– Forventningen om to politifolk per tusen innbyggere i 2019 stemmer ikke med virkeligheten

Den 2. februar offentliggjorde Politidirektoratet (POD) ansettelsestallene for fjerde kvartal. Langt færre nyutdannete er i arbeid som politi enn det som var målet. Flere skal i arbeid i tida som kommer, meldes det fra de ansvarlige. Men er det nok?

I disse dager er grunnlagsdokumentene for en fremtidig reduksjon av politidekningen oversendt justisdepartementet¹. POD fastslår at «målsettingen om 2 per 1 000 innbyggere har vært styrende for studentopptaket ved PHS de siste årene, og målsettingen forventes å bli innfridd i 2019 med dagens opptak på 720 studenter og SSBs gjeldende prognoser for befolkningsutvikling». Problemet er at forventningen verken begrunnes eller stemmer med virkeligheten.

Vi finner derfor grunn til å stille spørsmål ved om framtidas politi vil være rustet til å levere tilstrekkelige polititjenester i tråd med nærpolitireformens mål?

Den 1. januar hadde Norge en politidekning på 1,7 ansatte i politistillinger per 1000 innbyggere, 1.8 om en regner med de som arbeider i PST. Med dagens studentopptak er den årlige maksimale nettotilveksten mellom avgåtte og nyutdannete polititjenestepersoner ganske nøyaktig 350. Hvis man opprettholder samme studentantall som i dag, sørger for budsjettmidler til nye hjemler for nyutdannete, og ansetter folk i disse hjemlene, kan vi tidligst nå målsettingen om 2 politi per 1000 innbyggere i 2021.

Birgitte Ellefsen viser i pågående forskning om politiets historiske utvikling at politidekning har vært et omdiskutert tema siden 1858 da man for første gang opprettet et politi som skulle patruljere det offentlige rom. Da beregnet politimester Morgenstierne at han trengte 60 konstabler i tillegg til tolv betjenter for å sikre ro og orden for de 40.000 innbyggerne i hovedstaden. Det gav et måltall på 1,8 for hver tusende innbygger, noe som i følge Morgenstierne var beskjedent sammenlignet med Stockholm som hadde 2 og London som hadde 2,7 per 1000 innbyggere.

Den norske politidekningen har holdt seg stabilt på 1858-nivå selv om politiets rolle og oppgaver har gjennomgått store endringer. Er målet om 2 politi per 1000 innbyggere tilpasset dagens politi og samfunn?

Dagens politi er topptungt med mange i administrative lederstillinger. POD alene har 280 ansatte i tillegg til en rekke midlertidig innbeordrede. Et sentralisert politi med færre og større enheter innebærer at flere politistillinger brukes til administrasjon og styring. Og politiet har fått nye og ressurskrevende oppgaver: På utlendingsfeltet krever Politiets Utlendingsenhet alene 890 ansatte, og i tillegg går betydelige ressurser fra distriktene med. Kripos har rundt 550 ansatte. Organisert kriminalitet og internasjonalt orientert politiarbeid trekker betydelige ressurser fra de største distriktene. Krav til kompetanseheving, mer øving og arbeidstidsbestemmelser som må overholdes, innebærer at en politidekning på 2 per 1000 noe helt annet nå enn før.

Politirolleutvalget argumenterte i 1981 for at Norge skulle ha en tilstrekkelig men beskjeden politidekning. Den siste tilgjengelige EU-statistikken (fra 2010) viser at kun Finland har lavere polititetthet i Europa. Det er ikke et mål i seg selv å klatre på denne statistikken, lav politidekning er en indikator på at vi lever i et trygt land med lav kriminalitet. Imidlertid må vi spørre om norsk politi har nok tjenestepersoner til å ivareta de lokalorienterte, forebyggende og etterforskende politioppgavene. Forventningene til den pågående politireformen kan bli pulverisert av at man ikke har nok politifolk i operativ utetjeneste. Selv om vi i 2021 når målet om 2 politifolk per 1000 innbyggere, vil det altså ikke sikre at politiet kan gjøre det de skal for befolkningen.

Vi etterlyser en politisk debattom målet om 2 politiutdannede per 1000 innbyggere fortsatt anses som tilstrekkelig. Er det forsvarlig å kutte i studentopptaket før denne målsettingen er nådd? Uten en slik debatt er det sannsynlig at vi vil få et sentralisert politi som bare rykker ut etter at en alvorlig ulykke eller hendelse har skjedd. Flere politistillinger vil brukes til administrasjon og styring, og færre til forbyggende og trygghetsskapende arbeid. Framtidas politi vil kunne komme til å måtte ha mer fokus på store saker og utvalgte lovbruddskategorier, og mindre fokus på hverdagskriminalitet.

Ser vi på erfaringer fra Sverige, Nederland og Skottland, vil konsekvensen kunne bli lavere tillit til politiet og et vesentlig frafall av dyktige tjenestepersoner. Spørsmålet til politikerne er da: Har vi politi nok?

¹ Analyse av utdanningskapasiteten ved Politihøgskolen i et 15 års perspektiv