«Hvorfor politiet ikke utstyrte kvinnen med en vanlig voldsalarm er umulig å forstå»

Natt til 2. januar ble en 30 år gammel kvinne funnet skutt og drept i en parkert bil i Elverum. I bilen var også en 32 år gammel skuddskadet mann. Han fikk status som siktet. Noen timer senere døde mannen av skadene. 

Bistandsadvokaten til kvinnens pårørende har uttalt seg sterkt kritisk til politiets manglende innsats forut for drapet. De pårørende mener at det som skjedde var et varslet drap.

Jeg kjenner ikke denne saken ut over det som er fremkommet i mediene. Etter min vurdering av sakens uomtvistede faktum, har politiet begått uforståelige tjenesteforsømmelser. 

LES OGSÅ: Spesialenheten starter undersøkelser etter drapet i Elverum

Fikk ikke voldsalarm

Mannen ble i april 2023 ilagt kontakt- og besøksforbud. Dette respekterte han ikke. Mannen ble derfor varetektsfengsler for fire uker i begynnelsen av august. 

Da fengslingskjennelsen utløp, ønsket påtalemyndigheten en forlengelse. Oslo tingrett mente at det ville være et uforholdsmessig inngrep mot mannen. Lagmannsretten var enig og mannen ble løslatt.

I alt er det anmeldt ti brudd på besøks- og kontaktforbudet, det siste i desember. Kvinnens pårørende beskriver at hun levde i en konstant og eskalerende frykt. Hun ønsket derfor å bli utstyrt med voldsalarm og mannen med omvendt voldsalarm. Dette fikk hun ikke. 

Hvorfor er uklart. Men Oslo politidistrikt har i etterkant av drapet opplyst at det pågikk etterforskning for å kartlegge om vilkårene for omvendt voldsalarm var tilstede.

Hva etterforskningen besto av er ikke lett å se, fordi politiet sa samtidig at det ikke var nødvendig med vitneavhør eller tekniske undersøkelser fordi mannen hadde erkjent det aller meste han var anmeldt for. 

Skjøv ansvaret videre

Politiet skjøv ansvaret for egne forsømmelser videre ved å vise til at det var domstolen som måtte beslutte bruk av omvendt voldsalarm. Men hvorfor politiet ikke utstyrte kvinnen med en vanlig voldsalarm er umulig å forstå. 

Politiet har anført at de ikke vurderte at mannen hadde «nødvendig voldspotensial». Dette til tross for at mannen allerede i 2011 var ilagt besøksforbud overfor en annen, nærstående person og at han i 2017 fikk en dom for trusler og hensynsløs opptreden.

Oslo tingrett forlenget 29. november 2023 besøksforbudet med ett år. I kjennelsen heter det:

«Det er fortsatt meget høyt konfliktnivå mellom partene, og det er slik retten ser det et klart behov for å beskytte fornærmede med et slikt besøksforbud som begjært for å sikre hennes interesser.» 

Hvorfor begjærte ikke påtalemyndigheten bruk av omvendt voldsalarm ved det tilfellet?

At Oslo politidistrikt nå etterforskes av Spesialenheten for politisaker, er veldig forståelig. Distriktets forsikring om at behandlingen av denne saken skal evalueres internt med sikte på å finne «læringspunkter» er åpenbart ikke tilstrekkelig.

Ikke overraskende

Manglende prioritering fra politiets side er ikke overraskende. I årevis har skiftende regjeringer forsikret om at vold i nære relasjoner har høyeste prioritet. Men i praktisk politikk har det fått små konsekvenser. 

I Justisdepartementets handlingsplan mot vold i nære relasjoner fra 2008 var tiltak 10 å ta i bruk omvendt voldsalarm. Tiltaket skulle gjennomføres 2008–2009, men det ble det ikke noe av. 

I løpet av de siste årene er det registrert over 25.000 anmeldelser om vold i nære relasjoner. Ordningen med omvendt voldsalarm har kun vært brukt i 65 tilfeller, ifølge Justisdepartementet. (Stortingsdebatt 24. mai 2022, sak 11.) 

Årsaken til den lave bruken var etter departementets oppfatning at det var behov for å lovendring.

