Hva synliggjøres?

Anklagen kom i en ny kronikk fra Kjetil Rolness Dagbladet 3. februar 2016.

Merkelig anklage

Påstanden om av politidistriktet tåkelegger fakta om utenlandske voldtektsmenn, har fra starten virket urimelig.

Først; kritikken fremmes av en som bruker nettopp de påstått tilslørte dataene for å spissformulere sin påstand om utenlandske voldtektsmenn.

For det andre, den målrettes mot politidistriktet som i 15 år har prioritert slike analyser, og som er årsaken til at det i dag foreligger et unikt materiale om endringer i anmeldte voldtekter, inkludert data om mistenkte/siktede.

For det tredje, analysene har aldri tidligere blitt kritisert for å tåkelegge fakta, tvert om. Dokumentasjonen om de anmeldtes statsborgerskap/landbakgrunn har vært ubehagelig for mange, men etterspurt både av innvandringsskeptikere og av de som har følt seg mistenkeliggjort. Samarbeidspartnere i kommunen og det private, medier, politikere og forskere har brukt rapportene. Tilbakemeldingene har vært positive. Også fra Rolness.

LES SÆTRES FØRSTE SVAR TIL ROLNESS: Kart og kompass om politiets voldtektstall.

Fleksibel bruk

For å nå ulike målgrupper, unngå misforståelser og merarbeid, har rapportene blitt holdt i den samme enkle form gjennom hele perioden. Fordelinger er prosentuert, og basistall gjort tydelige. Noen kan ha ønsket andre kategorier enn de som ble presentert i rapporten 2011, og det er som forventet. Når noen selv har regnet seg fram til opplysninger de trenger, er det etter intensjonen. Analytikerne i Oslo politidistrikt bistår iblant med omkodinger og nye utregninger.

Spesifisert landbakgrunn

Kritikken er rettet spesielt mot voldtektsrapporten 2011. Valget av kategorier var her farget av to hensyn. Det første handlet om å presentere materialet så samlet, åpent og tilgjengelig som mulig. Det andre var å bidra med data til datidens debatt om voldtekt. Blant annet var det fremmet en alvorlig anklage mot muslimer som gruppe, om at voldtektstrusselen i Oslo hovedsakelig kom fra dem. Kunne anmeldelsene ved Oslo politidistrikt gi et nøkternt empirisk bidrag, som enten støttet eller svekket påstanden?

En moderne rettsstat registrerer ikke folks religion. Statsborgerskap og landbakgrunn var det nærmeste vi kom de voldtektsanmeldtes religiøse bakgrunn. Siden de representerte et bredt spekter av statsborgerskap og landbakgrunner, valgte analytikerne å systematisere data ut fra kontinentene de tilhørte (+ Norge som egen kategori). Enkelte av kontinentene, Europa, Amerika og Midtøsten, kunne da brukes som indikator på mistenkte/siktede med kristen eller muslimsk bakgrunn, mens Asia og Afrika var mer blandede og uklare. Som et supplement listet vi opp de fire vanligste nasjonalitetene blant de anmeldte. Til slutt gjennomgikk vi vitnebeskrivelser på ikke-identifiserte gjerningspersoner. Fra en tolv siders gjennomgang av data om anmeldte gjerningspersoner i rapporten 2011, framsto hovedtrekkene om statsborgerskap og landbakgrunn som følger (s. 86):

”I alt ¾ av de 152 kjente gjerningsmennene som ble anmeldt i 2010 har europeisk statsborgerskap, i all hovedsak norsk. Halvparten har etniske røtter i Europa og igjen hovedsakelig Norge."

"Utenom Norge som den vanligste landbakgrunnen med 50 gjerningsmenn, var 9 fra Pakistan, 8 fra Irak og 7 fra Litauen, for å nevne de største gruppene."

"Gjerningspersonene som ikke er identifisert ...(…).. beskrives både som av norsk/europeisk, afrikansk/mørkhudet, og asiatisk utseende."

Data svekket påstanden

Konklusjonen var at påstanden om muslimer som primær trussel, ble svekket. Selv om mange hadde annen bakgrunn enn norsk/europeisk og amerikansk, var europeere likevel den største gruppen av mistenkte/siktede. I konklusjonen ligger ingen fornekting av at en betydelig andel (om lag 25%) av mistenkte/siktede hadde statsborgerskap fra annet sted enn Norge/Europa, og rundt halvparten hadde foreldre med bakgrunn utenfor vårt kontinent.

Tendensiøst språk?

Tendenser i deskriptiv statistikk kan være vanskelig å beskrive, især når materialet er lite og fordeles på mange verdier. Vi tilstrebet en gjennomgående språkstandard, uavhengig av om fordelingene gjaldt fornærmede, anmeldte, voldtektstyper, landbakgrunner, e.l. Begrepene ”majoritet” og ”flertall” ble reservert fordelinger der en av verdiene utgjorde mer enn 50 % av anmeldelsene. Begrepsparene "mange"/"få", "flere"/"enkelte", "mye/lite" ble ellers anvendt, og ”dominerende” der det var markant skjeve fordelinger, selv om ingen verdi representerte "majoriteten".

Todeling av landbakgrunn et alternativ?

Anklagene om tåkelegging av informasjon om voldtektsanmeldte personer handler kun om hvordan tallene er stokket, ikke at de er feil. Påstanden om at ”ikke-nordmenn er sterkt overrepresentert blant voldtektsmenn”er basert på en tvedeling av materialet, der personer med norsk landbakgrunn stilles opp mot alle ”ikke-nordmenn”. Dette er personer med begge foreldre født utenfor Norge, blant annet Sverige, Polen, Litauen, Russland, Vietnam, Sri Lanka, Nigeria, Chile, med mer, i tillegg til de med foreldre fra land dominert av islam. Det er intet problem å finne tallene i rapporten for gruppen av nordmenn og ikke-nordmenn blant de anmeldte.

Men hvis målet er å belyse andelen personer med antatt muslimsk bakgrunn, er det all grunn til å tvile på nytten av denne todelingen. Synliggjør den i det hele tatt hvordan noen religioner/kulturkretser kan utgjøre en større fare enn andre? Det framgår ikke intuitivt hvordan. Snarere virker samlekategorien ”ikke-nordmenn” å være en indikator med så lav presisjon med hensyn til religion, at den vanskelig kan si noe som helst om de anmeldtes religion.

Hva vil man belyse?

Anklagen som først virket alvorlig og slagkraftig, handler til slutt om: Hva er problemstillingen? Den avgjør hvilke data som spesifiseres, brettes ut, kodes sammen, hvilke nyanser som forsvinner.

Vil man vite noe om muslimers voldtektstrussel, er Rolness’ todeling uegnet. Politidistriktets kontinent-inndeling er bedre. Den splitter overtallet av "ikke-nordmenn" opp i mindre grupper. Uten denne inndelingen tilsløres informasjon som kan si noe om gjerningspersoners religion. Vi kan ikke se at det her er Oslo politidistrikt som "pakker inn" essensiell informasjon.

Muligens opplever Rolness også denne gangen at vi svarer sent. Det får han tåle, når han kommer 5 år etter at rapporten ble publisert. Analytikerne i Oslo politidistrikt er nå engasjert i andre prosjekter, og må prioritere disse. En kopp kaffe skal vi nok likevel kunne by på, dersom det gjenstår flere faglige spørsmål.