men også blant andre etater og organisasjoner.

• LES: Statens vegvesen: – La UP leve!

UP-sjef Runar Karlsen er svært kritisk.

– Jeg er bekymra for at vi på sikt vil få en økning i antall ulykker og i ytterste konsekvens betyr dette en økning av antall drepte i trafikken. All forskning sier at det beste tiltaket for å forebygge mot høy fart, rus og andre trafikklovbrudd er trafikkontroller.

Færre kontroller

Ifølge Transportøkonomisk institutt, tar i dag Utrykningspolitiet 95 prosent av alle fartsoverskridelser på norske veier, mens politidistriktene tar fem prosent.

Karlsen mener politidistriktene allerede er hardt presset på både oppgaver og mannskap, og at dette går på bekostning av trafikksikkerhet.

– Det utvalget vil er å konkurranseutsette politiinnsatsen på veiene i Norge. Jeg tror det blir svært krevende for de 12 politidistriktene å opprettholde UPs kontrollvolum og avdekking, når politidistriktene allerede i dag må ta krevende prioriteringer, andre politioppgaver og har hendelser som skjer hele tiden. Dette går ikke i hop og er vanskelig å forene.

Dersom utvalget får det som de vil, har Karlsen liten tro på at Regjeringen vil lykkes med målet om å redusere antall drepte og hardt skadde, ifølge Nasjonal Tiltaksplan: Innen 2022 skal 70 prosent av kjøretøyene overholde fartsgrensen.

– Svært mangelfull utredning

Utrykningspolitiet har nå sendt avgårde sitt svar i høringsrunden, som har frist førstkommende fredag 1. desember.

Karlsen er klar og tydelig:

– Utredningen er svært mangelfull. Den er svært lite konkret blant annet på hvordan man skal jobbe forebyggende på trafikksikkerhet og hvordan kontrollinnsatsen i distriktene skal fungere, sier han.

I høringssvaret argumenteres det blant annet slik: 

«Politiske føringer og Regjeringens krav om politiets kontrollforpliktelser, er ikke nevnt eller
drøftet av utvalget. Utvalgets anbefaling om at trafikkoppgavene skal løses lokalt, er ikke begrunnet i økt trafikksikkerhet og er heller ikke risikovurdert eller kostnads-beregnet. Utvalget mener at de overførte politiressursene skal jobbe mer fleksibelt med alle former for kriminalitetsbekjempelse, men UP mener det innebærer en nedprioritering av trafikksikkerhetsarbeid, redusert kontrollkapasitet og mindre synlige politi på vegene. Andre nasjonale oppgaver utenom kontrollaktiviteten er mangelfullt behandlet, som for eksempel politiets ATK-senter og politiets nasjonale kontrollenhet for rus».

Videre trekker UP også fram at Nasjonal Transportplan (NTP) ikke er drøftet i utvalgsarbeidet, hvor NTP har 0-visjon om ingen blir drept eller hardt skadd, som igjen er basert på politisk beslutning i Stortingsmeldingen om reduksjon i antall drepte og hardt skadde.

Derfor er UPs klare anbefaling at politiets trafikkoppgaver for bedre trafikksikkerhet,
fortsatt løses nasjonalt:

«UP vil virke godt også i fremtiden som et særorgan, hvor organiseringen er tilpasset både 12 politidistrikt og organiseringen til Statens vegvesen. Vi mener at modellen som i dag sikrer en nasjonal faglig standard og leveranse innenfor politiets trafikksikkerhetsarbeid, kriminalitetsbekjempelse på veg og bistand og beredskap, må opprettholdes».

– Altfor tidlig med ny omorganisering

Og med en nærpolitireform som rulles ut for fullt, mener derfor UP at en ny omorganisering blir helt feil.

«Vi er av den mening at utvalgets analyse av særorganenes nasjonale oppgaver kom altfor
tidlig. Politidistriktene må først bli ferdig etablert og erverve driftserfaring gjennom noen år før vi kan ha nok kunnskap om politidistriktene vil ha kapasitet og evne til å erstatte UP på resultatoppnåelse, og på områder som fag- og metodeutvikling. Vi er bekymret for om politireformens forventning om likere tjenesteutøvelse blir oppnådd gjennom lokale prioriteringer».