Har påpekt mangler

Både Partnerdrapsutvalget og Riksrevisjonen har påpekt mangler ved politiets bruk av beskyttelsestiltak. Riksrevisjonen pekte særlig på at oppfølgingen av brudd på besøksforbud var svak og at omvendt voldsalarm har vært lite kjent og lite brukt i politidistriktene.

Stortinget ble i økende grad utålmodig med den manglende handlekraften i Justisdepartementet. I en debatt 24. mai 2022 sa Justisminister Mehl (Sp) at hun forsto utålmodigheten, som hun delte. Hun lovte derfor lovforslag så raskt som mulig.

Det kom 16. juni 2023. Stortinget vedtok forslagene 7. desember 2023. For kvinnen som ble skutt i Elverum var det altfor sent.

Jeg mener at det også bør vurderes om Oslo politidistrikt har krenket kvinnens menneskerettslige vern. Et eksempel fra norsk rettspraksis i en liknende sak finnes i en høyesterettsdom fra 2013.

En mann var i 1998 dømt for grov vold mot en kvinne han hadde hatt et kortvarig forhold til. Etter soning av dommen brøt han ved en rekke anledninger nedlagt besøks- og kontaktforbud. 

Han utsatte kvinnen for en langvarig truende og skremmende forfølgelse. Som følge av forfølgelsen ble kvinnens livskvalitet vesentlig forringet.

Høyesterett kom til at den norske staten ikke hadde oppfylt sin plikt etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) til å sikre henne mot forfølgelse. Det ble lagt avgjørende vekt på at politiets oppfølgning av de stadige bruddene på besøksforbudet var meget mangelfull. 

Politiets manglende tiltak innebar klare brudd på EMK art. 8 (rett til privat- og familieliv).

Reell og umiddelbar risiko

Høyesterett pekte på at politiarbeid er krevende og komplekst. Muligheten for å forutse utviklingen i en sak er begrenset, og operative valg må skje innenfor rammen av fastsatte prioriteringer og ressursmessige rammer. 

Konvensjonen krever ikke det umulige eller uforholdsmessige. Staten forventes ikke å avverge enhver fare for krenkelser begått av private. Men det må reageres mot reell og umiddelbar risiko som myndighetene er kjent med, med de tiltak som det ut fra situasjonen er rimelig å forvente.

Høyesterett viste til at det ikke er tale om å etterprøve myndighetens valg ut fra ideelle kriterier - spørsmålet er om de tiltak som var iverksatt alt i alt var adekvate og forholdsmessige.

Det ble vist til at når det gjelder vold mot kvinner har EMD spesielt fremhevet «the need for active State involvement in their protection». 

På dette området har myndigheten altså en særlig oppfordring til både å treffe tiltak og til å sørge for reell beskyttelse.

Burde fulgt opp bedre

I dommen pekes det på at politiet og påtalemyndigheten hadde gjort mye for å beskytte kvinnen. Men ut fra kunnskapen om gjerningsmannen, hans handlingsmønster og intensitet, og om belastningen for kvinnen og hennes barn over meget lang tid, burde politiet og påtalemyndigheten fulgt opp informasjonen om stadige brudd på besøksforbudet atskillig bedre. 

Bruddene burde fortløpende vært iretteført som selvstendige straffbare forhold. Den krenkede kvinnen inngikk etter dommen et forlik med staten om erstatning.

Oslo politidistrikts manglende vilje og evne til å beskytte kvinnen i saken fra Elverum er opprørende. Distriktets unnskyldninger og bortforklaringer i ettertid er støtende. Og enkelte politikeres forsøk på å skåre billige poenger i ettertid er skamfulle. 

I Dagsnytt 18 den 5. januar kritiserte justiskomiteens leder, Per Willy Amundsen (Frp), regjeringen for ikke å ha gjort nok. Mens komitemedlem Hadia Tajik (Ap) skrøt av regjeringen som i 2023 hadde lagt frem lovforslag. 

Det de ikke fortalte var at i handlingsplanen mot vold i nære relasjoner fra regjeringen Stoltenberg II var det lovet tiltak for bruk av omvendt voldsalarm i løpet av 2009. 

Og Amundsen unngikk behendig å nevne at han selv, og hans syv partikolleger som justisministre i regjeringen Solberg, unnlot å gjøre noe. 

Ofre for vold og trusler i nære relasjoner fortjener noe helt annet enn politikere som løper fra ansvaret.