Ny POD-analyse? Hvorfor ikke et regelforenklingsprosjekt?

Helt siden Politidirektoratet (POD) ble opprettet for over 20 år siden har våre rikspolitikere vært uenige om hvordan POD best bør organiseres, styres og ledes. Uenigheten har dypest sett dreid seg om hvor inngripende statsrådens og departementets styring over POD bør være.

Nå ønsker den sittende regjering igjen å analysere direktoratet. Denne gangen er det byråkratiseringsfaren som lurer, og som har utløst politikernes særlige interesse for POD. En ny organisasjonsgjennomgang er derfor satt i gang. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har fått oppdraget.

Hva er galt med POD?

I et brev til politidistriktene i vår, beskrev POD behovet for å utarbeide en visjon for politiet. Et motiverende og samlende arbeid både for ledere og ansatte i etaten, skulle man tro. Mer motiverende antakelig, enn å bli utsatt for en kritisk, eksternt drevet organisasjonsgjennomgang, der det underliggende premisset for analysen er at arbeidet ditt har blitt for tungrodd og byråkratisk.

Visjonstanken møtte imidlertid sterk politisk motstand. Flere i Stortinget harselerte nærmest over ideen. Dermed ble POD-forslaget om å utarbeide en visjon for politiet lagt død.

I stedet gjennomføres nå en tradisjonell organisasjonsgjennomgang av POD. Den skal legge grunnlaget for hvilke grep politikerne må ta for å gjøre POD «bedre» enn direktoratet er i dag. I mandatet vektlegges organisering og oppgavestruktur som sentrale analyseområder.

Som en kuriositet er det fristende å minne om noe Senterpartiets Marit Arnstad ga uttrykk for til avisen Nasjonen om «POD-problemet» for et par års tid siden. Politietaten var å betrakte som en pyramide, sa hun. Tungt bemannet på bunnen og tynt på toppen. Nå har det blitt en pære full av nye mellomledere. En morsom metafor, som senere har blitt formulert av regjeringen i Hurdalsplattformen som et viktig avbyråkratiserings-prosjekt.

Hva bør så DFØ-analysen være konsentrert om?

• Den bør tydelig flagge hvilken oppgavefordeling DFØ selv mener det bør være, mellom departementet, direktoratet, Riksadvokaten, særorganer og politidistrikter, som vil gjøre POD bedre enn i dag.
• Den bør kartlegge hvordan den omfattende regelstyringen av POD virker inn på politiledelsens handlingsrom, og deres mulighet til å løse samfunnsoppdraget effektivt. DFØ må med andre ord ha kvalifiserte oppfatninger om hvilken type regelstyring som kan virke mindre byråkratiserende og mer funksjonell enn dagens.

Hvilken direktoratsform?

Hvilken direktoratsform så man for seg da POD ble etablert? Den organisasjonsformen som departementet i sin tid mente POD burde ha, inneholdt mange politiske og faglige dilemmaer. POD skulle ikke være for operativt, ikke for stort, ikke for selvdrevet, og – for all del – ikke organiseres slik at den politiske styringsretten ble svekket.

Hva svekkelse innebar var det imidlertid få som ønsket å si noe om. Politisk ledelse ønsket heller ikke den gang å si noe bestemt om hva årsaken kunne være til at det etablerte politiske og faglige ansvarsforholdet mellom statsråden, departementet, Riksadvokaten og politidistriktene ikke fungerte godt nok. Det politikere både fra venstre- og høyresiden imidlertid var skjønt enige om, var at tiden var overmoden, også i Norge, for å få et nytt direktorat – det vil si en ny, upolitisk (!) sentralledelse for politiet. Vel vitende om at man innførte et nytt ledd i politietatshierarkiet.

Et tillitsprosjekt?

Hva med et prosjekt for økt tillit, statsråd? Faren er åpenbart til stede for at en ny, tradisjonell organisasjonsgjennomgang av POD vil bære i seg et nytt Sisyfosarbeid. Det vil si at det kan risikere å føre POD tilbake til start – ja, kanskje til og med ende opp med å flytte saker og oppgaver fram og tilbake i organisasjonspyramiden.

For å unngå at så skjer, bør statsråden rette sin oppmerksomhet mot sin egen tillitsreform. Kanskje er det en god idé å la tillitsreformens prinsipper og ideer være førende for det forbedringsarbeidet man mener POD trenger å gjennomføre?

PF-leder Unn Alma Skatvold uttalte til Politiforum i forrige nummer blant annet, at «[h]åpet mitt er at vi gjennom en ordentlig evaluering og oppfølgingen av [DFØ-analysen], vil kunne styrke tilliten til POD igjen». Så enig så enig.

Hvis statsråden deler tillitssynspunktet; hvorfor ikke la både POD og eget departement delta i et relasjonsbyggingsprosjekt, med regjeringens egen tillitsreform som rettesnor? Gjerne med DFØ-analysen som en faglig katalysator. Er det en sannhet som både en statsråd, en politidirektør og en organisasjonskonsulent ikke bør glemme, er det den at tillit er en relasjon – den må med andre ord gå begge veier.

Ikke bedre av økt styring

Hvis DFØ-analysen skulle komme fram til at POD ikke fungerer godt nok, er det antakelig ikke en omorganisering som er løsningen. Min klare anbefaling vil da heller være å gripe fatt i det stadig mer omfattende og detaljorienterte regelstyrings-regimet som styrer politietaten. Operativ oppgaveløsning blir i økende grad erstattet av regelstyrt kontroll og rapportering.

Siden POD ble opprettet for over tjue år siden, har direktoratet nærmest blitt nedlesset med nye lover, regler, instrukser, direktiver, styringsdokumenter, stortingsdokumenter og andre politiske «styringssignaler» fra storting og regjering. Hvis dette er et politisk ønske, bør det i det minste erkjennes at regelstyring i seg selv er byråkratiserende.

Avslutningsvis må det være tillatt med enda en oppfordring til justis- og beredskapsministeren: Statsråden skal ha sagt at byråkratiseringen av POD «har gått for langt». Ja, statsråd, jeg er tilbøyelig til å dele din oppfatning. Men la meg likevel legge til: Det er den uhemmede regelstyringen, regelverkets eksponentielle vekst, og det stadig mer omfattende kontroll- og rapporteringskravet som følger i reglenes kjølvann, som er hovedårsaken til at POD byråkratiseres mer og mer.

En avbyråkratisering av POD skjer derfor ikke gjennom omorganisering eller flytting av oppgaver opp og ned i etatshierarkiet. Start heller opp med en visjon om å effektivisere etaten gjennom sanering og forenkling av saksbehandlingsregler, styringsdokumenter og andre politiske «styringssignaler» som POD i dag må forholde seg til.