Krise i Oslo politidistrikt: Fare for at bevis kan gå tapt

Det kommer frem i et dokument der politidistriktet slår alarm ovenfor Politidirektoratet (POD).

Oslo politidistrikt roper varsko om at IT-systemet for lagring er i ferd med å knele.

Etter å ha vært i dialog med Politiets IT-enhet (PIT) over lang tid uten at politidistriktet har følt seg hørt, ber de nå POD rydde opp.

Digitale bevis kan være bilder eller video fra mobiltelefoner, kameraovervåkning eller servere i økonomisaker.

Et referat fra et styringsdialogmøte i juni vitner om at PIT sliter med et overforbruk på 233 millioner kroner, og krevende arbeidsoppgaver.

Risikerer at bevis går tapt

Avdelingsdirektør i Oslo-politiet, Ann Kristin Roheim, sier de har hatt en rekke møter med ledelsen i Politiets IT-enhet (PIT) og på lavere nivåer siden mai 2019, der de har tatt opp utfordringen ved lagringskapasitet.

Nå har situasjonen forverret seg.

Situasjonen er så kritisk at det er utfordrende å kopiere data og gjøre arbeids- og etterforskningsoppgaver.

- Vi opplever at det går tregere og er mer krevende. Vi jobber hele tiden med å frigjøre lagringsplass, forteller avdelingsdirektøren.

Konsekvensene av et overfylt system kan bety ustabilitet, brudd i overføringer og tap av data.

Snart vil det heller ikke lenger være mulig å lagre speilkopier fra mobiltelefoner eller datamaskiner.

Fagdirektør i PIT, Hafsa Elkam, bekrefter at Oslo politidistrikt har meldt inn et kritisk lagringsproblem knyttet til digitale beslag.

- POD har vært i dialog med PIT om dette og det jobbes med å finne en god måte å sikre lagringskapasiteten og hindre at viktig data blir slettet i samarbeid med Oslo PD, sier hun.

Kriseløsning til 1. oktober

Politidistriktet har nå laget en løsning som midlertidig driftes frem til 1. oktober i år.

Etter dette kan distriktet ikke lenger sikre digitale beslag og produsere straffesaker der digitale spor står sentralt.

- Hvem har ansvaret for at Oslo politidistrikt har havnet i denne situasjonen?

- Vi mener at så lenge vi har vært så tydelig så lenge, over så lang tid, så er det PIT som har hatt ansvaret. De har hele tiden sagt at de skal gjøre noe, det har bare ikke skjedd noe, svarer Roheim Politiforum.

- Det er viktig at disse elektroniske bevisene håndteres på en sikker og trygg måte slik at det står seg i retten, sier hun.

Vil få konsekvenser i alvorlige straffesaker

I de fleste alvorlige straffesaker er digitale beslag helt nødvendig for å kunne etterforske saken.

Konsekvensene vil bli størst i saker som seksuelle overgrep mot barn, økonomisaker og vold eller drapssaker.

«Verre er rettssikkerhetsutfordringene og merbelastningene for de involverte og fornærmede i disse straffesakene som risikerer at bevis for alvorlige straffbare forhold går tapt», står det i brevet Politiforum har fått innsyn i.

Roheim i Oslo politidistrikt bekrefter at de er bekymret for straffesaksbehandlingen i saker hvor digitale beslag er en viktig del av bevisførselen.

Situasjonen er nå så kritisk at politidistriktet ønsker at Politidirektoratet (POD) gir PIT styringssignaler for å sørge for sikker og stabil drift av IT-løsningene.

- Så vi vurderer situasjonen som kritisk. Vi har forsøkt andre kanaler og dialoger før vi løfter det opp til POD, sier hun.

Ønsker langsiktig løsning

Kortsiktige nødløsninger er ikke smart bruk av penger mener Roheim.

Politidistriktet opplever at behovet for å lagre digitale bevis øker vesentlig. Dette bekrefter også PIT, som jobber med å utvikle en nasjonal løsning for lagring av digitale beslag.

Den langsiktige løsningen savner Roheim status på.

- Nå som vi har blitt tydeligere og tydeligere, så har PIT kommet på banen og sagt at de skal lage en midlertidig løsning. Den langsiktige løsningen har vi ikke fått noen frist for når skal være på plass eller hørt noe mer om, legger hun til.

Den langsiktige løsningen politidistriktet ønsker, er å få digitale bevis over til det sentrale beslagsnettet.

- Det er det vi har hatt som mål, kortsiktige løsninger er bare feil bruk av ressurser. Men nå er vi der at vi må, vi må ha en midlertidig løsning, vi har ikke noe valg, sier Roheim.

233 millioner i overforbruk

Ifølge referatet fra styringsdialogmøtet mellom PIT og POD som var 15. juni, forteller PIT om utfordringer relatert til et digitalt etterslep.

Det er ifølge referatet høy risiko knyttet til utdatert og sårbar teknologi. Prisøkninger på lisensavtaler, svak kronekurs samt rekruttering av personell som på sikt kan erstatte konsulenter, har gjort at PIT har brukt 233 millioner mer enn budsjettert per juni.

Etter revidert nasjonalbudsjett er overforbruket redusert til 200 millioner kroner.

PIT selv mener det ikke er satt av realistisk nok med penger til oppgavene de er satt til å løse, og skriver:

«PIT opplever det som utfordrende at politidirektøren gir et pålegg om å etablere en juridisk funksjon sett opp mot øvrige oppdrag og tildelt ramme, men PIT vil følgelig etterkomme dette pålegget.»

Prioriteres høyt

Elkam i PIT sier det jobbes med å etablere en felles, nasjonal forståelse for hva politiet skal lagre og hva som kan slettes av digitale beslag.

- Det arbeides også med å etablere bedre sletterutiner slik at data ikke lagres unødig. Arbeid knyttet til sikring og lagring av digitale beslag er av de høyest prioriterte utviklingstiltakene innen IT-utvikling i politiet, sier hun.

Hun innrømmer at PIT befinner seg i en krevende økonomisk situasjon, men jobber for å ta igjen noe av overforbruket.

- For 2023 er det flere forhold som har inntruffet samtidig. PIT har mange avtaler med eksterne leverandører og lisenser er derfor eksponert mot valutasvingninger og prisstigning. Politiet har en kompleks og omfattende IT-portefølje som krever mye kapasitet til sikker og stabil drift.

Hun sier det er høye forventninger til at PIT klarer å redusere konsulentbruken, men utskiftningen vil ta noe tid. Politiet har flere gamle kjernesystemer som er avhengig av konsulenter for sikker og stabil drift.

- Dette, i tillegg til høye ambisjoner for politiet, gjør at prognosen viser et merforbruk i 2023. I sammenheng med høstens budsjettprosess vil PIT og POD avstemme ambisjonene for 2024 og vurdere mulige reduksjoner i IT-porteføljen som følge av den økonomiske situasjonen, legger Elkam til.