UP trekker også fram et mer komplisert trafikkbilde i framtida:

«Utvalget trekker fram den teknologiske utvikling mot mer selvgående kjøretøy vil
minske behovet for trafikkovervåkning i fremtiden. Vi frykter snarere et mer komplisert og sammensatt transport- og trafikkbilde de neste årene som absolutt krever et svært kompetent politi på hovedvegnettet, kanskje mer enn tidligere».

PF Kripos sendte denne uka ut sin høringsuttalelse, hvor de er svært kritiske til at utvalget ønsker samlet ledelse for Kripos og Økokrim.

• LES OGSÅ: – Feil å omorganisere nå. Utredningen er svak, overraskende og beklagelig

Felles opprop

Utrykningspolitiet får også massiv støtte.

Nå går 16 sentrale organisasjoner i samferdselssektoren sammen om et felles høringssvar mot å overføre trafikkoppgavene til politidistriktene, skriver NRK i dag.

Én av organisasjonene er Trygg Trafikk, med Tor Egil Syvertsen i spissen. Han har 13 års erfaring fra sin tidligere jobb i Utrykningspolitiet, og mener politidistriktene blir presset fra alle kanter.

– Vi frykter at det kun er et tidsspørsmål før de ressursene som blir overført fra UP til distriktene blir satt til andre presserende oppgaver. Etter mange år i UP føler jeg at det er flere ting som ikke blir tatt hensyn til i dette forslaget. Jeg avsluttet min politikarriere som stasjonssjef i Grenland. Jeg så hvor mange oppdrag ordenspatruljene skulle løse. Jeg tror ikke det blir mindre. Da kunne jeg lene meg tilbake å vite at det ordenspatruljene ikke rakk av trafikktjeneste, det tok UP seg av. Så jeg vet faktisk hvor skoen trykker, sier Syvertsen til NRK.

Flere politioppgaver til distriktene

Særorganutvalget mener alle politioppgaver i utgangspunktet bør løses i politidistriktene. Derfor omtaler de særorganene som bistandsorganer i utredningen. 

Dagens struktur foreslås erstattet av to større enheter, som legges under Politidirektoratet; En for etterforskning og bistand (Nasjonal bistands- og etterforskningsenhet) og en for beredskap (Nasjonal beredskapsenhet).

Utvalget foreslår blant annet: 

• Utrykningspolitiet legges ned, hvor oppgaver og mannskaper overføres til politidistriktene.
• Polititets utlendingsenhet legges ned. Oppgavene og mannskapene overføres i stor grad til Øst politidistrikt, mens utlendingsinternatet på Trandum foreslås til Kriminalomsorgen.
• Kripos og Økokrim får samlet ledelse, og legges inn i den nye enheten som bistandsorganer.
• Beredskapstroppen løftes ut av Oslo og opp på nasjonalt nivå.
• På etterforsknings- og bistandssiden foreslås Kripos og Økokrim inn den nye enheten, som vil spesialisere seg på organisert og annen alvorlig kriminalitet, økonomisk kriminalitet og IKT-krminalitet. I tillegg ser utvalget for seg at det opprettes et NC3-senter, et senter som samler ekspertise på cyberkriminalitet.
• Politihøgskolen består, men slås sammen med KRUS (Kriminalomsorgens utdaninngssenter).

Regjeringen nedsatte 11. mai 2016 Særorganutvalget for å utrede og foreslå fremtidig organisering av politiets særorganer og nasjonale beredskapsressurser. Ett år senere overleverte utvalget utredningen Bedre bistand. Bedre beredskap - Fremtidig organisering av politiets særorganer.

Utvalget var ledet av Anne Cathrine Frøstrup, og består av førstestatsadvokat Lars Fause, konstituert statsadvokat Inger Myklebust Ferstad, generalløytnant Torgeir Hagen, prosjektleder Hugo Henstein, sjef for Beredskapstroppen Helge Mehus, direktør Sofie Nystrøm, politibetjent Tom Roger N. Paulsen og direktør Elisabeth Maråk Støle.

Senere skal Justisdepartementet legge fram sitt forslag for Stortinget.