Ny rapport: Politifolk vegrer seg for å ransake

Gjennom et brev til alle politidistriktene 9. april i år, ønsket Riksadvokaten å klargjøre regelverket for gjennomføring av ransaking og andre inngrep i mindre alvorlige narkotikasaker.

Noen dager senere ble Statsadvokaten bedt om å undersøke om praktiseringen av ransakingsreglene i politidistriktene avviker fra disse føringene.

I en fersk rapport om praktiseringen i politidistriktene Oslo og Øst, er de overordnede konklusjonene oppløftende etter en gjennomgang av 284 saker.

Det fremheves at tvangsmiddelbruken «fremstod som relevant», at det ikke er tegn til «overdreven bruk av tvangsmidler», og at det ikke er «holdepunkter for at politiet oppsøker «de kjente rusavhengige» med det formål å straffeforfølge bruk eller besittelse av narkotika».

«Tør ikke ransake»

I Statsadvokatens gjennomgang av rutiner, og intervjuer med både polititjenestemenn og påtalejurister, tegnes det også et annet bilde.

«Det er nå stor usikkerhet i begge politidistrikter (Øst og Oslo) både hos polititjenestepersonell og hos påtalejuristene med hensyn til hvem som har kompetanse til å beslutte ransaking og også på hvilke vilkår», skrives det i rapporten.

Begge politidistriktene oppfatter brevet fra Riksadvokaten «som en innskjerping av praksis, særlig hva gjelder ransaking og kroppslige undersøkelser». Dette gir igjen utilsiktede konsekvenser:

• Politioppgaver utføres ikke på grunn av frykt for å gjøre feil.
• Saker som burde forfølges, forfølges ikke. Polititjenestepersoner tør ikke ransake på egen kompetanse og ved henvendelse til jourhavende får de ikke nødvendig beslutning – selv i saker der vilkårene er oppfylt.
• Oppfatninger om at Riksadvokatens føringer er en form for legalisering av bruk og besittelse av narkotika.
• Antall henvendelser til jourhavende jurist har økt betraktelig – også i tilfeller der polititjenestepersonene selv har kompetanse.

Oppgitte og fortvilte

I en kronikk på Politiforum.no betegner statsadvokat Stein Vale ved Oslo Statsadvokatembeter det som «uheldig at det for et så praktisk viktig spørsmål hersker usikkerhet om hva som er gjeldende rett».

Kristin Aga, leder for Oslo politiforening (OPF), ble ikke overrasket da hun ble forelagt rapporten.

– Jeg har ikke lest rapporten, men jeg har lest oppsummeringspunktene og forhørt meg blant medlemmer i organisasjonen hva de tenker rundt dem. Tilbakemeldingen jeg får er at de kjenner seg igjen i det som blir beskrevet, sier Aga.

Hun har selv vært med ut å kjøre, og har sett situasjoner hvor hun vurderer det helt opplagt har vært beslutningsgrunnlag for ransaking.

– En sak var helt åpenbar, hvor personene kastet fra seg narkotika og stakk av. Etter lang tid fikk patruljen beskjed om at det ikke var grunnlag for ransakelse, og måtte la dem gå. Dette gjør noe med motivasjonen til mannskapene. De er ganske oppgitte og fortvilte over dette. Det meldes at det tar fra dem initiativet, advarer Aga.

«Dobbel slagside»

I Statsadvokatens rapport pekes det på at samtlige intervjuobjekter i Oslo politidistrikt gir uttrykk «for at det nå er mer usikkerhet knyttet til hva man kan gjøre i narkotikasaker».

«Dette har medført at patruljene ikke tør å benytte egen kompetanse og henvender seg til jourhavende jurist på Felles Straffesaksinntak (FSI). Disse får, etter det opplyste, langt flere henvendelser enn tidligere», står det videre.

Problemet er at det også er stor usikkerhet blant juristene og at «flere opplever […] at juristene sier nei på bruk av tvangsmidler som de tidligere hadde gitt sin tilslutning til».

«Det ble gitt uttrykk for at flere av juristene ikke turte å ta avgjørelser som ikke var "helt safe" bl.a. på grunn av frykt for strafferettslig ansvar. Politidistriktets praktisering av kompetansereglene får derved "dobbel slagside" ved at patruljene ikke selv iverksetter ransaking på egen kompetanse og deretter får nei fra juristene», heter det i rapporten.

Statsadvokaten foreslår fire konkrete tiltak for å bøte på utfordringene. (se faktaboks)

– De kriminelle innretter seg

Aga mener det nå nærmest har blitt skapt et inntrykk av at dersom du gjør et beslag eller stopper noen med narkotika, gjør du noe du ikke har lov til å gjøre.

– Istedenfor å tolke regelverket, blir mannskapene handlingslammet. Dette går spesielt på de nye og yngre mannskapene i tjeneste, sier hun.

OPF-lederen frykter for konsekvensene av en utbredt handlingslammelse.

– De kriminelle innretter seg fort etter hva de skjønner politiet kan og ikke kan gjøre, sier Aga, og fortsetter:

– Mannskapene føler seg ganske alene, mens vi i større grad har en toppledelse som i frykt for å gjøre noe som ikke er politisk korrekt, ikke vil gjøre noe for mannskapene. Dette har gitt en svekkelse av den jobben som skal utføres. Faren er et politi som blir sittende i bilene og jobber reaktivt i stedet for proaktivt.

Aga savner ledere som tydelig står opp for mannskapene og forteller hva som er innenfor og ikke.

– Det viktigste for mannskapene er at de må få klare tilbakemeldinger. De forventer at de har en ledelse som står opp for dem, men det er ikke alle som opplever at de har det. Det er ønskelig med en toppledelse i norsk politi som er tydelige i sine føringer, understreker hun.

LES OGSÅ: Før rusen tok Pappa