Flere narkotikasaker: – Forebygging er nedprioritert og beslag blir gjort tilfeldig

Tirsdag meldte Kripos at det i første del av 2019 er registrert 12.945 narkotikasaker – som er 8,5 prosent flere saker enn i samme periode i fjor. Ifølge Kripos har antall narkotikasaker økt for første gang siden 2014.

Hasj og store mengder kokain blir oftere beslaglagt, og hasj har høyere styrkegrad. I nær halvparten av alle narkotikasaker blir hasj beslaglagt. I tillegg til dette viser utviklingen et fortsatt stort illegalt marked for medikamenter – noe som bekymrer Kripos.

Og flere er bekymret. Jan Erik Bresil, leder av Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), mener politiet ikke får jobbet nok med forebygging knyttet til narkotika.

– De nye narkotikatallene skremmer meg, for i kjølvannet av reformen melder våre medlemmer at arbeidet med forebygging og organisert kriminalitet er kraftig nedprioritert til fordel for beredskap, sier han.

– Slik det er nå, er det liten mulighet for å jobbe proaktivt. Beredskapen bruker opp de operative ressursene. Og når det gjelder etterforskning, taper de proaktive sakene kampen mot de reaktive, fortsetter lederen av NNPF.

– Kjernen i å forebygge annen kriminalitet

Bresil er dermed redd de økte tallene er et tegn på at det er mer narkotika i omløp – heller enn at politiet har intensivert sin kontrollvirksomhet. De fleste narkotikabeslag blir nemlig gjort tilfeldig i forbindelse med annen kriminalitet, ifølge Bresil.

– Jeg blir bekymret for om narkotikabruken har startet å øke, men det er for tidlig å konkludere med en trend.

Han sier det er på tide å få tilbake fokus på å redusere narkotikasalg – da han mener dette er kjernen i å forebygge mye annen kriminalitet.

– De spesialiserte avdelingene blir lagt ned, og når man ikke prioriterer særskilte avdelinger, forsvinner kunnskapen om arbeid mot narkotika. Politiet må gjøre det de kan for å bekjempe salg og tilgjengelighet, samt å avdekke hvem som trenger hjelp av for eksempel barnevernet, sier Bresil.

Arbeid med holdninger 

Parallelt med at politiet og tollvesenet må gjøre noe med narkotikatilgjengeligheten, mener Bresil det må gjøres noe med holdningene i samfunnet.

For i forbindelse med rusreformen, hvor samfunnets reaksjon på besittelse av narkotika til eget bruk skal flyttes fra justissektoren til helsesektoren, har det oppstått noen misforståelser.

– Mange unge oppfatter det slik at narkotika skal bli lovlig, men det er snakk om helsehjelp til narkotikamisbrukere – ikke legalisering. Jeg tror dette er én av grunnene til at vi ser en økning nå. Barn og unge oppfatter narkotika som ufarlig, og det har en sammenheng med TV-serier, musikk og måten vi debatterer og snakker om narkotika på. Vi må legge inn en innsats for å bekjempe dette, og det er hele samfunnets oppgave, sier Bresil.

Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2018 viste at 15 prosent av ungdommene i Oslo hadde brukt cannabis i løpet av det siste året, og at bruken økte mye gjennom tenårene. Mot slutten av videregående hadde nærmere fire av ti gutter, og litt over to av ti jenter brukt cannabis.

Ifølge undersøkelsen handlet det for noen ungdommer om en engangshendelse, men de fleste som hadde prøvd, hadde gjort det flere ganger. Hasj- og marihuanabruken viste seg å være langt mer utbredt i Oslo enn i resten av landet, og det var også betydelig flere i Oslo som hadde fått tilbud om slike stoffer.  

– Ikke ufarlig

Men det er ikke bare narkotikabruk blant ungdom som viser en skummel utvikling, mener Bresil. Spesielt økningen i opioidholdige legemidler gir grunn til bekymring, meldte Kripos tidligere i uken. 

Det beslaglegges stadig mer tramadol, et legemiddel man kan få på resept fra legen.

– Dette bringer tankene mine over til USA – hvor det er vanvittige overdosetall. En stor del av den overdosepandemien er utløst gjennom uvettig utskriving av legemidler. Sverige har også hatt store problemer med illegal bruk av legemidler, som vi nå også starter å se i Norge, sier Bresil.  

Han tror mange tenker at så lenge man bruker et legemiddel, er det trygt.

– Nesten all type narkotika har hatt en medisinsk funksjon, men det betyr ikke at det er ufarlig, sier han.