Hvor blir det av pengene i politiet?

Siden forslaget til politibudsjettet for 2024 ble lagt fram, har det vært en rekke oppslag knyttet til den økonomiske tilstanden i norsk politi.

Pressemeldingen til Justis- og beredskapsdepartementets 6. oktober hadde følgende overskrift: «Regjeringen vil gi politiet to milliarder kroner mer.»

Denne overskriften har blitt brukt av justisministeren og statssekretæren i forskjellige medier for å vise at det satses på politiet.

Hva er da årsaken til at politiledere og tillitsvalgte gir tilbakemelding om at dette ikke er nok? To milliarder er jo mye penger. Hva benyttes de i så fall til?

I pressemeldingen står det at 1,5 av de to milliardene går med til å opprettholde dagens aktivitetsnivå. Hva innebærer det? 

Å opprettholde dagens nivå kan jo hverken beskrives som mer satsning, økning, eller styrkning?

Sammenhengen med lønnsoppgjøret i staten

En analyse av statsregnskapet for 2022 viser at hele 74 prosent av de totale driftsutgiftene i politiet er lønnsutgifter. I politidistrikter og særorganer er lønnsandelen over 80 prosent.

Hvert år gjennomføres lønnsforhandlingene i staten basert på rammene som fastsettes i frontfagmodellen. For å finansiere konsekvensene av disse oppgjørene, budsjetterer regjeringen dette inn i de årlige statsbudsjettene. 

For 2024 er det avsatt sju milliarder kroner til disse forpliktelsene, uavhengig av de politiske prioriteringene i hvert enkelt departement. 

Lønnsoppgjøret for 2023 innebærer alene at politibudsjettet økes med 885 millioner kroner i 2024 – et beløp som er en del av de to milliardene.

Dette innebærer at lønnsoppgjøret alene er hovedårsaken til at politibudsjettet øker fra det ene året til det andre. 

Det er Finansdepartementet som har fullmakt til å fordele avsatte midler til lønnsoppgjøret i påfølgende budsjettår. Disse tildelingene er ikke underlagt politiske prioriteringer eller beslutninger i departementene.

Derfor blir det nesten uredelig å påberope at en økning i statsbudsjettet som skyldes kompensasjon for lønnsoppgjøret i staten, begrunnes i en politisk satsning på norsk politi.

Tall kan fort bli tull

Når lønnsandelen av utgiftene til politiet er så høy som 74 prosent, vil det alene på grunn av lønnsoppgjøret gis et inntrykk av at politibudsjettet i prosent øker mer enn andre statlige virksomheter.

Som tilleggsinformasjon kan det nevnes at pensjonsutgiftene til ansatte i politiet ble overført fra Statens pensjonskasse i 2017. Det medførte at politibudsjettet økte med cirka 1,4 milliarder det året.

Overføring av pensjonskostnadene ble gjennomført i en tid med politireform, og ble framstilt som en kraftig økning av politibudsjettet. 

Det kan nevnes at politiets årsrapport viser at cirka 1,7 milliarder er utgiftsført som pensjonskostnader i 2022.

For lite til drift og investeringer

Lønnsandelen på 74 prosent har sin hovedårsak i at det over år ikke har blitt bevilget tilstrekkelig med midler til drift og investeringer i politiet.

Til sammenligning har Forsvaret en andel på 46 prosent og Tolletaten 66 prosent i 2022. Dette innebærer at det er et mye større økonomisk handlingsrom i disse virksomhetene til drift og investeringer.

I politibudsjettet bevilges det lite eller ingenting til drift av fellestjenestene i politiet. For eksempel blir utgifter til utvikling og drift av IKT eller midler til utskifting av 2500 kjøretøy, i stor grad finansiert gjennom interne omprioriteringer.

Virksomhetsanalysen for politi- og lensmannsetaten utarbeidet av BDO og Menon Economics i 2017, viste at det økonomiske handlingsrommet i politidistriktene i perioden 2013-2016 ble redusert med 426 millioner, for å finansiere felleskostnader i politiet.

Dette er en utvikling Politidirektoratets årlige ressursanalyse har dokumentert på en svært god måte. Resultatet er at minimumsbehov for drift og investeringer som oppstår i løpet av året, må tas fra lønnsbudsjettene. Dette innebærer blant annet nedbemanning av politiårsverk.

Fra 31. desember til og med 31. oktober er det registrer en nedgang på 388 politiårsverk i politidistriktene.

I Politidirektoratets andre tertialrapport for 2023, kan vi lese at driftsutgiftene i politiet har økt med over 400 millioner kroner. I tertialrapporten står følgende:

«I revidert nasjonalbudsjett ble det bevilget 355 millioner til øvrig styrking av politiet, som er videreført i forslaget til statsbudsjett for 2024. Disse midlene er som man kan lese allerede spist opp, og bidrar ikke til flere politistillinger, mer til drift eller investeringer.»

Må forvente mer nedbemanning

I pressemeldingen fra Justis- og beredskapsdepartementet står det altså at «Regjeringen vil gi politiet to milliarder kroner mer».

Min analyse er at disse milliardene allerede er spist opp, og at vi må forvente fortsatt nedbemanning av politistillinger i 2024.

Det er et stort tankekors når vi vet at 462 ferdigutdannede politihøgskolestudenter, som er finansiert over statsbudsjettet, står helt uten jobb i politiet. Samtidig utløper flere hundre midlertidige politistillinger ved nyttår.

Det er en fastsatt målsetting at Norge skal ha en politidekning på to politi per 1000 innbyggere (Sveriges målsetting er EU-snittet, som nå er på over tre per 1000). Beregninger basert på tredje kvartal 2024 viser at vi har en politidekning på 2,03 på nasjonalt nivå.

Med forslaget til statsbudsjett for 2024 er det vanskelig å se hvordan man skal unngå å komme under dette dekningskravet også på nasjonalt nivå når vi kommer i gang med det nye året.

For å løse budsjettutfordringene i norsk politi er det på høy tid at det gjennomføres en helhetlig analyse av hvilke budsjettbehov politiet har nå og i framtiden. 

En analyse må, i tillegg til beregning av et realistisk bemanningsnivå, dokumentere hvilke budsjettbehov politiet har til drift og investeringer.

Budsjettbehov til felleskostnader som utvikling, drift og vedlikehold av politiets IT-systemer, og investeringsbudsjetter til utskifting av personlig verneutstyr eller kjøretøy, er eksempler på områder som må synliggjøres.

For at politiet skal være i stand til å løse samfunnsoppdraget på en forsvarlig måte må disse behovsanalysene danne grunnlaget for en langtidsplan i statsbudsjettet for politiet.