Ny masterplan: Vil samlokalisere flere særorganer i Oslo

Hvert år blar politiet opp nær en halv milliard kroner for å leie kontorlokaler i hovedstaden. Den samlede eiendomsmassen er på cirka 200.000 kvadratmeter og fordeler seg på 60 leiekontrakter, som huser alt fra Politidirektoratet (POD) til særorganer og Oslo politidistrikt.

Men kvaliteten på arealene varierer, og ikke alle lokalene møter dagens krav til politispesifikke funksjoner og arealeffektivitet. Mens flere av lokalene er av eldre dato, er andre moderne og har potensiale for samlokalisering.

POD har derfor satt i gang eiendomsprosjektet «Masterplan Eiendom Særorgan og virksomhet». Hensikten med prosjektet er «å bidra til at politiets virksomhet i Oslo får en mer fremtidsrettet, fleksibel og funksjonell eiendomsløsning som understøtter deres samfunnsoppdrag». Samt å «kartlegge, analysere og vurdere økonomiske besparelser», ifølge dokumenter Politiforum har fått innsyn i.

Det er Politiets fellestjenester (PFT) som har ansvaret med å inngå leiekontrakter på vegne av politiet, og de har også derfor prosjektledelse for masterplanen. I et av dokumentene defineres fem hypoteser som vil ligge til grunn for utredningen (se faktaboks).

I korte trekk dreier hypotesene seg om å utnytte arealene bedre, og i større grad samlokalisere enheter der det er mulig. I tillegg har politiet tatt med seg nyttig erfaring med hjemmekontor under koronapandemien, som har åpnet for mer fleksible arbeidsplasslokasjoner, og dermed underdekning av antallet arbeidsplasser.

Det er særlig to hovedspor som utpeker seg, ifølge mandatet. Det første er samlokalisering av POD, PFT og Politiets IKT- tjenester (PIT) på Majorstuen. PIT anslår nemlig at kun halvparten av de ansatte vil være tilstede i fremtiden.

Det innebærer at PFT med sine 119 ansatte, kan samlokaliseres med PIT, og dermed si opp dagens leieavtale. Bare dette alene vil gi besparelse på årlige leiekostnader på i overkant av ni millioner kroner.

«Det er ingen drastiske grep i en slik samlokalisering, PFT sine lokaler er i dag lokalisert ett par hundre meter unna PIT sine. Et naturlig neste steg, ville vært å sett på om det er plass til POD også i PIT sine arealer, evt om deler av POD kunne vært samlokalisert i samme bygg som PIT og PFT, og hvilke besparelser det ville medføre», heter det videre i mandatet.

Kan spare millionbeløp

Det er ved det andre hovedsporet at de virkelig store summene kan spares. For ved såkalt «clusterutvikling» på Bryn, som innebærer å innlemme Økokrim, Politiets utlendingsenhet (PU) og Nasjonalt ID-senter (NID) i Kripos` eksisterende lokaler, anslås besparelsene på lang sikt å være i størrelsesorden 30 til 40 millioner kroner.

Det vises i mandatet til at det pågår et prosjekt knyttet til ny leieavtale deler av arealene til Kripos:

«I forbindelse med dette arbeidet er det avdekket et stort potensial knyttet til effektivisering av dagens arealer. Med dette åpner det seg muligheter for å tenke samlokalisering av øvrig særorgan med Kripos på Bryn, i allerede eksisterende lokaler og/eller i forbindelse med anskaffelse av nye.»

Det vises til de aktuelle særorganene alle har grensesnitt til og samarbeid med Kripos, samt at ingen av særorganene har innført politiets arbeidsplasskonsept eller har eksisterende arealer som enkelt kan tilpasses arbeidsplasskonseptet.

«Det er derfor nærliggende å vurdere nye arealer for de gitte særorganene når leieavtalene utgår. Eksempelvis går Økokrim sin avtale ut i 2026, og Økokrim sitt behov kan sees i sammenheng med Kripos sine eksisterende lokaler», fortsetter det i mandatet.

