Kronikk
En hyllest til instruktørene
Dere instruktører fortjener ros, og dette vet jeg at mange andre studenter også kan skrive under på.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Det har allerede gått et par måneder inn i
praksisåret som politi. Ikke lenge etter at jeg startet praksisåret mitt, gikk
det en lang melkerute fra Haugesund til Stavern med buss. Der ventet B2-leir.
Siden tidlig i B1 har vi hørt mye om B2-leir, og det har for mange vært et høydepunkt vi har gledet oss til. Likevel hadde jeg ikke trodd at det å komme tilbake til min «studentby» Stavern skulle gi meg så mange gode erfaringer, venner og lærdom.
Vi var heldige å være på leir i Stavern i 25 varmegrader og full sol, og uansett hvor varmt det er i feltuniform er det ikke mye man kan klage på. Det var to uker med engasjerte medstudenter som skapte et godt miljø for læring.
Det er likevel viktig å understreke at det ikke hadde vært mulig å gjennomføre leir uten så utrolig dyktige instruktører, som jeg er så heldig å kunne kalle mine kollegaer i politiet. Dette er instruktører som bydde på seg selv for at vi studenter skulle få det beste leiroppholdet vi kunne hatt.
B2-leir ga meg minner jeg allerede vet kommer til å sitte igjen i mange år, og som vil prege oppdragsløsningen min videre i praksisåret, samt videre i min karriere som politi. Dere instruktører fortjener ros, og dette vet jeg at mange andre studenter også kan skrive under på.
Det er godt å se at vi arbeider og fokuserer godt når vi skal, men at vi i tillegg kan ha det gøy sammen og slå av en vits mellom slagene. Uansett om dere har vært instruktører i Stavern eller Kongsvinger, håper jeg dere gir dere selv en klapp på skuldra for vel gjennomført leir.
Arbeidet dere gjør blir satt stor pris på. Jeg gleder meg allerede til å se dere igjen i B3-leir.