KRONIKK
Narkotikabekjempelsen har vanskelige kår om dagen
At vår øverste påtalemyndighet så tydelig flagger et liberalt standpunkt i rusdebatten, er i seg selv kontroversielt. Det mest bekymringsfulle er utnyttelsen av et politisk tomrom i forbindelse med utmeislingen av morgendagens narkotikapolitikk.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Narkotikakriminalitet måles i så mye mer enn statistikk og beslag. Det ligger et avhengighetshelvete bak tallene. Det ligger overdosedødsfall bak tallene. Det ligger fortvilte mødre og fedre bak tallene. Det ligger kyniske narkotikanettverk bak tallene.
I ytterste konsekvens utfordres hele vår samfunnsstruktur.
Heldigvis har vi dedikerte kolleger som brenner for å bekjempe de kyniske narkotikanettverkene. Og heldigvis har vi dedikerte kolleger som brenner for å forebygge narkotikaavhengighet blant ungdom.
Mange unge i dag lever i en faktisk villfarelse om at bruk av narkotika er ufarlig og at besittelse av narkotika til eget bruk er lovlig. Mye av dette kan tilskrives påvirkningen gjennom sosiale medier.
I tillegg har vi en riksadvokat som gjennom rundskriv og ulike medieutspill har skapt usikkerhet og sådd tvil rundt hvordan håndhevingen av narkotikalovgivningen skal praktiseres. Beretninger om et politi som bevisst lar være å utføre lovlige tjenestehandling på grunn av denne usikkerheten, tilhører ikke lenger sjeldenhetene. Konsekvensen kan være at politiets forebyggende arbeid for å dempe rekrutteringen til narkotikaavhengighet kan bli satt 10 år tilbake.
LES OGSÅ: Riksadvokat, du må gjøre det mulig for politiet å avsløre narkotikabruk blant unge!
Kontroversielt
Riksadvokaten har vært en tydelig tilhenger av regjeringen Solbergs forslag til rusreform, «Fra straff til behandling». Begrunnelsen hans er at norsk narkotikapolitikk har feilet på de fleste områder.
De fleste er nok omforent om at det er rom for forbedringer innenfor dagens narkotikapolitikk. Men på kanskje det viktigste parametere vi har, nemlig nyrekruttering blant de unge, er tallenes tale entydige. Den europeiske ESPAD-undersøkelsen, som beskriver bruk av illegale rusmidler blant 15-16-åringer, har dokumentert år etter år at norsk ungdom er blant dem som bruker minst narkotika i Europa.
En undersøkelse fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser i tillegg at av ungdom som aldri har forsøkt cannabis, svarte 22 prosent at de ville prøvd dersom det ikke var forbundet med strafferisiko. Noe riktig kommer det da ut av en restriktiv narkotikapolitikk!
At vår øverste påtalemyndighet så tydelig flagger et liberalt standpunkt i rusdebatten, er i seg selv kontroversielt. Det mest bekymringsfulle er utnyttelsen av et politisk tomrom i forbindelse med utmeislingen av morgendagens narkotikapolitikk. La meg utdype dette:
For det første: Førstestatsadvokat Runar Torgersen fra Riksadvokatembetet ledet rusreformutvalget. Når vi vet at både høringsuttalelsen og høringssvaret fra Riksadvokatembetet langt på vei imøtegikk flere av de kontroversielle forslagene fra utvalget, er det sikkert noen som vil mene at et slikt sammenfall neppe er tilfeldig.
Jeg stiller spørsmålstegn ved det som Riksadvokatembetet og Høyesterett har foretatt seg i de nevnte sakene, og mener at det langt på vei er å snikinnføre terskelverdiene som Stortinget skrotet.
For det andre: Under Stortingets høring om rusreformen satt Riksadvokaten godt synlig bak utvalgslederen og nikket anerkjennende til mange av forslagene fra rusreformutvalget. Jeg forstår dersom det stilles spørsmål om hvilken hatt Riksadvokaten hadde på seg i denne situasjonen.
For det tredje: Riksadvokatembetet prosederte nylig tre høyesterettsbehandlinger hvor de såkalte terskelverdier for besittelse av narkotika til eget bruk ble fastsatt. Selve verdiene ligner mistenkelig på verdiene foreslått av rusreformutvalget. Selv om disse er noe moderert i forhold til utvalgets forslag, er de fremdeles høye nok til at en misbruker risikofritt kan vandre rundt på gata med et apotek på innerlomma.
Høyesterettsdommene tolket langt på vei hva et stortingsflertall mente i dette spørsmålet – uten at det fra noe politisk parti ble fremmet forslag til vedtak i Stortinget. Som kjent er et stortingsflertall en lite statisk enhet, som skifter raskt fra sak til sak. Og i disse konkrete sakene snakker vi ikke engang om et rent stortingsflertall, men en tolkning av hva et stortingsflertall mente. Her er det absolutt rom for feiltolkning.
Giftlig debatt
Hvordan kunne dette skje uten at noen politikere på Stortinget reagerte og fikk stoppet praksisen? En plausibel forklaring kan være at debatten har blitt så polarisert og giftig, og dominert av liberaliserings- og legaliseringstilhengere, at mange politikere vegrer seg for i det hele tatt å involvere seg.
Sett i lys av dette, hadde det vært interessant å vite hvem fra Riksadvokatembetet som skrev innstillingen til Høyesterett og hvem som aktorerte sakene
Jeg stiller spørsmålstegn ved det som Riksadvokatembetet og Høyesterett har foretatt seg i de nevnte sakene, og mener at det langt på vei er å snikinnføre terskelverdiene som Stortinget skrotet i 2021 sammen med det øvrige forslaget til rusreformutvalget.
Sett i lys av dette, hadde det vært interessant å vite hvem fra Riksadvokatembetet som skrev innstillingen til Høyesterett og hvem som aktorerte sakene.
For å forhindre maktmisbruk har vi i Norge et maktfordelingsprinsipp som fordeler statsmakten på tre uavhengige institusjoner. Det vi har vært vitne til i disse sakene kan være et brudd på overnevnte prinsipp, og at Riksadvokaten derigjennom har tråkket over i det politiske landskapet.
Jeg oppfordrer våre folkevalgte til snarest å ta tilbake makten og sette en stopper for Riksadvokatembetet og Høyesteretts utnyttelse av et politisk mulighetsrom som har oppstått i påvente av utformingen av fremtidens narkotikapolitikk.
LES OGSÅ: Bevis fra ulovlig ransaking kan brukes i retten