Her vises det også til at PUs leieavtale først utløper om noen år.

– Mange synergieffekter

Politiforum har tatt en ringerunder til Politiets Fellesforbunds (PF) lokallagsledere i de respektive særorganene og NID, for å høre hva de tenker om disse planene. Lokallagsleder Kai Arild Holm i Kripos er positiv til samlokalisering av særorganer på Bryn. Her jobber det i dag rundt 640 ansatte.

– Dette med samlokalisering av flere særorganer på Bryn er vi positive til. Det er lett å se at det er mange synergieffekter med å være samlokalisert med flere av de foreslåtte særorganene på et campus, sier han.

Innføringen av arbeidsplasskonseptet, derimot, er et større lerret å bleke, men Holm understreker at arbeidsplasskonseptet har kommet for å bli.

– Det kommer vi ikke unna, og vi får bare gjøre det beste ut av det. Men når det innføres en arealnorm på 18 kvadrat i politiet mot 23 i staten for øvrig, så synes jeg det er litt vanskelig å forholde seg til. Realitetene i dette, er at åpne landskap blir primærløsningen og cellekontorene nærmest forsvinner, fortsetter han.

Holm mener rekkefølgen blir gal.

– Det er arealnormen som blir bestemmende og ikke nødvendigvis arbeidsoppgavene som skal utføres. Det er flere miljøer som kan nyte godt av å jobbe i åpne kontorlandskap, men forskning peker også på en del svakheter ved åpne løsninger. Eksempelvis høyere sykefravær, støy og dårligere smittevern. Nå har vi vært gjennom to år med pandemi hvor vi har holdt avstand, og dette tenker man åpenbart ikke over ved innføringen av arbeidsplasskonseptet med sine åpne løsninger som hovedløsning, fortsetter han.

Holm legger til at det kan bli flere utfordringer for særorganene kontra politidistriktene ved innføring av arbeidsplasskonseptet.

– Det er ikke gitt at «one size fits all» fungerer for alle. Vi har veldig ulike måter å jobbe på og har ulike behov. Det er tydelig at det økonomiske perspektivet dominerer, og ikke nødvendigvis hvordan vi skal løse oppgavene våre best mulig, fortsetter Holm.

Avslutningsvis presiserer han at Kripos-ansatte ønsker å være løsningsorienterte med innføringen av arbeidsplasskonseptet.

– Kan bli vanskelig

Også lokallagsleder i PU, Åsbjørg Gussgard, er positiv til samlokaliseringen.

– Vi er positive til å frigjøre penger til mer aktivt politiarbeid og ser at det kan være en gevinst med en eventuell samlokalisering på sikt. Samtidig ser vi at dette ligger langt frem i tid. PU har en leiekontrakt på nåværende lokaler på Tøyen som løper ut 2025, sier hun.

Hovedtillitsvalgt i Økokrim, Marit Lund, trekker også frem at Økokrim har en leieavtale som strekker seg frem til 2026.

– Vi forstår naturligvis at ledelsen vil se på både lokaliserings- og arbeidsplasskonseptspørsmål knyttet til at dagens leieavtale løper ut om fire år. PF i Økokrim har tillit til at vi kommer til å bli involvert i arbeidet etter hvert som det skrider fram. Foreløpig avventer vi dette arbeidet før vi ønsker å ta aktivt stilling til de ulike løsningene, men vi forventer naturligvis at det vil bli lagt vekt på arbeidstakernes behov, sier Lund.

Hun sier at som en generell kommentar vil nok noen arbeidsoppgaver godt kunne løses i et kontorlandskap, mens andre vil kreve cellekontor-konsepter.

Hovedtillitsvalgt Knut Øvregård i NID, trekker frem at NID er et selvstendig faglig ekspertorgan, administrativt underlagt Politidirektoratet. Samt at NID og særorganene har ulike samfunnsoppdrag og ansvarsområder.

