Krisene som kan bli skapt i nord

Nilsen har fulgt Russland tett i flere tiår, først som ekspert i Bellona og deretter som redaktør i Barentsobserver, som driver løpende nyhetsdekning fra nordområdene på engelsk og russisk. Nettavisen er bannlyst av russiske myndigheter.

Mer om redaktørens vurderinger ganske snart.

Tester grenser

Politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, har gjentatte ganger slått fast at Finnmark er et testlaboratorium for Russland i nord.

Et område der den aggressive naboen i øst stadig tester grenser, for å se hvordan norske myndigheter reagerer.

To russiske fiskere ble torsdag ettermiddag 12. januar i år stanset gående i Kirkenes sentrum iført helt rene klær som liknet russiske militære uniformer. Begge fiskerne var unge og velstelte og fremstod ikke som fiskere. De to ble bøtelagt og bortvist.

Få timer senere - natt til fredag 13. januar i år - kom det melding til politiet i Finnmark fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB om en pågående grensekrenkelse. Samtidig kom det telefoner fra fastboende i Pasvikdalen om at noen hadde ringt på døra på nattestid.

Det er Andrej Medvedev (26) som har hoppet av til Norge, en tidligere leiesoldat hos den russiske Wagner Gruppen.

Men på russisk side er det tre grensestasjoner og tung overvåking. Fra første øyeblikk er det tvil om avhoppingen er ekte eller iscenesatt.

Medvedev har siden uttalt at han ønsker å reise tilbake til Russland.

Ønsker å være åpen

Russiske fiskefartøy og andre fartøy har de siste par-tre årene utvist stor og økende interesse for kritisk infrastruktur og undersjøiske kabler i nordområdene. En ny russisk maritim doktrine slår fast at russiske fartøyer nå kan pålegges oppdrag for russiske myndigheter og sikkerhetstjenester.

Politiet i Finnmark har derfor ønsket å ilegge russiske fiskere mer omfattende bevegelsesrestriksjoner enn før, men måtte justere forslaget etter omfattende motstand i lokalmiljøet.

Det har også vært en stadig økende frekvens av russisk jamming av GPS-signalene i Finnmark.

— Jeg har prøvd å være veldig åpen om dette, fordi dette er noe jeg synes lokalbefolkningen har krav på å få vite. Spesielt det som handler om GPS-jammingen vi opplever, sier politimester Ellen Katrine Hætta til Politiforum.

Stabssjefen i politidistriktet mener det også er andre mulige konsekvenser som det ikke snakkes like mye om.

— En lokal entreprenør har et stort byggeprosjekt, der de bygger ny skole og nytt rørledningsnett for vann og kloakk. Det har stor betydning for økonomien til Sør-Varanger kommune og innbyggerne i kommunen. Men hva om kloakken tar feil vei, fordi GPS-en har målt feil når de graver? Den delen har vi ikke snakket så mye om, sier Tarjei Sirma-Tellefesen.

Falske id-bevis

Frekvensen av grensekrenkelser fra russisk til norsk side er sterkt økende, etter hva Politiforum forstår.

En annen observasjon Finnmark-politiet har gjort, etter hva Politiforum forstår, er at mange russere som har tatt seg lovlig over grensen til Norge har vært i besittelse av forfalskede belgiske og danske oppholdskort. I de fleste tilfellene er det frykten for å bli sendt til krigen i Ukraina som er årsaken som blir oppgitt til at de har skaffet seg de falske identitetsbevisene.

Prisen for oppholdskortene er høy. En person skal ha forklart at han hadde betalt 500.000 rubler, eller rundt 8200 euro, for et belgisk id-kort. En familie på fem personer skal ha oppgitt å ha betalt en lavere pris, på rundt 4950 euro for fem falske oppholdskort.

Midt i Kirkenes sentrum ligger det et ruvende, gult bygg. Her holder det russiske generalkonsulatet til.

Politiforum ringer på ringeklokken til venstre for inngangsdøren. Rett over gaten står det parkert en bil med «No war» i store bokstaver, iført fargene fra det ukrainske flagget.

— Yes, svarer en ung mannsstemme gjennom høyttaleren. Politiforums utsendte forklarer at jeg er journalist fra Politiforum og gjerne vil snakke med noen fra generalkonsulatet.

— You have to call or send an email, forklarer stemmen i høyttaleren. Det er det nærmeste vi kommer de russiske diplomatene.

Bilen med antikrigs-slagordet på andre siden av veien har ikke bare møtt heiarop. Den har også provosert mange. Ikke bare de russiske diplomatene.

I september i fjor ble det utført hærverk på bilen, som eies av den russiske antikrigsaktivisten Anton Kalinin. Lykter og speil ble knust.

Det er ikke kjent hvem som stod bak. Saken er fortsatt ikke oppklart.

I det russiske eksilmiljøet er det veldig ulike meninger om krigen i Ukraina.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) bor det 461 med russisk herkomst i Sør-Varanger kommune. Lokale medier har anslått det reelle tallet til å være rundt 1000.

Finnmark-politiet er åpne på at de har etablert forhøyet beredskap på spesielle typer straffesaker, som fort kan forplante seg videre og føre til sikkerhetspolitiske ringvirkninger.

