Politiets rolle i en helhetlig ruspolitikk

Fremtidens ruspolitikk er nå under utforming. Dagens regjering jobber med å utarbeide sin forebyggings- og behandlingsreform.

Målet må være en helhetlig ruspolitikk som ivaretar de mest sårbare og samtidig beskytter samfunnet mot konsekvensene fra en økt tilgjengelighet av narkotika. Dette tror vi et stort flertall er enige i.

Nye retningslinjer fra Riksadvokaten har det siste året ført til en voldsom nedgang i politiets innsats mot narkotika, inkludert det forebyggende arbeidet mot barn og unge på vei inn i rusmiljøene. Enkelte ønsker videre å svekke tilliten til politiet ved å skape et bilde av at nye retningslinjer har tilbakevirkende kraft.

Hvilken rolle politiet skal ha i det avdekkende og forebyggende narkotikaarbeidet er en problemstilling som raskt må avklares politisk.

Manglende avdekking av unge

Oppdagelsesrisikoen er viktig for unge som lar være å bruke narkotika. Det å tidlig kunne avdekke barn og unge som eksperimenterer med rus er svært viktig i politiets forebyggende arbeid for å forhindre at de utvikler et rusproblem.

For at unge skal henvises til hjelp må de først avdekkes av politiet, men Riksadvokaten har i stor grad fjernet muligheten til å kunne bevise rusbruk i form av for eksempel urinprøver.

Tall fra Enhet sentrum i Oslo politidistrikt viser at det ble avdekket 85 mindreårige for bruk av narkotika i 2018. Etter Riksadvokatens skriv ble det kun avdekket fire i samme området i hele 2021. For forebyggende enhet i Drammen gikk tallene fra 43 saker i 2019 til kun ni saker i 2021.

Våre medlemmer melder at dette er representativt for arbeidet på landsbasis.

Forpliktende oppfølging for våre ungdommer

Solberg-regjeringens forslag til rusreform som har blitt nedstemt i Stortinget i denne og forrige stortingsperiode, ble sterkt kritisert for at unge ikke fikk en forpliktende nok oppfølging.

Unge har i flere år blitt overført til hjelp i kommunene som et alternativ til straff i narkotikasaker. Helsesykepleiere og gode prosjekt som Tidlig ute i Bergen, TIUR i Ringsaker og Lik praksis i Trøndelag har stått klare til å hjelpe unge som har blitt avdekket av politiet. Slike alternativ til straff kan gi god effekt, men tilbudet har vært for ulikt tilgjengelig.

Som en konsekvens av Riksadvokatens retningslinjer ser vi nå at nesten ingen ungdommer tilbys slik hjelp som et alternativ til straff. At langt færre ungdommer får hjelp var vel aldri meningen?

I regjeringens planlagte reform må slik forpliktende oppfølging sikres for alle uansett hvor man bor.

Narkotika blir mer tilgjengelig

Økt tilgjengelighet og normalisering av narkotika vil legge til rette for organisert kriminalitet og øke rekruttering av unge inn i liv med rus. Narkotikaomsetning foregår nå i stor grad på digitale plattformer. Kunnskap om dette har politiet fått gjennom kontakt med kjøpere og gjennom å finne digitale spor hos dem som kjøper narkotika.

Gjennom Riksadvokatens nye retning styres politiet bort fra disse informasjonskildene.

Kripos sin narkotikastatistikk for 2021 viser en 23 prosent nedgang i både store og små narkotikasaker på kun ett år. Politiet har ikke produsert mindre narkotikasaker de siste 22 årene, til tross for at skolene og lokalmiljøene roper etter hjelp fordi de ser en økt normalisering av narkotika i ungdomsmiljøene. Russen har også flere steder i landet ropt varsku om en urovekkende utvikling.

At rusavhengige skulle slippe straff for sin egen bruk var ikke kontroversielt, men Riksadvokatens føringer om at oppbevaring av 5 og 10 gram heroin ikke skal medføre straff er en gavepakke til selgere og vil forverre utviklingen ytterligere.

Det er ikke vanlig at tungt rusavhengige har slike mengder uten at deler av dette er ment for videresalg.

Veien videre

Riksadvokaten har skrevet en rekke skriv det siste året som til dels redegjør for gjeldende rett og til dels hvordan Riksadvokaten ønsker å endre narkotikaarbeidet i politiet. Flere av disse skrivene baserer seg tungt på forståelsen som lå til grunn i Solberg-regjeringens forkastede forslag til rusreform.

Dette er kanskje ikke så rart når sekretæren og lederen for rusreformutvalget har vært sentral i å utarbeide disse retningslinjene på vegne av Riksadvokatembetet.

Det er samtidig viktig å løfte frem at mange av de negative eksemplene vi nå ser ikke kan gjenfinnes i Riksadvokatens føringer eller brev. Frykt og forvirring gjør at politiets jurister tolker føringene mye strengere enn det Riksadvokaten har sagt, slik at det noen steder nå ikke gis beslutning om ransaking ved gjentatte observasjoner av salg.

Politiets arbeid med narkotika nedprioriteres i lokalmiljøene. Foreldre, skoler og andre som ber om hjelp fra politiet, blir stående alene. Utviklingen vi nå ser er noe politikerne må ta stilling til i arbeidet med forebyggings- og behandlingsreformen.

Hvordan skal politiet utøve sin rolle for å forebygge narkotikabruk og omsetning? Skal politiet ha tilgang til digital informasjon om dem som selger til våre unge? Går det an å bruke spyttprøver i stedet for urinprøver for å bevise rusbruk? Er det alltid uforholdsmessig å ransake bopel til en ansatt i Forsvaret eller hos småbarnsforeldre som er mistenkt for bruk eller besittelse av narkotika?

Slike spørsmål bør utredes i arbeidet med den kommende rusreformen slik at politiet tydelig kan få avklart sin rolle i vår felles bekjempelse av narkotika.