Kronikk

En hyllest til instruktørene

Dere instruktører fortjener ros, og dette vet jeg at mange andre studenter også kan skrive under på.

Illustrasjonsfoto: En våpeninstruktør under skytetrening.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Det har allerede gått et par måneder inn i praksisåret som politi. Ikke lenge etter at jeg startet praksisåret mitt, gikk det en lang melkerute fra Haugesund til Stavern med buss. Der ventet B2-leir.

Siden tidlig i B1 har vi hørt mye om B2-leir, og det har for mange vært et høydepunkt vi har gledet oss til. Likevel hadde jeg ikke trodd at det å komme tilbake til min «studentby» Stavern skulle gi meg så mange gode erfaringer, venner og lærdom.

Vi var heldige å være på leir i Stavern i 25 varmegrader og full sol, og uansett hvor varmt det er i feltuniform er det ikke mye man kan klage på. Det var to uker med engasjerte medstudenter som skapte et godt miljø for læring.

Det er likevel viktig å understreke at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre leir uten så utrolig dyktige instruktører, som jeg er så heldig å kunne kalle mine kollegaer i politiet. Dette er instruktører som bydde på seg selv for at vi studenter skulle få det beste leiroppholdet vi kunne hatt.

B2-leir ga meg minner jeg allerede vet kommer til å sitte igjen i mange år, og som vil prege oppdragsløsningen min videre i praksisåret, samt videre i min karriere som politi. Dere instruktører fortjener ros, og dette vet jeg at mange andre studenter også kan skrive under på.

Det er godt å se at vi arbeider og fokuserer godt når vi skal, men at vi i tillegg kan ha det gøy sammen og slå av en vits mellom slagene. Uansett om dere har vært instruktører i Stavern eller Kongsvinger, håper jeg dere gir dere selv en klapp på skuldra for vel gjennomført leir.

Arbeidet dere gjør blir satt stor pris på. Jeg gleder meg allerede til å se dere igjen i B3-leir.

Powered by Labrador CMS