— Det er elementer i samfunnet her i Øst-Finnmark, som ellers i landet, som ønsker konfrontasjon og polarisering, sier politimester Hætta.

Mindre handlingsrom

Selv om det russiske landforsvaret på andre siden av den norsk-russiske grensen er sterkt svekket, som en følge av krigføringen i Ukraina, er trusselnivået for såkalte hybride trusler økende. Det er fortsatt meget høyt militært aktivitetsnivå til sjøs og i luften.

Dette kan også føre til svært alvorlige situasjoner som også politiet og øvrige norske myndigheter vil måtte håndtere i nord.

Redaktør i Barentsobserver, Thomas Nilsen, mener at russiske myndigheter har mindre spillerom enn før i lokalbefolkningen til å gjennomføre såkalte påvirkningsoperasjoner. Befolkningen i nord har historisk sett vært meget positivt innstilt til Russland.

Denne velviljen har imidlertid fått seg en alvorlig knekk etter Russlands storinvasjon av Ukraina 24. februar i fjor.

— Jeg tror russiske forsøk på å drive med påvirkning og fyre opp under potensiell mistillit innad i befolkningen i nord, der har Russland i stor grad skutt seg selv i foten, sier Thomas Nilsen.

Avisens publisher, Atle Staalesen, mener at det tidligere var større grunn til bekymring om hvor lojaliteten gikk for mange av innbyggerne i Øst-Finnmark.

— Hvis du hadde stilt dette spørsmålet for ett år siden, hadde svaret fra min side vært helt annet. Da hadde jeg hatt større grad av tvil. Men i dag, etter et år med krig, med krigsforbrytelser og så mange grove forbrytelser, tror jeg også at blant de folkene jeg tidligere kunne stille spørsmålstegn ved, ikke lenger er så naturlig å sette spørsmålstegn ved lenger, sier Staalesen og gir noen eksempler: — Fagbevegelsen, de politiske partiene, de lokale selskapene.

— Det handler i veldig stor grad om at russiske myndighetsaktører ikke lenger har noe handlingsrom. De er ikke ute i samfunnet lenger. De sitter i kjelleren i generalkonsulatet og drikker og har i veldig liten grad åpning for å gå ut og påvirke, sier Thomas Nilsen.

De få gangene de russiske diplomatene viser seg utendørs, er når de skal handle matvarer.

— Det vi ser er at de setter seg i bilen, og så kjører de til grensa, krysser over til Nikel og handler matvarer og kommer tilbake.

Politiforum har forsøkt å få kommentar fra det russiske generalkonsulatet i Kirkenes, uten å lykkes.

De farlige scenariene

Men det kan være andre som politiet i Finnmark må følge mer nøye med på i lokalmiljøet, enn de russiske diplomatene.

— Det kan jo hende at det er folk som er tilknyttet generalkonsulatet som faktisk er veldig synlige, sier Atle Staalesen.

— Og som ikke nødvendigvis har diplomatiske pass, legger Thomas Nilsen til.

Redaktøren frykter ikke at Russland skal gå til konvensjonell krig mot Norge eller at det skal oppstå noen skarp situasjon.

— Det går an å gjøre ganske mye skade uten å feste det på et uniformert flagg. For eksempel ødelegge vannforsyningen og strømforsyningen, kutte fiberkabler, ødelegge mobiltelefonnettet, GPS-jamming. Ingenting av dette trigger artikkel 5 i NATO (som utløser hjelp fra også andre NATO-land, red.anm). De kan for eksempel gjøre det i januar måned med 30 minus. Da gjør de det svært ubehagelig for sivilbefolkningen bare å oppholde seg her. Uten drikkevann, kommunikasjon og elektrisitet kan du gjøre denne byen veldig ubehagelig. Alle de tre tingene er mulige å gjøre uten at du klarer å knytte det til en russisk militær operasjon, sier Nilsen.

Han mener det er viktig at norske myndigheter er forberedt på et slikt scenario. Spesielt dersom konflikten i Ukraina sprer seg til Baltikum eller andre steder og det blir utløst en mer direkte konfrontasjon mellom Russland og NATO.

Advarer mot naivitet

— Vi vet at det er slik Russland har holdt på i andre grenseregioner. Det er jo akkurat det samme Russland som vi grenser til her. I en konfliktsituasjon, å tro at de skulle gjøre noe annet her enn det de har gjort andre steder, det er naivt, sier han.

— Folk i Finnmark er antakelig de beste i Norge til å overleve ved å fyre opp et bål og smelte snø. Men det er ikke lenger 1944 da befolkningen her faktisk overlevde på den måten. I dag er det mer naturlig å tenke seg et scenario at vi da vil måtte evakuere. Og er det artikkel 5? Nei, det var jo ukrainske terrorister som sprengte strømledningen. Det vet jo alle. Drikkevann, det er jo Norge, det er sikkert noe de selv ødela. Du så jo drikkevannet i Bergen, kommunen var udugelig. Det var jo dem selv som slapp ut bakterier. Du kan jo ikke påstå at det er russisk, avslutter redaktøren i en tydelig ironisk, men alvorlig, tone.

Les vår store reportasje om «Politihverdag i grenseland» i siste utgave av Politiforum.

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om denne saken eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på e-post kjetil@pf.no eller tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.