– Når det gjelder samlokalisering for oss, vil det være helt i orden med arealer i samme bygg som andre sivile aktører. Det vil imidlertid være vanskelig å samlokalisere/dele lokaler med politioperative organer som skal skjerme innsyn og informasjon om enkeltsaker, med mer. Vi behandler ikke enkeltsaker og arbeider ikke etter politiinstruksen, og kan heller samlokaliseres med POD, PFT og PIT som har lignende oppgaver og ansattgrupper som oss, avslutter Øvregård.

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra PF PIFT innen vår deadline. Hverken arealene til Oslo politidistrikt (OPD) eller Politihøgskolen (PHS) er per nå en del av denne utredningen. Bakgrunnen er at enhetene har egne konseptvalgutredninger.

Men det utelukkes ikke at det for OPDs del kan være aktuelt å samlokalisere deler av virksomheten med øvrige særorganer.

Det kan for eksempel være aktuelt å vurdere om Kripos` og OPDs kriminaltekniske lab kan dele lokaler, og at enhetene kan dele utstyr.

Involvering og medbestemmelse

Roger Bjerke, direktør i styringsavdelingen i POD, trekker frem antallet leiekontrakter og de årlige leiekostnadene i Oslo-området på nær en halv milliard kroner.

– Med andre ord er det snakk om store verdier, store arealer og en stor spredning på mange avtaler innenfor et begrenset geografisk areal, skriver han i en e-post til Politiforum.

Han skriver videre at prosjektet ble iverksatt i 2021 og arbeidet er nå i konseptfasen.

– Konseptfasen har en fremdriftsplan som innebærer leveranse sommeren 2022, men som av hensyn til nødvendig involvering og medbestemmelse kan ta noe mer tid. Nåværende status er at det er berammet møter med ledere av berørte enheter, og kartlegging av behov i den enkelte enhet som er inkludert i omfanget. Det er også stort fokus på å ivareta krav til medbestemmelse på en god måte, fortsetter han i e-posten.

På det nåværende tidspunkt er det for tidlig å si hvilke anbefalinger som vil komme ut av masterplanarbeidet. Det gjelder også spørsmålet om eventuell samlokalisering av POD, PIT og PFT, samt Økokrim, PU, NID og Kripos.

– I tillegg må behovet for involvering og medbestemmelse hensyntas. Det gjelder også spørsmålet knyttet til mulige flyttinger, heter det videre i e-posten fra Bjerke.

Han presiserer at besparelsene som eventuelt kommer som et resultat av arbeidet, ikke skal gå på bekostning av de ansatte.

– Presisjon i behovsanalyse vil kunne bidra til at arealeffektiveten blir bedre, og det vil baseres på besluttet arbeidsplasskonsept som gjelder for politiet, skriver han videre.

– I et av dokumentene som Politiforum har fått innsyn i, pekes det på at enekontor/cellekontor utgår som hovedløsning. Hvordan mottas dette av de ansatte, som for eksempel etterforskere og andre som har behov for ro rundt seg når de jobber? Kommer også ledelsen til å sitte i åpent landskap?

– Som en del av politiets nye rammebetingelser for EBA utgår cellekontor som hovedregel. Dette betyr ikke dermed at det ikke er enekontorer og stillerom tilgjengelig. Alle politiets lokaler skal planlegges med nok ene/stilleromskapasitet til å dekke behovet de ansatte har, skriver Bjerke.

Han legger til at POD ikke sitter på en oversikt over tilbakemeldinger og reaksjoner på hvordan dette fungerer.

– Om ledelsen eller andre spesifikke grupper skal sitte i landskap eller ikke vil være en vurdering i hvert enkelt prosjekt. For eksempel sitter politidirektøren og hennes ledergruppe allerede i landskap, noe som fungerer godt, skriver Bjerke avslutningsvis.

Utredningen skal etter planen leveres 30. juni.

LES OGSÅ: Politiet får nytt virkemiddel i kampen mot terror