I mange år har Kripos sin seksjon for tilstedeværelse på internett, organisert under Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3), vært ansvarlig for videreutviklingen av politiets uniformerte tilstedeværelse på nett.

Ansvaret innebar oppfølging av og metodeutvikling for politiets nettpatruljer.

Den 1. juni i år ble imidlertid seksjonen lagt ned - fordi Kripos måtte spare penger.

– Nok en gang er det det forebyggende elementet i norsk politi som blir fjernet. Man kan stille seg spørsmål om forebygging egentlig er en hovedstrategi eller bare noe som står på papiret, sier Kai Arild Holm, lokallagsleder for Politiets Fellesforbund (PF) på Kripos.

Bekymret nettpatrulje

Politiforum skrev fredag om nettpatruljen i Vest politidistrikt, som har opplevd en nær halvering i bemanningen det siste halvannet året.

Nettpatruljen uttrykte samtidig også bekymring for at Kripos sin seksjon for tilstedeværelse på internett skulle legges ned.

– Det er uvisst akkurat nå hva som skjer videre, hvem som skal følge opp det faglige og sette retningen for oss, sier politibetjent Maren Gjesdal i nettpatruljen i Vest.

Stine Bjelland, som var fungerende seksjonsleder på seksjonen da den ble lagt ned, sier dette om mulige konsekvenser for nettpatruljene:

– Seksjonen har vært verdensledende på flere forebyggende metoder om uniformert forebygging på nett, rettet mot barn og unge. Det er for tidlig å si noe om konkrete konsekvenser, men når seksjonen legges ned, er det klart at det går ut over kapasiteten til metodeutvikling på feltet. Som både nettpatruljene, førstelinjen i politiet og internasjonale samarbeidspartnere ikke lenger vil få av Kripos.

Startet for ti år siden

Seksjon for tilstedeværelse på internett fikk sin spede start da Kripos for ti år siden etablerte politiets nettpatrulje. Det som startet som et prosjekt, endte etter hvert som en seksjon.

Seksjonen, som på det meste talte ti ansatte, jobbet med metodeutvikling og utforskning av hvordan politiet kan være operative, uniformerte, synlige og tilgjengelige i det digitale rom.

Målet var å framme rettssikkerhet, skape trygghet og bygge tillit hos barn, unge og voksne, sier Bjelland. 

–  Metodene vi utviklet, gjorde vi gjennom uniformert patruljering på sosiale medier-plattformer, men også på gaming- og streamingplattformer. Slik fant vi ut hvor, når og hvordan politiet bør være til stede på digitale plattformer for å avverge, stanse og forebygge kriminalitet på nett, sier hun.

– Styrt avvikling

Så, for godt og vel halvannet år siden, måtte Kripos spare penger.

Den endelige beslutningen om å legge ned seksjonen ble tatt tidligere i vår, etter det tillitsvalgt Holm beskriver som «en lang og uryddig prosess som etter hvert ble bra».

– Kripos ønsket å prioritere ressursene inn mot Kripos' hovedmål, som er å styrke bekjempelse av den grenseoverskridende organiserte kriminaliteten og alvorlig cyberkriminalitet, gjennom samarbeid med andre samfunnsaktører nasjonalt og internasjonalt. Mitt oppdrag var å styre ressursene i den retningen, sier Bjelland om beslutningen.

Seksjonen hadde blant annet fagforvalteransvar og koordineringsansvar for politiets nettpatruljer. 

– Inntil videre holder Kripos i det nasjonale fagforvalteransvaret for politiets nettpatruljer. Ansvaret er fortsatt plassert hos NC3, og innebærer at vi fortsetter med tett ukentlig og månedlig kontakt med nettpatruljene og fortsetter å fokusere på koordinering og kompetanseheving hos nettpatruljene. Så lenge fagforvalteransvaret er hos Kripos, bruker vi ressurser til å gjøre det, sier hun.

– Men dette er en styrt avvikling av fagforvalteransvaret ved Kripos. Dette arbeidet er i startgropen, og må avklares i dialog med Politidirektoratet (POD), fortsetter Bjelland.

– Gjør en kjempeinnsats

Hun understreker at politiets nettpatruljer gjør «en kjempeinnsats med de ressursene de har».

– Selv om de stadig driver med metodeutvikling og jobber innovativt i takt med plattformenes utvikling hvor nettpatruljene er tilstede på, er dette små enheter som er stedsplassert i distriktene. Hovedoppgaven deres er å trygge innbyggerne, være tilgjengelige og utøve forebyggende virksomhet på nett. Jeg opplever at de i dag ikke har kapasitet til langvarig prosjektbasert metodeutvikling med den systematikken vi hadde rundt dette arbeidet, sier Bjelland.

Hvordan metodeutviklingen skal videreføres etter at Kripos slipper taket, er et spørsmål som må avklares i dialogen mellom Kripos og POD.

– Vi har fått ansvaret fra POD, og slik jeg leser det, er det POD som til syvende og sist beslutter hvem som skal ha ansvaret videre, sier Bjelland.

– Kripos har ansvaret

Seksjonsleder Kristin Elnæs i POD, sier Kripos fortsatt har rollen som fagforvalter for politiets nettpatrulje, uavhengig av intern organisering.

– Ansvaret har Kripos inntil videre og inntil noe annet eventuelt blir bestemt, sier hun i et svar formidlet gjennom PODs kommunikasjonsavdeling.

– Politiet er nå i en prosess med en helhetlig utvikling, herunder er en tjenesteutviklingsmodell i ferd med å implementeres. Dette vil erstatte dagens fagutviklingsapparat, herunder dagens fagforvalterapparat for nettpatruljene. POD er videre i gang med å se på «Politiets tilstedeværelse i sosiale medier» som i stort ser på politiets videre utvikling og tilstedeværelse i sosiale medier, sier Elnæs videre.

Seksjonslederen peker på at politiets nettpatruljer har vært vellykkede.

– En videre utvikling av politiets tilstedeværelse på sosiale medier må ta med seg disse viktige erfaringene, sier hun.

Mange har sluttet

PFs lokallagsleder Kai Arild Holm beskriver hvordan fagmiljøet ved seksjonen gikk i oppløsning i forbindelse med nedleggelsen.

– Miljøet selv var veldig kritiske, og det skulle bare mangle. Nå har noen sluttet, mens andre har fått tilbud om andre jobber på Kripos, sier han. 

– Dette var en seksjon med høyt anerkjente medarbeidere, som har drevet med metodeutvikling innenfor sitt fagområde både nasjonalt og internasjonalt. De drev med nybrottsarbeid og var foregangsfigurer på sitt felt, fortsetter Holm.