Generalisten og spesialisten hånd i hånd

Det er debatt om norsk politiutdanning. Det er positivt. Oppgaveløsningen ut mot innbyggerne endrer seg stadig, og politiutdanningen må være i forkant.

Med ujevne mellomrom dukker det opp synspunkter om at generalistrollen er utdatert, nå senest i en kronikk av Arne Johannessen i Politiforum.

Hans innvending mot nåværende modell er at politiet kan gå glipp av kompetente søkere og ressurspersoner. Dette fordi rekrutteringen til politiutdanningen kan ekskludere de som først og fremst er interessert i spesialfunksjoner, som etterforskning eller forebygging.

Fysiske krav og nødvendig interesse for bredden i politiyrket kan stå i veien, ifølge Johannessen.

Nå vil vi minne om at politiutdanningen er i stadig endring. Nye emner og fag utvikles på bachelorstudiet, men basisen er den samme: Nyutdannet politi kan gå inn og bidra til å løse de fleste oppdrag hvor som helst i vårt langstrakte land.

Dette er bra for etaten, og viktigere: Det gjør at innbyggerne møter et politi med samme kompetanse over alt, det blir et trygt og gjenkjennelig politi.

Dette har vært – og er – en bærebjelke i politiutdanningen og i norsk politi.

Nye krav – økt kompetanse

Så er vi enige i at nye krav krever økt kompetanse. Og ytterligere spesialisering. Det er intet i veien for at en generalist kan bli en utmerket spesialist. Høgskolens videreutdanninger holder god kvalitet. Vi fortsetter med et løft for videreutdanning og masterstudium innen etterforskning, og har høye mål både når det gjelder omfang og kvalitet.

Så må jo ekstra kompetanse gi uttelling, når det gjelder lønn og oppgaver. Det er en sak for seg. Men det er en myte at politiet i Norge kun kan litt om alt, videreutdanninger pågår for fullt. Et økende antall politiutdannete tar, eller har tatt, masterutdanning.

Mange generalister er allerede kvalifiserte spesialister, eller er på vei til å bli det.

Politihøgskolen er enig i at det med fordel kan rekrutteres flere med en annen bakgrunn inn i politiet, på en rekke områder. Ingeniører, økonomer, kriminologer og biologer, for å nevne noen. Disse trenger ikke en fullskala grunnutdanning, men en innføring i politiyrket.

Vi har allerede utdanninger for noen grupper, men dette må utvikles videre til å omfatte enda flere. Så kan man bli tildelt den politimyndigheten som er nødvendig for å utføre oppgavene. Side om side med politiutdannet personell, og: Det er plass til ansatte med funksjonsnedsettelse i dette bildet.

Det kan rekrutteres særskilt, med tanke på spesialister. Det går på både evner og interesse. Her kan nok hele politiet – og Politihøgskolen - gjøre en enda bedre og tydeligere rekrutteringsjobb.

Bedre løp for flere

Norge har en politiutdanning som er anerkjent langt utenfor landets grenser. Det fører oss i feil retning å rokke ved denne, for tidlig spesialisering i grunnutdanningen er unødvendig. I andre kortere profesjonsutdanninger kommer også spesialiseringen først etter gjennomført bachelorutdanning.

La oss heller lage et enda bedre løp inn i politiet for de som vil bidra i politiets samfunnsoppdrag, uten å ta treårig politiutdanning.

Den samlede effekten av dette vil bli enda bedre, for alle.